| dc.description.abstract | Bergan, M. A. & Aanes, K. J. 2017. Resipientovervåking av Ranaelva. Undersøkelser av bunndyr, vannkvalitet og ungfisktellinger i 2012 og 2016 i forbindelse med utslipp fra Rana Gruber AS - NINA Rapport 1318. 77 s.
Bakgrunnen for undersøkelsen er krav Rana Gruber AS har i henhold til lov om forurensning. Målsetningen er å få oppdatert kunnskap om konsentrasjoner og mulige miljøeffekter i Ranaelva knyttet til avrenning fra bedriftens gruveområde i Dunderlandsdalen. I denne undersøkelsen er den øvre delen av Ranaelva ned til Storforshei undersøkt.
Ranaelva har et nedbørsfelt på 3790 km2, og er karakterisert som en kald og næringsfattig elv. Området har til dels kraftige og intense nedbørs-perioder som gir store vannføringsendringer i vassdraget. Vassdraget er i dag lakseførende opp til Reinforsen, en strekning på ca. 12,5 km fra elvemunningen. Det eksisterer i dag fisketrapper for passasje forbi de to fossene Reinforsen og Kobbforsen. Trappen i Reinforsen ble imidlertid stengt i 1985 for å hindre at lakseparasitten Gyrodactylus salaris skal spre seg videre i vassdraget. Det er forsøkt å fjerne parasitten med rotenon flere ganger, men behandlingene har vært mislykket. Ny behandling ble gjennomført i 2015. Av andre påvirkninger som vil kunne ha betydning for vannforekomstens økologiske og/eller fysisk-kjemiske tilstand, er reguleringer for produksjon av vannkraft. Ranaelva og flere av dens tilløpselver er sterkt regulert, og det er fem kraftverk som påvirker vassdragets hydrologi. Påvirkning fra landbruk og bosetting/urbanisering anses som liten, og en vesentlig del av nedbørfeltet framstår som lite berørt både av boligutbygging og oppdyrking. Fra nærliggende landbruksområder og bebyggelse langs vassdraget kan avrenning tilføre vassdraget næringssalter og belaste vassdraget med organisk materiale og fekale bakterier. Dette kan ha effekter på vannkvaliteten, særlig i perioder med lav vannføring.
Analyseresultatene fra vannprøvene i Ranaelva viste en vanntype som var moderat kalkrik og klar (elvetype 18). pH var over pH 7,5 og konduktiviteten var relativt lik på stasjonene i vassdraget, med en midlere verdi mellom 4,1 til 5,1 mS/m. Drensvannet fra gruveområdet hadde en midlere pH og konduktivitet på henholdsvis 8,4 og 35,6 mS/m. Konsentrasjonene av organisk innhold var lave i Ranaelva (TOC = 0,50 og 0,55 mg C/l). I avløpsvannet fra gruveområdet var midlere konsentrasjon 0,52 mg C/l, og bidrar ikke til noen organisk belastning av vassdraget. Kalsiumverdiene er relativt høye og typifiserer lokalitetene i elven som moderat kalkrike. Midlere verdi for avløpsvannet er høyt (54,7 mg Ca/l), men vannføringen i vannforekomsten (resipienten) er for stor til å endre vannkvaliteten merkbart nedstrøms. Målingene av fosfor og nitrogen gir oss informasjon næringsaltnivåene i vannforekomsten, og nitrogen sier også noe om påvirkning fra bruk av nitrogenholdig sprengstoff i gruveområdet. I avrenningsvannet fra gruveområdet var maksimum på 10,6 mg Tot-N/l og tilsvarende 0,28 mg i resipienten like nedstrøms samløpet. Vurdert ut fra vannforskriftens klassifiseringssystem gir alle målingene i Ranaelva en svært god tilstand i 2015 og 2016 for fosfor og nitrogen. Ammonium (NH4-N) ble ikke overvåket i denne undersøkelsen, men kan være et forurensingsproblem i resipienter med denne type avrenning, ved at noe ammonium (ved høy pH) kan gå over til ammoniakk. Selv om det ble registrert forhøyde nivåer av Tot-N er de i denne sammenhengen relativt lave. Slik vi vurderer det vil potensielle ammoniakk-konsentrasjoner ute i resipienten ikke kunne gi større negative effekter. Analysene av vann-regionspesifikke stoffer (As, Cu, Cr og Zn) og EUs prioriterte miljøgifter (Cd, Pb og Ni) ble utført på ufiltrerte prøver. Resultatene viste at ingen av metallene som ble overvåket hadde konsentrasjoner som overskred de respektive grensverdiene (EQS). Dette var også tilfelle for drens-vannet fra gruveområdet i Dunderlandsdalen. Analyseresultatene for jern og mangan ble vurdert ut fra eksisterende klassegrenser. Dette ga svært god tilstand på alle stasjonene i Ranaelva, mens drensvannet fra gruveområdet får svært dårlig tilstand, på grunn av høyt innhold av jern og mangan. Suspendert tørrstoff (STS) er en viktig parameter for å kunne dokumentere påvirkningen fra gruveområdet på vannforekomsten. Avrenning og utvasking av partikulært materiale varierer mye og er i stor grad styrt av nedbør- og temperaturforhold. Maksimum verdi for STS i drensvannet ble registrert i juni 2016, med et innhold på 140 mg/l. Midlere verdi for undersøkelsesperioden var 70,9 mg/l. Responsen i Ranaelva er ikke merkbar i vannprøvene, der midlere verdi var under 1,5 mg/l, noe som gir meget god tilstand med hensyn til innhold av STS.
