| dc.description.abstract | Denne samlerapporten omfatter undersøkelser av ungfisk, smolt og voksenfisk som er gjennom-ført i Drivavassdraget i løpet av de siste fire tiår. Rapporten omfatter også vandringsstudier i Sunndalsfjorden og Tingvollfjorden. Undersøkelsene er utført av en rekke institusjoner og etater, deriblant Norsk institutt for naturforskning (NINA), Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkes-mannen i Sør-Trøndelag, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norges teknisk-naturvitenska-pelige universitet (NTNU) og Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (DVF).
Ungfiskundersøkelser i perioden 1977-2015 viste at bestanden av laksunger falt dramatisk etter at Gyrodactylus salaris ble introdusert til vassdraget på midten av 1970-tallet (påvist i 1980). I 1977 var tetthet av lakseparr (≥ 1+) 33 individer per 100 m2, men har etter den tid holdt seg stabilt lavt på 1-2 individer per 100 m2. Tetthet av årsyngel foreligger ikke i tidligere rapporter, men etter 2004 har tetthet variert mellom tre og 26 individer per 100 m2. Dersom laksunger i Driva hadde utviklet en større toleranse mot G. salaris etter introduksjon, skulle man forvente en økning i mengde eldre laksunger i løpet av undersøkelsesperioden. Undersøkelsene i perioden 1977-2015 har imidlertid ikke vist noen økning i mengde eldre laksunger, noe som tyder på at det ikke har skjedd noen merkbar økning i mengde laksunger som er G. salaris-tolerante.
Tetthet av aureparr har variert betydelig i løpet av perioden 1977-2015. Blant annet ble det rundt 1980 observert en kraftig nedgang i antall aureparr på de undersøkte stasjonene. En mulig for-klaring på den observerte nedgangen i perioden 1982-2002 kan være at fokus ved ungfiskun-dersøkelsene ble dreid over mot laks, ved at man undersøkte flere stasjoner med godt egnet laksehabitat. Ulike fiskeregler opp gjennom årene gjør det vanskelig med direkte sammenlig-ninger, men både sjøaurefangst og tetthet av aureunger i perioden 2010-2015 indikerer et his-torisk lavt bestandsnivå. Det er i flere av studiene før 2002 ikke beregnet tetthet av årsyngel, slik at en sammenligning med resultater fra eldre studier er vanskelig. Høyeste estimerte tetthet i senere år var i 2005, med om lag 90 individer per 100 m2. Fra 2010 og i årene fram til 2014 var tetthet av aure årsyngel relativt lav før det igjen ble registret høye tettheter i 2015. De lave tett-heten i perioden 2010-2014 har trolig en sammenheng med den lave gytebestanden av sjøaure i samme periode.
Tetthet av artshybrider mellom laks og aure er blitt undersøkt i 2004 og i perioden 2010-2015. Disse undersøkelsene har vist at tetthet av eldre artshybrider har variert mellom 0,2 og 3,6 indi-vider per 100 m2. I 2004 ble det ikke beregnet tetthet av årsyngel av artshybrider. Resultatene tyder imidlertid på relativt lave tettheter siden det bare ble fanget fem artshybrider på ti under-søkte stasjoner. I perioden 2010-2015 var høyeste estimerte tetthet av årsyngel av artshybrider 1,5 individer per 100 m2. Sett i forhold til totalt antall fanget ungfisk under elektrisk fiske er inn-slaget av artshybrider stort sett lavt i alle år, med en variasjon mellom 2,9 og 8,6 individer per 100 m2. Sammenlignet med fangst av laksunger er innslaget av hybrider derimot relativt høyt. Dette skyldes trolig at en høy andel av laksungene dør i løpet av sitt første leveår som følge av G. salaris-infeksjonene.
Vekst hos ungfisk av laks er i stor grad ikke oppgitt i de tidligste studiene fra 1970-tallet og fram til 2000-tallet. I denne sammenligningen er det derfor lagt vekt på vekstanalyser for 2004 og for perioden 2010-2015. Det ble i 2004 og perioden 2010-2015 funnet fire årsklasser av laksunger, hvor årsyngel i alle år var den dominerende aldersgruppen. Treåringer ble bare funnet i to av disse årene, mens det ikke ble funnet toåringer i 2004 og 2015. Hos årsyngel av laks varierte den gjennomsnittlige lengden mellom 47 og 62 mm i 2004 og perioden 2010-2015. Tilsvarende lengdespenn for ett-, to-, og treåringer var 79 -109 mm, 122-134 mm og 136-141 mm.
Med unntak av kjølige somre som i 2012, var vekst hos laksunger for alle årsklasser og alle år jevnt over god. Veksten hos laksungene kan være påvirket av at enkelte individer har hatt spe-sielt høy infeksjon av G. salaris. I perioden 2010-2015 samt året 2004 ble det funnet fem års-klasser av aureunger, og de dominerende aldersgruppene var årsyngel og ettåringer. Gjennom-snittslengder for årsyngel i disse årene har variert mellom 49 og 60 mm. For de andre alders-gruppene har den gjennomsnittlige lengden variert mellom 85-93 mm, 114-131 mm, 144-161 mm og 168-209 mm for ettåringer, toåringer, treåringer og fireåringer. Mellomårsvariasjonen i vekst hos de ulike aldersgrupper har vært stor, og det har stort sett vært god vekst i alle år. Vekst er ikke forskjellig fra andre større elver i regionen som for eksempel Gaula.
