Show simple item record

dc.contributor.authorSaksgård, Randi J.
dc.contributor.authorSchartau, Ann Kristin
dc.date.accessioned2017-08-01T06:38:09Z
dc.date.available2017-08-01T06:38:09Z
dc.date.created2017-02-21T12:51:33Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.isbn82-426-1731-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2449593
dc.description.abstractSaksgård, R. & Schartau, A. K. 2006. Kjemisk overvåking av norske vassdrag - Elveserien 2005. - NINA Rapport 176, 63 s. Kjemisk overvåking av 20 utvalgte lokaliteter i norske vassdrag er utført i 2005. Prøvetakingslokalitetene er fordelt over hele landet. Samtlige prøver ble analysert på turbiditet, farge, konduktivitet, pH, alkalitet, kalsium, magnesium, natrium, kalium, sulfat, klorid og silisium. På utvalgte stasjoner og tidspunkter gjennom året ble det også analysert på aluminiums-fraksjoner og nitrat. Syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ble beregnet der dette var mulig. Innholdet av totalt fosfor (Tot-P), totalt nitrogen (Tot-N) og totalt organisk karbon (TOC) har vært målt de to siste årene. Enkelte målinger fines også fra tidligere år. Vannkvaliteten i de undersøkte lokalitetene i 2005 var gjennomgående på samme nivå som påvist i siste halvdel av 1990-tallet. Sørlandsvassdragene Otra og Åna og Haugsdalselva på Vestlandet karakteriseres som sure med lave ionekonsentrasjoner. Målingene av pH, Ca og uorganisk monomert aluminium (UM-Al) samt beregnet ANC viser at vannkvaliteten kan utgjøre en betydelig stressfaktor for fisk og andre ferskvannsorganismer i disse tre vassdragene. Lokalitetene Rondvatn og Store Ula i Rondane viser også liknende vannkvalitet i store deler av året. Samtlige lokaliteter ligger innenfor områder som mottar langtransportert forurensning. I de siste årene har det imidlertid vært en trend mot reduserte sulfat-konsentrasjoner og økt pH og ANC i disse lokalitetene. Reduserte sulfatkonsentrasjoner gjennom 90-tallet er en generell trend for mange av vassdragene, også utenfor de mest forsuringstruede områdene. I enkelte vassdrag og spesielt i de mest forsuringsfølsomme områdene er det også en trend mot redusert innhold av kalsium. Dette kan forsinke den positive vannkjemiske utviklingen i forsurede vassdrag. Nitratkonsentrasjonen i de undersøkte vassdragene er generelt lave, og bare to av vassdragene viser en trend mot lavere konsentrasjoner. De andre vassdragene viser ingen endring eller en svak nedadgående trend mht. nitrat. To av vassdragene i Sør-Norge viser en trend med økt fargetall fra siste halvdel av 1980-tallet. De øvrige vassdragene viser ingen endring eller en svak negativ trend mht. farge. De fleste lokalitetene fra Trøndelag og nordover er i hovedsak karakterisert ved høyt innhold av kalsium, høy alkalitet og pH. Innholdet av natrium og klorid var høyest i lokaliteter nær kysten. Innholdet av næringssalter (Tot-P, Tot-N) viser at de fleste vassdragene er svært næringsfattige eller næringsfattige. Imsa og Alta har gjennomgående høyest innhold av Tot-P, men likevel innenfor det som betraktes som upåvirket av forurensninger. vassdrag, vannkjemi, forsuring, overvåking, langtidstrender, restituering, rivers, water chemistry, monitoring, acidification, long term changes, recoverynb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;176
dc.titleKjemisk overvåking av norske vassdrag. Elveserien 2005nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber63 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1452763
dc.relation.projectAndre: Direktoratet for naturforvaltningnb_NO
cristin.unitcode7511,3,0,0
cristin.unitcode7511,6,0,0
cristin.unitnameAvdeling for akvatisk økologi
cristin.unitnameOslo
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record