| dc.description.abstract | Sundt-Hansen, L. E., Berg, O.K., Bremset, G., Davidsen, J.G., Heggberget, T.G., Hellen, B.A., Kambestad, M., Museth, J., Rønning, L. & Sægrov, H. 2017. Fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen. Årsrapport for 2016. – NINA Rapport 1298, 46 sider.
I 2016 ble det gjennomført ulike fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen på strekningen mellom Namsskogan sentrum og Åsmulfossen, samt garnfiske i terskelbassenget oppstrøms Namsskogan sentrum, samt i hølen ved Bjørnstadfossen. Undersøkelsene har hovedfokus på bestandene av småblank og er en videreføring av et undersøkelsesprogram som ble startet opp i 2014. Undersøkelsene utføres i samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Rådgivende Biologer AS, og er knyttet til reguleringene i Øvre Namsen på oppdrag for NTE Energi AS.
Undersøkelsene i 2016 ble gjennomført i Øvre Namsen og Tunnsjøelva og omfattet garnfiske, ørekytundersøkelser, elektrisk båtfiske og strandnært elektrisk fiske, undervannsobservasjoner og merkestudier. Garnfiske i området ved Bjørnstadhølen i august 2016 tyder på en klar nedgang i mengde småblank sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i 1984 og 2006. Til tross for større innsats i form av antall garnnetter, ble det fanget betydelig færre småblank i 2016 enn i 1984 og 2006. Mens aurefangsten har økt gjennom perioden 1984-2016, har relativt innslag av småblank blitt redusert fra 59 % i 1984 til 41 % i 2006 og ned til 28 % i 2016. Området ved Bjørnstad er eneste del av Øvre Namsen som har blitt undersøkt over en lengre periode (1978-2016), og er derfor spesielt verdifull som overvåkingslokalitet og langtidsserie for småblank.
Undersøkelser i Tunnsjøelva og tilgrensende områder i Namsen viser at ørekyt har etablert tette bestander i nedre deler av Tunnsjøelva. Resultatene fra teinefiske, rusefiske og elektrisk båtfiske viser at det er svært lite habitatoverlapp mellom ørekyt og småblank, noe som tilsier at det negative potensialet av introduksjon av ørekyt er noe mindre enn fryktet. Imidlertid kan det være mer indirekte påvirkninger fra ørekyt på småblank som ikke er avdekket av ørekyt undersøkelsene som ble gjennomført i 2016. Eksempelvis kan det være en viss næringsoverlapp mellom de to artene, selv om de ikke har de samme preferanser for leveområder innenfor elva.
For registrering av forekomst av småblank har drivtelling om natten vist seg å fungere svært godt. Likedan har strandnært elektrisk fiske i september gitt gode fangster, i motsetning til strandnært elektrisk fiske og elektrisk båtfiske i august. På bakgrunn av oppnådde erfaringer vil drivtelling om natten og strandnært elektrisk fiske i september inngå som sentrale elementer i undersøkelsene som gjennomføres i 2017-2018. Det er viktig å se elektrisk båtfiske, strandnært elektrisk fiske og drivtelling i sammenheng, siden anvendbarheten til de enkelte metodene trolig vil variere med ulike hydrologiske forhold i Namsen.
De foreløpige resultatene viser at det er store forskjeller i forekomst av småblank i de ulike delene av Namsen oppstrøms Åsmulfossen. Undersøkelsene viser at det er en relativt stor forekomst av småblank i nærområdene til Mellingselva, Frøyningselva og Flåttådalselva. I området oppstrøms samløpet med Mellingselva ble det funnet svært lite småblank, og det er også tynne bestander av småblank i terskelbassengene ved Namsskogan sentrum, Kjellmyrfossen og Bjørhusdal, samt i det oppdemte området oppstrøms Åsmulfossen. I området mellom Fossheim og Lindsetmobrua er det imidlertid flere rasktflytende elvestrekninger som har god forekomst av småblank. Det har blitt registrert høye tettheter av småblank i elvegjelet oppstrøms Brekkvasselva, i det lange strykpartiet ved Breifossmoen og på elvestrekningen like oppstrøms Lindsetmobrua.
Gytemodne hanner og hunner av småblank ble fanget under strandnært elektrisk fiske fram til slutten av oktober, men det er ikke funnet gytemodne individer senere på høsten. Allerede i midten av august har enkelte individer av større småblank vist klare sekundære kjønnskarakterer som utkrenget gattparti hos hunnfisk. Foreløpige resultater fra merkestudier viser økt aktivitet i siste halvdel av oktober, noe som tyder på at det er gyteaktivitet hos småblank i denne perioden av høsten. Det gjenstår en del analysearbeid før det kan trekkes sikrere konklusjoner med hensyn til gytetidspunkt.
For første gang har det blitt identifisert hybridisering mellom relikt og anadrom laks i Namsen. Slik hybridisering har blitt muliggjort på grunn av bygging av fisketrapper i vassdraget. Videre er det dokumentert at småblank fortsatt finnes i området mellom Nedre Fiskumfossen og Aunfossen, selv om det har vært betydelig oppgang av sjøvandrende laks siden 1990-tallet. Det er ikke mulig å fastslå om det fangete eksemplaret av småblank har opphav fra dette området eller kommer fra områdene oppstrøms Aunfossen. Imidlertid er det langt flere observasjoner av laksehybrider enn småblank med rent opphav. Dette tyder på at bestanden av småblank i hybridsonen har blitt redusert. | nb_NO |
