Bestandsovervåking av ulv vinteren 2016-2017

Abstract

Monitoring goals and methods Wolves in Sweden and Norway are members of a joint cross-boundary Scandinavian wolf population. In both countries, the wolf population is monitored each winter. The Swedish Environmental Protection Agency and the Norwegian Environment Agency have made new joint Scandinavian guidelines and instructions for monitoring of wolves; these guidelines have now been used since winter 2014-2015. Numbers, distribution and trends in the wolf population in Scandinavia are primarily determined through a survey of family groups and territorial pairs during 1 October - 31 March. The survey of wolves is done mainly through snow-tracking and DNA-analyses of scats, urine and hair. Information from GPS-collars, other research data and dead wolves are used when available. The County Administrative Boards in Sweden and the Norwegian Nature Inspectorate (SNO) together with Inland Norway University of Applied Sciences in Norway are responsible for collecting field data. They also confirm reports of tracks and other observations by the public. For the wolf monitoring, contributions from the public are very important. Number of family groups and scent-marking pairs During monitoring in winter 2016-2017, 46 family groups were documented in Scandinavia; 34 within Sweden, seven across the Norwegian-Swedish border, and five within Norway. 28 territorial pairs were confirmed; 19 within Sweden, three across the border and six within Norway. Number of reproductions In Scandinavia, a total of 43 wolf litters were confirmed in 2016. Among these, 32, four, and seven wolf litters found within Swedish, Norwegian, and crossborder wolf territories respectively. Population size Using the same method as last winter and based on the number of reproductions, Scandinavian wolf numbers were estimated to 430 (95% CI = 340-559) wolves, with the Swedish sub-population estimated to 355 (95% CI = 281-461) wolves. The calculation includes both alive and dead wolves during the monitoring period. The smaller Norwegian population was counted directly in the field. A total of 79,5-84 wolves were confirmed, including half of 51-56 cross-boundary wolves added to the Norwegian sub-population estimate. Genetics No new Finnish-Russian immigrant wolves were confirmed in Scandinavia during the winter 2016-2017. Two previously known Finnish-Russian immigrant males reproduced in 2016, but both were missing in fall 2016. A previously known Finnish-Russian female was still present in her territory, with a new partner in a scent-marking pair. The estimated average inbreeding coefficient in family groups was 0.23 this winter, a slight decline since last monitoring season.

Mål och metodik Vargstammen i Sverige och Norge utgör en gemensam skandinavisk population med utbredning över riksgränsen. Årliga inventeringar ska genomföras vintertid i respektive land. Målen för inventeringen 2016-2017 (1 oktober - 31 mars) är att dokumentera antal och utbredning av revir med familjegrupper och revirmarkerande par. Populationens storlek i antal individer beräknas med samma metod som föregående vinter med en omräkningsfaktor från antal bekräftade valpkullar (föryngringar) till antal individer. I tillägg ska de revirmarkerande djuren i familjegrupper och par identifieras genetiskt för att dokumentera finskryska vargar, nya eller sedan tidigare kända, samt för att följa graden av inavel (inavelskoefficienten) i populationen. Inventeringen genomförs i huvudsak genom spårning på snö samt DNA-analyser av spillning och urin. Information från radiotelemetri, forskningsdata samt döda vargar används när sådan information finns tillgänglig. Länsstyrelserna i Sverige och SNO (Statens Naturoppsyn) i samarbete med Høgskolen i Innlandet i Norge är ansvariga för att genomföra inventeringen i fält. De kontrollerar även i fält de rapporter om spår och andra observationer som allmänheten i stor utsträckning bidrar med under inventeringsarbetet. Antal familjegrupper och revirmarkerande par Under hela inventeringssäsongen 2016-2017 dokumenterades 46 familjegrupper i Skandinavien, varav 34 i Sverige, fem i Norge och sju gränsöverskridande. Totalt dokumenterades 28 revirmarkerande par varav 19 i Sverige, sex i Norge och tre gränsöverskridande. Efter fördelning av gränsreviren med hälften av vart revir till respektive land summeras för Sverige 37,5 familjegrupper och 20,5 revirmarkerande par. För Norge blir motsvarande summa 8,5 familjegrupper och 7,5 revirmarkerande par. Antal föryngringar 2016 dokumenterades 43 föryngringar (valpkullar) av varg Skandinavien varav 32 valpkullar i helsvenska revir, fyra i helnorska revir och sju i gränsöverskridande revir på gränsen mellan Sverige och Norge. Populationsuppskattning Med samma metod som användes förra säsongen beräknas den skandinaviska populationen till 430 vargar (95% CI = 340-559). Den svenska delen av populationen, med halva gränsrevir inkluderade, beräknas med samma metod till 355 (95% CI = 281-461) vargar. Metoden baseras på antal dokumenterade föryngringar och inkluderar levande såväl som kända döda vargar under hela inventeringsperioden (1 oktober – 31 mars). Hela den norska populationen inklusive gränsreviren inventeras istället i fält. Inom Norge dokumenterades 54-56 vargar och tillsammans med hälften av de gränsöverskridande vargarna blir summan för Norge 79,5-84 vargar vintern 2016-2017. Genetik Tre sedan tidigare kända finskryska vargar dokumenterades under perioden. Två hanvargar i var sin familjegrupp med årsvalpar födda 2016 (Tunturi och Prästskogen). Båda hanvargarna bedöms vara borta sedan hösten 2016. En tik fanns i ett revirmarkerande par (Tiveden). Inga nya finskryska vargar dokumenterades under inventeringssäsongen. Den genomsnittliga inavelskoefficienten som uppskattar inavelsnivån i populationen har beräknats till 0,23 för vinterns familjegrupper, vilket är en en svag minskning sedan förra säsongen.

