Show simple item record

dc.contributor.authorBevanger, Kjetil Modolv
dc.contributor.authorJordhøy, Per
dc.contributor.authorReimers, Eigil
dc.contributor.authorStrand, Olav
dc.coverage.spatialAursjøen, Lesja, Opplandnb_NO
dc.date.accessioned2017-06-28T08:39:27Z
dc.date.available2017-06-28T08:39:27Z
dc.date.created2017-03-07T12:46:37Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.isbn978-82-426-1828-3
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2447120
dc.description.abstractBevanger, K., Jordhøy, P., Reimers, E. & Strand, O. 2007. Reetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner. Et kunnskapsgrunnlag. - NINA Rapport 266. 58 s. Statkraft Energi A/S har på bakgrunn av innspill i tilknyting til revisjonsdokumentet vedrørende Aurautbyggingen, initiert et utredningsarbeid som skal klarlegge forutsetningene for konkrete viltfremmende tiltak i form av en terskel ved Gåsbuosen i Aursjømagasinet for å bedre mulighetene for utveksling av dyr mellom nord og sør (Øst- og Vestområdet). Rapporten gjør rede for - på bakgrunn av historisk og nåtidig kunnskap - hvordan reinen benytter Snøhettaområdet i tid og rom. Endringer av villreintrekket mellom Øst- og Vestområdet i Snøhetta antas særlig å ha bakgrunn i etablering av barrierer samt store fluktuasjoner i antall rein. I løpet av de siste 50 årene har det også skjedd betydelige endringer i menneskelig påvirkning av Snøhettaområdet. Årsakene til at reinen har redusert bruken av enkelte områder og at noen gamle trekkpassasjer har gått ut av bruk er derfor flere, og mulig samvirkende faktorer. Ved å bygge kunstige, smale landtunger (terskelarmer) fra hver side ved Gåsbuosen, vil det kunne motivere for ny trekktradisjon på sikt. En optimal løsning vil være å binde sammen de to terskelarmene med en overgang som ligger over HRV (856 moh.). En slik løsning antas å gi størst insitament for dyrene til å trekke over dalføret også om høsten når bukkene farter mye under brunsten og under høst-trekket for øvrig. Under vårtrekket er magasinet sjelden fullt og med tanke på tilrettelegging kun for denne perioden (trekk vår og forsommer), vil det være kanskje være tilstrekkelig med ters-kelarmer som ligger under HRV, f.eks. på 853 moh. På bakgrunn av foreløpige beregninger vil små justeringer av terskelens beliggenhet, bredde og høyde kunne gi store utslag i forhold til massebehov det er snakk om. Ved å ta utgangspunkt i en terskel der toppen ligger over HRV indikerer svært foreløpige beregninger et massebehov på nordsiden som ligger i størrelsesorden 75 000 m3 og på sørsiden 100 000-125 000 m3. Totalt kostnadsoverslag for 200 000 m3 blir 20-30 mill. kr avhengig av om massene hentes lokalt eller tas fra steinbrudd. Et alternaiv med terskel på 853 moh. vil ha et massebehov i størrelsesorden 30 000- 35 000 m3, noe som reduserer kostnadene til 4-6 mill. kr. Ut fra en generell betraktning synes det ikke å være spesielle forhold som tilsier at prosjektet rent teknisk ikke vil være gjennomførbart. Når effektene av en eventuell terskel i forhold til rein skal evalueres, er det viktig samtidig å se på effekter av andre forstyrrende elementer. Disse ”andre forstyrrende elementene” kan ha avgjørende be-tydning for hvilken barrierereduserende effekt det eventuelt kan være å bygge en terskel. En hovedkonklusjon er at den potensielle barrierereduserende effekten av en terskel ved Gåsbuo-sen for villrein er noe usikker, og at den vil være avhengig av flere faktorer og at det samtidig må tas i bruk andre reguleringsverktøy som kontrollerer øvrige aktiviteter som kan skape unnvikelseseffekter hos reinen. Det finnes generelt lite kunnskap om i hvilken utstrekning det er mulig å reetablere gamle villreintrekk som har gått ut av bruk som følge av naturinngrep eller menneskelig forstyrrelse, og få studier har analysert effekter på reinbestander både før, under og etter naturinngrep. Det foreslås derfor at det settes i gang et større, integrert undersøkelsesopplegg der flere aktører bidrar med finansiering for å fremskaffe data om reinens bevegelsesmønster både i tilknytning til Aursjøen og andre deler av Snøhettaområdet. Ut fra en kost/nytte-betraktning vil det være langt mer lønnsomt enn et prosjekt som isolert ser på Aursjøområdet. Ettersom effekter av en eventuell terskeletablering også må fanges opp, betyr det at et slikt prosjekt bør ha en tidshorisont på minimum 6 år. villrein, Aursjøen, Lesja, Oppland, restaurering av trekk reindeer, Aursjøen, Lesja, Oppland, migratory corridor, restaurationnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;266
dc.titleReetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner. Et kunnskapsgrunnlagnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber58 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1456265
dc.relation.projectAndre: Statkraft Energi A/Snb_NO
cristin.unitcode7511,2,0,0
cristin.unitnameAvdeling for terrestrisk økologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record