Show simple item record

dc.contributor.authorJohnsen, Bjørn Ove
dc.contributor.authorHvidsten, Nils Arne
dc.date.accessioned2017-05-23T08:32:03Z
dc.date.available2017-05-23T08:32:03Z
dc.date.created2017-03-02T11:23:57Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.isbn978-82-426-1788-0
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2443236
dc.description.abstractJohnsen, B.O. og Hvidsten, N.A. 2007. Vassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskred i Vigda og Børselva. Effekter på laks og laksefiske. - NINA Rapport 228: 1 – 45. På grunn av høy rasfare mot vassdragene i Buvika (Vigda) og Børsa (Børselva), gjennomføres det sikringstiltak i form av utlegging av stein i vassdragene for å stabilisere elvebunnen og elvebreddene slik at elvene ikke graver seg ned i ustabile leirmasser og forårsaker utrasninger eller større kvikkleireskred. Hovedmålet med undersøkelsene er å klarlegge effektene av disse sikringstiltakene på laks og laksefiske i Vigda og Børselva. Vassdragene er imidlertid sterkt regulert og det er nødvendig å kunne skille effektene av sikringstiltakene fra effektene av vassdragsreguleringene. Det blir dermed en viktig del av undersøkelsene å forbedre kunnskapsgrunnlaget om effektene av vassdragsregulering på laks og laksefiske i Vigda og Børselva. Ungfiskundersøkelser ble gjennomført ved hjelp av elektrofiske på 10 stasjoner i hvert av vassdragene. Det ble gjennomført innsamling av skjellprøver av voksen laks og sjøaure ved hjelp av sportsfiskere i vassdragene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har bidratt med opplysninger om fangst av laks fra den offisielle statistikken og regulantene har gitt opplysninger om vannføring i vassdragene. Elveeierlag, fiskeforeninger og sportsfiskere har bidratt med opplysninger om fiske og fiskemuligheter. NVE – Region Midt-Norge har beskrevet gjennomføringen av sikringstiltakene. Tettheten av ettårige og eldre laksunger i Vigda var høy og varierte lite mellom år. Dette tyder på en stabil ungfiskbestand som har vært lite påvirket av reguleringen. Dette innebærer at minstevannføringen har vært tilstrekkelig. I Børselva var variasjonene i tetthet av ettårige og eldre laksunger betydelige fra år til år. Dette tyder på at ungfiskproduksjonen av laks ble påvirket av reguleringen. I februar 2004 kom imidlertid en ny kraftstasjon i drift med automatisk slipp av minstevannføring ved driftsstans og dette har gitt bedre levevilkår for ungfiskbestandene i vassdraget. Størrelsesfordelingen av laksunger tyder på god tilvekst og laksungene vandrer hovedsakelig ut som toårig og treårig smolt. Det synes å være noe bedre vekstforhold for laksunger i Børselva og dette gir en større andel toårig smolt i Børselva sammenlignet med Vigda. Det var lave tettheter av 1-årige og eldre aureunger i begge elvene, men aldersfordelingen i ungfiskbestandene indikerer stabile aurebestander. Aurens vekst var meget god og indikerer stor andel av toårig smolt i aurebestandene. De lave tetthetene av eldre aureunger i Vigda og Børselva kan skyldes konkurranse fra de sterke bestandene av laksunger i vassdragene. Sikringsarbeidene synes å ha en positiv effekt på tettheten av ettårig og eldre laksunger i den nedre delen av Vigda, mens sikringstiltakene i nedre del av Børselva har ført til reduksjon i tettheten av laksunger. Dette har sannsynligvis sammenheng med dårlig rekruttering som igjen skyldes ødelagte gytemuligheter på strekningen. Tettheten av laksunger i vassdragenes øvre og uberørte deler synes ikke å være påvirket av sikringsarbeidene. Basert på gjennomsnittsverdier for overlevelse på ulike stadier, gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og vanndekt areal da elfisket foregikk, har vi beregnet hvor mange hunner som gytte i elva foregående