| dc.description.abstract | Ugedal, O., Saksgård, L.M., Næsje, T.F. & Thorstad, E.B. 2017. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2016. – NINA Kortrapport 74. 44 s.
Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok å utbygge elva for kraftproduksjon i 1978, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser er gjennomført for å dokumentere endringer i laksebestanden, finne årsaker til endringene og foreslå kompensasjonstiltak. Undersøkelsene skulle også danne grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for kraftverket, som ble vedtatt i 2010.
Undersøkelsene i 2016 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra foregående år, og besto av følgende deler: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster og skjellanalyser av voksen laks, 4) telling av gytegro-per, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt i Sautso om våren.
Basert på el-fiske i september og oktober 2016 ble ungfisktetthet, korrigert for ulike vannføringsforhold under el-fisket, beregnet til henholdsvis 25 og 40 laksunger per 100 m2 på hovedstasjonene i Tørmenen og Svartfossen i Sautso, hvor årsyngel ikke inkludert. Dette var lavere enn i 2015 for begge stasjonene. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet høyere i 2016 enn i 2015, med unntak av i Gargia.
Energiinnholdet til eldre laksunger (to- og tre-åringer) fra Tørmenen i Sautso var senvinteren 2016 lavere enn i 2012-2015. Energimessig sett synes den siste vinteren å ha vært mindre gunstig for laksunger på denne stasjonen enn de foregående vintrene.
Presmolt er de laksungene som sannsynligvis skal vandre ut i havet førstkommende vår. I Tørmenen i Sautso ble tettheten av presmolt laks (laksunger ≥ 12 cm) i slutten av mars 2016 beregnet til 5,5 individ per 100 m2, noe som var lavere enn i 2015.
Kraftreguleringen medførte en redusert tetthet av laksunger i Sautso, sannsynligvis av flere årsaker. En viktig årsak antas å være at reguleringen påvirker temperatur- og isforholdene. Et nytt tappemønster fra reguleringsmagasinet ble igangsatt fra 2002 og har medført økt islegging om vinteren nedstrøms kraftverksutløpet. Varigheten og omfanget av isdekket er fremdeles vesentlig mindre enn før regulering. Alderssammensetningen i ungfiskbestanden og tidligere merkeundersøkelser tyder på at det fortsatt er større dødelighet hos eldre laks-unger i Sautso enn i de midtre deler av elva. Smoltproduksjonen synes fortsatt redusert i Sautso, til tross for den økte isleggingen.
I 2016 ble det rapportert fanget 3010 laks med totalvekt 13 880 kg (inkludert laks som ble sluppet etter fangst), hvorav 1921 var smålaks (grilse < 4 kg) og 1089 storlaks (≥ 4 kg). Antallsmessig var 2016 et over middels år med hensyn til fangst av smålaks og under middels år med hensyn til fangst av storlaks hvis vi sammenlikner med hele perioden 1974-2016. Vektmessig var totalfangsten i 2016 noe under middels.
Praktisering av fang og slipp fiske ved at laksen settes ut i elva etter at de er fanget, har hatt et økende omfang siden 1995. I 2016 ble 333 storlaks og 256 smålaks sluppet ut etter fangst, noe som utgjorde 33 % av storlaksen og 13 % av smålaksen som ble fanget i 2016.
Gjennomsnittsvekt for storlaks fanget i 2016 var 9,5 kg og for smålaks 1,9 kg. For storlaks var gjennomsnittsvekta innenfor det som har vært vanlig de senere årene. Gjennomsnittsvekta for smålaks var av de laveste i perioden 1996-2016. I 2016 ble det fanget 11 laks som var 20 kg eller større.
I 2016 ble det analysert skjellprøver fra 897 laks fanget i sportsfisket, og av disse kunne sjøalderen bestemmes for 873 villaks. Av disse var 95 % førstegangsgytende laks hvorav 54% var én-sjø-vinter laks, 15 % to-sjø-vinter laks, 23 % tre-sjø-vinter laks og 3 % fire-sjø-vinter laks. Tjuefire individer (3 %) hadde med stor sikkerhet gytt tidligere, mens for 18 individer (2 %) var det vanskelig å avgjøre om fisken hadde gytt tidligere eller ikke.
I Sautso har det vært en negativ utvikling i fangstene av laks etter kraftutbyggingen. Fangsten av storlaks i Sautso ble redusert i perioden 1980-2016. I de andre sonene var det enten ingen endringer i fangsten av storlaks, eller en økning (Raipas). Når det gjelder smålaks, var det ingen endring i fangstene i Sautso i perioden 1980-2016. Dette er imidlertid den eneste sonen hvor fangstene av smålaks ikke har økt, slik at i forhold til de andre sonene har det vært en negativ utvikling også i smålaksfangstene i Sautso.
Antall gytegroper registrert i 2016 var 3435. Dette var om lag 620 flere gytegroper enn i 2015. Det var en økning i Sandia, Vina, Jøra og Raipas sammenliknet med 2015, men en nedgang i Sautso.
I Sautso ble det registrert 267 gytegroper i 2016. Dette var 120 færre enn i 2015. Antallet gytegroper i Sautso har økt vesentlig siden 1996-1997, med toppår i 2002 (434 gytegroper) og 2006 (397 gytegroper). Verken utviklingen i andel gytegroper eller fangster av laks i Sautso tyder på at laksebestanden i Sautso har økt relativt til laksebestanden i resten av elva de siste 16 årene. | nb_NO |
