| dc.description.abstract | Veterinærinstituttet (VI) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Statkraft Energi AS et felles ansvar for evaluering av tiltak som utføres i Vefsna, i forbindelse med reetab-lering av fiskebestandene av laks og sjøaure, etter bekjempelsestiltak for å fjerne parasitten Gy-rodactylus salaris fra vassdraget. Oppdraget har en varighet på fem år (2014-2018), og dette er den tredje årsrapporten fra prosjektet. Arbeidet omfatter: 1) analyse av rognutlegging inkludert kartlegging av overlevelse av utlagt rogn, 2) ungfiskundersøkelser på utvalgte stasjoner i vass-draget, 3) registrering og analyse av livshistorieparametere på tilbakevandrende voksen laks, og 4) gytefiskregistreringer.
Det ble utført kvantitativt elektrisk fiske av ungfisk på ni stasjoner i Vefsna nedstrøms Laksforsen i august 2016. Tettheten av både laks og aure var betydelig lavere enn på 1970-tallet, før Gyro-dactylus salaris ble påvist i vassdraget. Imidlertid har vekst hos ungfisk i undersøkelsesperioden 2014-2016 vært bedre enn på 1970-tallet. Begge disse faktorene viser at vassdraget foreløpig ikke er fullrekruttert, og at det er plass for betydelig flere fisk i elva.
Utsatt fisk i Vefsna er merket med et fargestoff på øyerognstadiet. Dette gjør det mulig å spore merking på senere livsstadier, og skille utsatt og naturlig produsert fisk. Otolittanalyser viste at andel utsatt laks blant årsyngel var 25 %, noe som var en nedgang fra 58 % i 2015. Dette tyder på at det er økt naturlig gyting i vassdraget. Andel merket fisk blant ettårs laksunger var 34 %, som var en betydelig økning fra 2015 (14 %). Hos toårs laksunger var merkeandelen 24 % i 2015 og 26 % i 2016. Samlet innslag av merket ungfisk var 28 % i 2016, mot et innslag på 48 % i 2015. Det er vanskelig i sammenligne merkeresultatene mellom år siden utsettingsområder og alder på utsatt fisk har variert. En viss andel av umerket ungfisk i elva kan være avkom fra utsatt fisk, når en ser på merkeandelene hos voksen fisk som er fanget i Vefsna de siste årene.
Laksens tilvekst i sjøen var bedre for naturlig produsert enn for utsatt fisk, men likevel dårligere enn på 1970-tallet. Otolittanalyser og skjellanalyser av 69 voksne laks fanget i Vefsna i 2016 viste at mellom 72 og 79 % var utsatt fisk fra genbanken. Det er voksen fisk med alder på tre år (smoltalder på ett år og sjøalder på to år eller smoltalder på to år og sjøalder på ett år) som dominerer i materialet. Av disse stammer 70,6 % fra genbanken på Bjerka.
I oktober 2016 ble det registrert 3 819 voksne lakser og 7 040 voksne sjøaurer på elvestrek-ningen mellom Laksforsen og Forsjordforsen. Dette tilsvarer om lag 294 laks og 542 sjøaure per kilometer elvestrekning. De største mengdene gytefisk ble registrert i de to øverste vassdrags-avsnittene, og spesielt stor forekomst av laks ble registrert i vassdragsavsnittet mellom Laksfor-sen og Nedre Laksforsen (52 % av alle observasjoner). Selv om det ble undersøkt en kortere elvestrekning sammenlignet med de to foregående år, ble det registrert tre ganger så mye laks og fire ganger så mye sjøaure sammenlignet med høsten 2015. Det er grunn til å anta at det blir ytterligere økning i gytebestanden i kommende år.
Basert på gytefiskundersøkelsene var det trolig i størrelsesorden 7 000 kilo hunnlaks i Vefsna høsten 2016. Gytebestandsmålet for laks i vassdraget ble med overveiende sannsynlighet opp-nådd på naturlig lakseførende strekning opp til Laksforsen. Sannsynligvis var mengden deponert lakserogn vesentlig over det foreslåtte gytebestandsmålet på om lag ni millioner rognkorn. | nb_NO |
