Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Goahteluoppal, Vest-Finnmark. Endringer fra 2006 til 2016

Abstract

Hofgaard, A. og Myklebost, H.E. 2017. Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Goahteluoppal, Vest-Finnmark. Endringer fra 2006 til 2016. – NINA Rapport 1353. 48 s. Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning (nåværende Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet er designet for å spore endringer i klimasensitive økosystemer og omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres resultater fra gjenanalyser i Goahteluoppal i Vest-Finnmark, ti år etter førstegangsundersøkelser i 2006. Dokumenterte endringer baseres på overvåkingsdata fra 2006, 2011 og 2016, og flybilder fra perioden 1958 til 2012. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Goahteluoppal, og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, teledybde og vegetasjonsfordeling). I vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endring av palsmyrer i tid og rom. Goahteluoppal er et ca. 15 km2 stort myrområde med palsformasjoner i store deler av området. Tre delområder innen området er brukt i overvåkingsstudiet. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert langs syv permanente analyselinjer i 2006 og 2011, med hensyn til palsstørrelse, teledybde og vegetasjon. I 2016 ble kun tre av linjene analysert grunnet høy vannstand på myrene. Registreringene danner grunnlaget for analyser av endringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (10 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (8 variabler), busksjikt (3 variabler), teledybde og palshøyde. Overvåkingen av palsmyrområdene i Goahteluoppal viser raske endringer i permafrostens utbredelse, men studiene viser også at det er betydelig treghet i palsmyrenes respons på endret klima. Flybilder fra 1958 viser omfattende utbredelse av store palser, men også tegn på allerede da pågående palsreduksjon som følge av klimaoppvarmning før 1950-tallet. En del av palsene fra 1958 eksisterer fortsatt, men størrelsen av palsene er betydelig redusert. Linjeanalyser innen mindre våte myrområder viser relativt langsom reduksjon i eldre velutviklede palsers størrelse og telens utbredelse i perioden 2006 til 2016. Det ble ikke registrert noen nye palsformasjoner. Registreringer fra helikopter viste imidlertid en relativt omfattende reduksjon i dominerende palsformasjoner innen områdets våtere partier hvor linjeanalyser ikke er mulig. Tilbakegangen i dominerende palsformasjoner skyldes først og fremst endringer i regionens klima over lang tid, men registrert variasjonen mellom år langs linjene skyldes også ulike værforhold mellom analyseårene. Ulike værforhold mellom år er i tillegg avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. I tørrere deler av Goahteluoppal, som domineres av store palser, og der tilfeldig økning av permafrost motvirker den generelle tilbakegangen, vil palsmyrbiotopen sannsynligvis finnes i mange tiår fremover. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell generell endring av telenivå og vegetasjon på palsene, noe som vil kunne endre hastigheten til prosessen betraktelig. Buskdominerte områder har økt på palsene fra 2006 til 2016, samtidig som lavdekket er redusert. Dette er vegetasjonsforhold som er ugunstige for langsiktig overlevelse av eldre palser fordi høyere og mindre lysreflekterende vegetasjon har negativ påvirkning på telenivået. Neste analyse av området er planlagt i 2021.

Hofgaard, A. and Myklebost, H.E. 2017. Monitoring of palsa peatlands. Second re-analysis at Goahteluoppal, Vest-Finnmark. Changes from 2006 to 2016. – NINA Report 1353. 48 pp. The monitoring of palsa peatlands is a national monitoring project which was started in 2004 by the Norwegian Directorate for Nature Management (current Norwegian Environment Agency). The project is designed to reveal changes in climate-sensitive ecosystems, and includes six selected monitoring areas from Finnmark in the north of Norway to the Dovre region in the south. This report presents the results from reanalyses ten years after the initial investigations in 2006 at Goahteluoppal, Vest-Finnmark. Documented changes are based on data from 2006, reanalyses in 2011 and 2016, and air photos from the period 1958 to 2012. The report also presents a short background to the need for palsa peatland monitoring, climate data relevant to the Goahteluoppal area, and monitoring methods (analyses of palsa formations, distribution of land cover types, ground frost and vegetation). Details for climatic requirements and spatiotemporal changes of palsa peatlands are given in an appendix. Goahteluoppal is a ca. 15 km2 peatland area with palsas over large parts of the area. Three sub-areas are used in the monitoring study. Palsa formations, thermokarst ponds and erosion areas were analysed along seven permanent sampling lines in 2006 and 2011 with respect to palsa size, thaw depth and vegetation. In 2016 only three of the lines were analysed due to high water levels on the mires. The line-recordings form together with photos along the lines and of selected palsa formations, the basis for analyses of temporal and spatial changes. Results from the line-analyses are presented in tables and figures visualising small scale distribution of land cover types (10 variables), bottom layer (6 variables), field layer (8 variables), shrub layer (3 variables), thaw depth, and palsa height above surrounding mire areas. The monitoring of palsa peatlands at Goahteluoppal shows both rapid changes in the permafrost distribution, but also considerable inertia in palsa peatland response to climate changes. Air photos from 1958 show widespread distribution of large palsas, but also signs of decaying palsas as a result of climate warming before the 1950s. Some of the palsas present in 1958 still exist, but their size is markedly reduced. Line-analyses in less wet mire areas show a relatively slow decrease in both the size of old well-developed palsas and in permafrost distribution in the period 2006 to 2016. No new palsa formations were recorded. However, recordings from helicopter showed relatively extensive reduction of dominating palsas in the wetter sections of the area, where line analyses are not possible. The decline in old dominating palsa formations is primarily related to long-term regional climate changes, but recorded variation among years is also related to different weather conditions between individual sample years. Weather differences between years are, in addition, vital to the rate and trend in the long-term development. In less wet parts of Goahteluoppal, which are dominated of large palsas, and where occasional formation of new permafrost counteracts the dominating recession process, the palsa biotope will most likely remain for many decades. However, this assessment does not take into account a possible general change of thaw depth and vegetation structure of palsas, which could significantly change the speed of the process. Shrub dominated areas on the palsas has increased during the 2006-2016 period, while the lichen cover is reduced. These are vegetation conditions that are unfavourable for long-term survival of old palsas because taller and less light reflecting vegetation has a negative impact on ground frost depth. The next analysis of the area is scheduled to 2021.