Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2006

Abstract

Lorentsen, S.-H. 2006. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2006. - NINA Rapport 203. 53 s. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl fikk sin spede begynnelse i 1976. De første årene dekket programmet bare overvintrende sjøfugl. Fra 1988 ble det utvidet til også å omfatte hekkende sjøfugl og denne delen av programmet har nå pågått i 19 feltsesonger. Foreliggende årsrapport er den attende i rekken fra hekkedelen, og presenterer resultatene pr. hekkesesongen 2006. For en rekke arter ble dataseriene etablert lenge før 1988, og en har nå en rimelig god oversikt over bestandsutviklingen for noen av de utvalgte sjøfuglartene. Med implementeringen av SEAPOP for området Lofoten-Barentshavet fra 2005-sesongen har en fått en utvidet overvåking som også inkluderer voksenoverlevelse, reproduksjon og næring på utvalgte nøkkellokaliteter. Dette vil gjøre oss i stand til å bedre kunne forstå hva som ligger bak de trendene som observeres. Det er viktig at SEAPOP også implementeres for resten av norskekysten så snart som mulig i tråd med de faglige føringer som ligger til grunn for programmet. Overvåkingen av bestandsutvikling er basert på internasjonalt anbefalt metodikk. Resultatene er viktige både for en helhetlig forvaltning av våre sjøfuglbestander og for norsk og internasjonal sjøfuglforskning. Resultatene fra 2006 indikerer en god sesong for mange arter på kyststrekningen fra Midt- Norge til Lofoten/Vesterålen, men noe dårligere sesong videre nordover og for kystområdene som grenser til Nordsjøen (Vestlandskysten fra Lindesnes og nordover). Storskarvbestanden fra Midt-Norge til Lofoten er nå relativt stor og de overvåkede toppskarvkoloniene (med unntak av Runde) inneholdt rekordhøye antall av hekkende par. Resultatene fra 2006 viser imidlertid også at tilstanden fremdeles er svært kritisk for enkelte bestander, spesielt for den nordnorske lomvibestanden. Den nordnorske underarten av sildemåke Larus fuscus fuscus ser ut til å være på framgang i enkelte kolonier, men det er fremdeles en svært usikker status for bestanden som helhet. Den store tilbakegangen for krykkjebestanden fortsetter. Disse bestandene bør nå vies spesiell oppmerksomhet med målrettet innsats for å avdekke de viktigste årsakene til den negative utviklingen. Spesiell oppmerksomhet bør også vies sjøfuglbestandene som hekker fra Lindesnes og nordover langs Vestlandskysten, dvs. kystområdene som grenser til Nordsjøen. overvåking, sjøfugl, bestandsutvikling, Norge, monitoring, seabirds, population development, Norway

Lorentsen, S.-H. 2006. The national monitoring programme for seabirds. Results up to and including the 2006 breeding season. - NINA Rapport 203. 53 pp. The national monitoring programme for seabirds began in 1976, but not until 1988 was the regular monitoring of breeding seabird populations included, and this has now lasted for 19 field seasons. This is the eighteenth annual report from the monitoring of breeding seabird populations, presenting the results up to and including 2006. Due to longer data series, we now have a reasonable insight into the population development of a number of species. With the implementation of the SEAPOP-programme in the Lofoten-Barents Sea area in 2005, monitoring of adult survival, reproduction and chick diet have now been integrated at selected key sites. This will enable us to understand better the causes of any trends observed. It is recommended that the SEAPOP programme should also be implemented for the remaining part of the Norwegian coast. For some species it is also necessary to extend the monitoring of breeding numbers to more sites to improve geographic representation. Monitoring is based on internationally recommended methods. The results represent an important basis for the management of Norwegian seabirds as well as for national and international research. The results from 2006 indicates a fairly good breeding season for many of the seabird species breeding along the coast from Central Norway up to the Lofoten/Vesterålen area, but poorer breeding conditions for those breeding in the Barents Sea area, and along the West coast. The Great Cormorant population from Central Norway to Lofoten is now quite high, and the European shag colonies monitored (except Runde) contained recordhigh numbers. The results from 2006, however, also show that the situation is still critical for the Common Guillemot Uria aalge. The northern subspecies of the Lesser Black-backed Gull Larus fuscus fuscus seems to be increasing in numbers at some colonies, but the situation for the whole population is still critical. Moreover, the overall large decreases in Black-legged Kittiwake Rissa tridactyla numbers seem to continue. Special attention should now be paid to exploring the causes of these worrying declines. Special attention should also be paid to the situation for seabirds breeding along the West coast (bordering the North Sea).