Mål og metoder: Ulvestammen i Sverige og Norge er en felles skandinavisk bestand med utbredelse på tvers av riksgrensen. Årlige registreringer skal gjennomføres vinterstid i begge land. Målsettingen for registreringene i 2016-2017 (1. oktober – 31. mars) var å dokumentere antall og utbredelse av ulverevir tilhørende familiegrupper og revirmarkerende par. For vinteren 2016-2017 ble bestandsstørrelsen beregnet på samme måte som foregående vinter, med en omregningsfaktor fra antall bekreftede valpekull til antall individer i bestanden. I tillegg skal de revirmarkerende ulvene i familiegrupper og par identifiseres genetisk for å dokumentere nye eller tidligere kjente finskrussiske dyr, og for å følge graden av innavl (innavlskoeffisienten) i bestanden. Bestandskartlegging gjennomføres i hovedsak ved sporing på snø, med påfølgende identifisering ved DNA-analyser av innsamlede ekskrementer, urin og hår. Informasjon fra radiotelemetri, andre forskningsdata og døde ulver brukes også når slik informasjon er tilgjengelig. Länsstyrelsene i Sverige og Statens Naturoppsyn (SNO) i samarbeid med Høgskolen i Innlandet i Norge er ansvarlige for gjennomføring av feltarbeidet. De kontrollerer også i felt de mange rapportene om spor og andre observasjoner av ulv som blir meldt fra publikum. Antall familiegrupper og revirmarkerende par: Vinteren 2016-2017 ble totalt 46 familiegrupper av ulv dokumentert i Skandinavia, hvorav 34 i Sverige, fem i Norge og sju med tilhold på begge sider av riksgrensen. Totalt ble 28 revirmarkerende par påvist, hvorav 19 ble funnet i Sverige, tre på tvers av riksgrensen og seks i Norge. Etter fordeling med halvparten til hvert land av grenserevirene ble det påvist i alt 37,5 familiegrupper og 20,5 revirmarkerende par i Sverige, mens Norge totalt hadde 8,5 familiegrupper og 7,5 revirmarkerende par av ulv. Antall ynglinger I 2016 ble det dokumentert totalt 43 ynglinger av ulv i Skandinavia, hvorav 32 valpekull i helsvenske revir, fire i helnorske revir og sju i revir på tvers av riksgrensen mellom Sverige og Norge. Bestandsstørrelse: Med samme metode som ble brukt i fjor ble det for vinteren 2016-2017 beregnet en bestand på 430 (95% CI = 340-559) ulver i Skandinavia. Delbestanden i Sverige, inklusivt halvparten av grenserevirene, ble ved samme metode beregnet til 355 (95% CI = 281-461). Beregningsmetoden er basert på antall kull med årsvalper og inkluderer både levende og døde ulver gjennom hele registreringssesongen. Hele den norske bestanden inklusive grenserevir blir fortsatt registrert i felt. I Norge ble det dokumentert 54-56 ulver med helnorsk tilhold, og medregnet halvparten av ulvene registrert på begge sider av riksgrensen, ble det påvist 79,5-84 ulver i Norge vinteren 2016-2017. Genetikk: Tre tidligere kjente finsk-russiske ulver ble dokumentert, hvorav tohanner (Prästskogen og Tunturi) og én tispe (Tiveden). De to hannene ynglet begge i 2016, men vurderes begge som forsvunnet siden påfølgende høst. Tispa i Tiveden var revirmarkerende og stasjonær i et nytt par. Ingen nye finsk-russiske ulver ble dokumentert i registreringssesongen 2016-2017. Den gjennomsnittlige innavlskoeffisienten, som reflekterer innavlsnivået i den skandinaviske ulvestammen, ble beregnet til 0,23 for vinterens registrerte familiegrupper, en svak reduksjon i forhold til fjorårssesongen.