Partikkeltransporten i et vassdrag er dels naturlige og dels knyttet til menneskeskapte aktiviteter i nedbørfeltet. Avrenning fra gruveaktiviteter er et eksempel på sistnevnte i Ranaelva. Det er stor forskjell i tilførselen gjennom året. I vassdraget vil det partikulære materialet, avhengig av størrelse/ vekt og vannføringsforhold, transporteres nedover i vassdraget, i ulik avstand fra utslippspunktet, før det sedimenterer. I perioder med økende vannføring vil noe av det sedimenterte finstoffet igjen komme opp i vannfasen (resuspensjon) og bli registrert i vannprøvene våre, i tillegg til den øvrige sediment-transporten. Særlig under vårflommen vil store deler av tidligere sedimentert materiale gjennom vinterhalvåret, bli vasket ut fra elvebunnen og transportert nedover vassdraget. I kortere perioder kan partikkeltransporten da være svært høy, mens den i andre deler av året er nær null. I et program for å overvåke vannkvaliteten i en stor elv kan det være vanskelig i å fange opp disse enkeltepisodene.
De biologiske undersøkelsene som ble gjennomført i 2012 og 2016 viser at utslippet fra Rana Gruber har effekter på vannforekomsten nedstrøms utslippspunktet. Påvirkningen er knyttet til en fysisk-mekanisk nedslamming og en gjenklogging av bunnsubstratet. Dette reduserer habitatkvaliteten for både bunndyr og ungfisk av ørret/røye. Gifteffekter knyttet til vannkvalitet, partikkelform eller andre forhold ved utslippet er ikke registrert i de biologiske dataene fra resipienten. Utslippet fra Rana Gruber AS fører til at økologisk tilstand med bunndyr som kvalitetselement reduseres fra «Svært god» ovenfor utslippspunktet, til «God» på stasjoner nedstrøms utslippet. I perioder kan tilstanden reduseres til «Moderat» økologisk tilstand på enkeltstasjoner inntil 3 kilometer nedstrøms utslippspunktet. Samtidig vises en reduksjon i bunndyrfaunaens strukturelle og funksjonelle sammensetning, biologisk mangfold og total bunndyrproduksjon. Ranaelva har en stor, men varierende, resipientkapasitet. Utstrekningen av de negative effektene varierer med vannføring, utslippsforhold, tid på året og drift i gruvene. Ungfisktellingene i 2012 viste at Ranaelva har en middels til lav, selvrekrutterende bestand av elvestasjonær ørret, med noe innslag av røye. Undersøkelsene viser at ungfisk i flere årsklasser oppholder seg i selve utslippsområdet, men med lav forekomst. Tetthetene på stasjoner nærmest utslippet er vesentlig lavere enn på referansestasjoner ovenfor utslippet og/eller stasjoner langt nede i vassdraget. Videre er lengde-/alderssammensetningen ved ungfiskbestanden på stasjonær nærmest utslippet noe ubalansert. Strandnære ungfisktellinger med bærbart elfiskeutstyr på et fåtall stasjoner er en usikker metode for denne typen resipientundersøkelser i store vassdrag. Datagrunnlaget for ungfisk, både før og nå, er for dessuten lite til å konkludere med sikkerhet, eller for å foreta en konkret kvantifisering av effekten som gruveutslippet har på fiskebestandene.
Flere tiltak og store investeringer er blitt gjennomført av Rana Gruber AS siden 2012 for å begrense avrenning av uorganisk partikulært materiale fra gruveområdet til Ranaelva og for å møte krav i nye utslippstillatelse. Samtidig har økning i produksjonen under jord gitt en vekst i andel finstoff i avrenningsvannet. Det må jobbes videre med løsninger som både går på å redusere «produksjonen» av finpartikulært materiale, og en bør se på hvordan disse kan hentes ut av bruddet i tørr tilstand. Parallelt bør det arbeides videre med innretninger som reduserer transporten av suspendert stoff med vannet ut av bruddet. | nb_NO |