Det ble funnet artshybrider i hele undersøkelsesperioden (2004 og 2010-2015) som fordelte seg på fire aldersgrupper. Gjennomsnittlig lengde på hybridene var 41-59 mm for årsyngel, 78-102 mm for ettåringer, 110-155 mm for toåringer og 125-143 mm for treåringer. Vekst hos hybridene var jevnt over god. Det ble ikke funnet eldre artshybrider enn treåringer. At det ikke ble fanget artshybrider eldre enn treåringer under elektrisk fiske kan skyldes at dette foregår strandnært, og at eldre aldersgrupper av artshybrider oppholder seg lengre ut i elva som tilsvarende alders-grupper av laks og aure. Imidlertid indikerer lav forekomst av eldre artshybrider under smolt-fangst i perioden 2005-2009 at det det ikke var noe høyt innslag av artshybrider eldre enn tre år.
Totalt ble det foretatt morfologisk artsbestemmelse av 5031 smolt fanget i forbindelse med smol-tundersøkelsene i Driva i perioden 2005-2009. Sikker bestemmelse av laksesmolt, auresmolt og hybridsmolt ble gjort ved hjelp av genetiske analyser av til sammen 2095 smolt. Dette utgjorde 41,6 % av all smolt samlet i undersøkelsesperioden. De genetiske analysene viste at materialet sett under ett utgjorde laks en andel på 22,9 %, mens artshybrider og aure utgjorde henholdsvis 27,3 % og 49,8 %.
Laksesmolt hadde lavest smoltalder (i gjennomsnitt 2,9 år) og minst kroppsstørrelse (i snitt 143 mm), mens auresmolt hadde høyest smoltalder (i gjennomsnitt 3,9 år) og størst kroppslengde (i snitt 183 mm). Artshybridene inntok en mellomstilling med smoltalder på 3,5 år og gjennom-snittslengde på 157 mm.
Generelt hadde laks, aure og artshybrider topper i utvandring til de samme tidspunktene i løpet av et år, men med noe ulik respons på endringene i miljøvariablene. Det var en tallmessig domi-nans av auresmolt som vandret ut over et større tidsrom enn smolt av laks og hybrider. Det ble funnet signifikant positiv korrelasjon mellom endring i vannføring og endring i smoltutvandring hos laks og aure (henholdsvis p= 0,001 og p=0,042), men ikke hos hybrid (p=0,075). Endring i temperatur mot endring i smoltutvandring ga ingen signifikant korrelasjon (p>0,05) for noen av smoltkategoriene. Flest smolt vandret ut/ned ved vanntemperaturer mellom 5,0 og 6,9 °C.
Prevalens (andel infiserte fisk) av G. salaris hos årsyngel av laks varierte i 2004 og perioden 2010-2015 fra 71,6 til 100 % mens den i perioden 1990-2002 har variert mellom 25 og 100%. Den gjennomsnittlige intensiteten (gjennomsnittlig antall parasitter per infisert fisk) i 2004 og i perioden 2010-2015 varierte mellom 71 og 1304 individer per årsyngel. Hos eldre laksunger har prevalens i alle år vært 100 % med unntak av 1990 da den var 97 %. Den gjennomsnittlige intensiteten i 2004 og i perioden 2010-2015 var 1029-2442 parasitter hos ettåringer, 973-1551 parasitter hos toåringer og 752-2618 parasitter hos treåringer. Gjennomgående var antallet pa-rasitter per artshybrid i 2004 og perioden 2010-2015 lavt med en intensitet på henholdsvis 1-64, 1-114, 3 -24 og 1-47 individer per artshybrid for henholdsvis årsyngel, ett-, to og treåringer. Pre-valens varierte for de samme årene mellom 47-100 % for årsyngel, 33 -100 % for ettåringer, 0-100 % for toåringer og var 75 % for de fire treåringene som ble fanget i 2010. Den lave infeksjo-nen av gyroparasitter på parr av artshybrider indikerer at de overlever parasittangrepet helt til de forlater elva som smolt. Selv om parr av artshybrider hadde lave infeksjoner var de aller fleste infisert og de utgjør dermed en reell fare for spredning av smitte både mellom elveavsnitt og vassdrag.
Siden årtusenskiftet har det blitt gjennomført en rekke undersøkelse som har hatt til hensikt å kartlegge eventuelle langtidsverter for G. salaris oppstrøms antatte vandringshindre i infiserte elver i Drivaregionen. Ingen av disse studiene har påvist langtidsverter i slike områder. Imidlertid ble det ovenfor Magalaupet i 1985 funnet infiserte laksunger som stammet fra et utsett i 1984. Det er usikkert om disse var infisert av fisk som hadde klart å passere Magalaupet eller en annen ukjent kilde i nedslagsfeltet. På den tiden var det blant annet en selvreproduserende bestand av regnbueaure i Potta i Åmotsdalen som kan være en mulig kilde. Undersøkelser med garnfisk i 2003 og 2004 gav imidlertid ingen fangst av regnbueaure og indikerer derfor at denne bestanden nå er utdødd.
I en skjellprøve fra en vannforekomst i Grøvudalen i 2001 ble det funnet skjell fra tre ulike laks-unger. Garnfiske i det lille vannet i 2010 gav imidlertid kun fangst av aure. Det er heller ikke noen kjente utsettinger av laks i dette området i det aktuelle tidsrommet. Forklaringer på funnet kan være at skjellprøven har blitt blandet sammen med andre prøver før innlevering eller at det har foregått ulovlige utsettinger av laksunger i dette området.
Det er fortsatt en del uavklarte problemstillinger med hensyn til langtidsverter i Drivavassdraget, deriblant om det finnes røyebestander som kan være infisert av G. salaris. Disse problemstilling-ene bør være avklart før det gjennomføres kjemisk behandling nedstrøms langtidssperre i Snø-vasfossan. | nb_NO |