høst. Mengden av gytefisk har i perioden 2001 – 2005 variert med mer enn 100 % i begge elvene og dette har sannsynligvis sammenheng med variasjoner i vannføring de ulike årene. I Vigda har fordelingen av gytefisk i vassdragets lengderetning vært temmelig lik fra år til år til tross for ulike mengder gytefisk og ulike vannføringsregimer i ulike år. Sikringstiltakene i Vigda sommeren og høsten 2003, vår, sommer og høst 2004 og vår, sommer, sen høst 2005 synes ikke å ha påvirket fordelingen av gytelaks i vassdraget i 2003, 2004 eller 2005. Fordeling av gytefisk i Børselva i 2004 var påvirket av sikringsarbeidene som synes å ha ødelagt gytemulighetene i nedre deler av elva, men dette er søkt kompensert gjennom utlegging av gytegrus (februar 2005). Dette har ikke fungert helt etter hensikten så langt delvis på grunn av tilslamming og delvis fordi den utlagte grusen ikke har blitt liggende rolig, men har blitt transportert nedstrøms. Oppvandringen i fiskesesongen påvirkes av reguleringen (kjøringen av kraftstasjonene). Laksefiske kan foregå over hele fiskesesongen i Vigda, men fisket avhenger av et samspill mellom driftsvannføring gjennom Sagberget kraftstasjon og nedbør. Fisket i Vigda kan foregå på minstevannføring bare det kommer nedbør. Juli er den viktigste sportsfiskemåneden. Det er lite sannsynlig at det dårlige laksefisket i Vigda i juli 2003 var forårsaket av sikringsarbeidene som foregikk i mai måned dette året. Det er mer sannsynlig at lav vannføring i juli måned var årsaken til det dårlige fisket. Sikringstiltakene ser ikke ut til å ha begrenset laksefisket i hverken i 2004, 2005 eller 2006. I 2005 og 2006 ble det gjort rekordhøye fangster av laks i Vigda. Den nederste strekningen av Vigda (delstrekning 1) var det viktigste fiskeområdet før sikringsarbeidene. De viktigste fiskeplassene på denne strekningen ligger alle innenfor den delen av elva hvor det nå har foregått bunnheving. Foreløpige analyser av opplysninger om sportsfisket i 2005, tyder på at delstrekning 1 var det viktigste fiskeområdet også dette året. Med tilstrekkelig vannføring kan laksefiske foregå over hele fiskesesongen i Børselva. En høyere driftsvannføring gjennom kraftstasjonen over en lengre del av fiskesesongen, vil forbedre forholdene for sportsfiske. Det er imidlertid sannsynlig at nedbør spiller en viss rolle også i Børselva som i Vigda og at nedbør også her kan skape et laksefiske selv på lave driftsvannføringer. Det dårlige laksefisket i Børselva i 2004 skyldtes sannsynligvis hovedsakelig en svak smoltårsklasse i 2003, men det kan ikke utelukkes at sikringsarbeidene hadde betydning. Foreløpige vurderinger av fiskesesongene 2005 og 2006 tyder imidlertid på at sikringsarbeidene i Børselva ikke hadde vesentlige effekter på laksefisket disse årene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;228
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectVassdragsreguleringnb_NO
dc.subjectkvikkleireskrednb_NO
dc.subjecttiltaknb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectaurenb_NO
dc.subjectfisketetthetnb_NO
dc.subjectsmoltproduksjonnb_NO
dc.subjectgytingnb_NO
dc.subjectlaksefiskenb_NO
dc.subjectHydro power developmentnb_NO
dc.subjectlandslidesnb_NO
dc.subjectmeasuresnb_NO
dc.subjectAtlantic salmonnb_NO
dc.subjectbrown troutnb_NO
dc.subjectfish densitynb_NO
dc.subjectsmolt productionnb_NO
dc.subjectspawningnb_NO
dc.subjectsalmon fisherynb_NO
dc.titleVassdragsregulering og sikringstiltak mot kvikkleireskred i Vigda og Børselva. Effekter på laks og laksefiske. Årsrapport 2006nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber45 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1455284
cristin.unitcode7511,3,0,0
cristin.unitnameAvdeling for akvatisk økologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record