Levedyktighetsanalyser for norske lomvibestander

Abstract

Erikstad, K.E, Reiertsen, T.K., Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H. og Systad, G.H. 2007. Levedyktighetsanalyser for norske lomvibestander. NINA Rappport 240, 25 s. Hekkebestandene av lomvi (Uria aalge) langs norskekysten har hatt en sterk nedgang i løpet av de siste 45 årene. Den norske fastlandsbestanden utgjør i dag ikke mer enn ca 15 000 par, mens den til sammenligning ble beregnet til 120-160 000 par i begynnelsen av 1960-årene. Den største bestanden i norske områder finnes i dag på Bjørnøya hvor det hekker ca 100 000 par, men også her er bestanden betydelig mindre enn i midten av 1980-årene. Årsaken til denne bestandsnedgangen er kompleks, og skyldes mest sannsynlig en kombinasjon av klima og effekter på viktige byttedyr, overfiske av enkelte viktige fiskebestander som lodde og sild, samt drukning i fiskegarn. En kan heller ikke utelukke at lomvi har vært utsatt for oljeskader i vinterområdene selv om det ikke er klare bevis for det. Målsetningen med denne undersøkelsen har ikke vært å forklare årsaker til tilbakegangen, men å gi kvantitative prognoser for den videre utviklingen til norske lomvikolonier, gitt at miljøforholdene og andre påvirkningsfaktorer blir de samme i framtida som de var i årene 1988-2004, da vi overvåket alle de utvalgte koloniene parallelt. Vi har også hatt fokus på sårbarhet til enkeltkolonier og beregnet konsekvenser av et eventuelt oljesøl hvor bestandene kan bli ytterligere redusert. Som verktøy for analysene har vi benyttet levedyktighetsanalyser (”Population viability analyses”, PVA) som estimerer sannsynligheten for at en bestand skal kunne overleve i framtida, og også klassifisert levedyktigheten til enkeltbestander ved å beregne hvor mange år det tar før de eventuelt dør ut. Vi har brukt enkle, tellingsbaserte modeller, som har som input gjennomsnittlig årlig vekstrate og variansen i gjennomsnittlige vekstrater, samt dagens bestandsstørrelse. Analysene er gjort for seks bestander (kolonier): Bjørnøya, Hornøya, Hjelmsøya, Vedøy, Sklinna og Runde. Tre av dem har hatt en entydig negativ bestandsutvikling (Hjelmsøya, Vedøy og Runde). Prognoser for levedyktigheten til disse bestandene er dårlig. Lavest levedyktighet har bestanden på Vedøy som har en 50 % sannsynlighet for å dø ut i løpet av bare 16 år fram i tid. For Hjelmsøya og Runde tar det henholdsvis 65 og 56 år før bestanden når en tilsvarende sannsynlighet. Beregnet antall år til utdøing for disse tre bestandene er henholdsvis 70, 124 og 109 år. Sensitivitetsanalyser viser at disse estimatene for utdøing er lite påvirket av variansen i vekstrate, som er det mest usikre estimatet. En reduksjon i bestandstørrelsen vil imidlertid ha store konsekvenser for levedyktigheten. Spesielt vil bestanden på Vedøy være ille ute hvis bestanden reduseres ytterligere p.g.a. et oljesøl. Kolonien på Sklinna er atypisk i forhold til de andre koloniene. Den har en sterk positiv bestandsutvikling, men variasjonen i vekstrate fra år til år er svært høy. Bestanden vil nå 30 % sannsynlighet for å dø ut først etter 44 år. Koloniene på Bjørnøya og Hornøya har begge en positiv vekstrate, og de har så store bestander og liten variasjon i vekstrate at sårbarheten til disse bestandene er svært lav. Selv med en halvering av bestandene er det mindre enn 0.001 % sannsynlighet for at de skal dø ut i løpet av 30 år, og estimert tid til utdøing er mer enn 1000 år.

Erikstad, K.E, Reiertsen, T.K., Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H. and Systad, G.H. 2007. Population viability analyses of Norwegian Common Guillemots (Uria aalge). NINA Report 240, 25 pp. The breeding population of Common Guillemots (Uria aalge) in Norway has declined dramatically during the last decades. The estimated population size along the coast of Norway at present is no more than 15 000 breeding pairs compared to an estimate of 120 000 to 160 000 in the early 1960’s. The causes of this decline are unclear, but factors like climate change, over-fishing of important prey species like capelin (Mallotus mallotus) and herring (Clupea harengus), oil pollution and drowning in fishing gears have been suggested. The aim of this study was not to examine causes of the population decline, but to quantify the viability of the populations based on annual monitoring data of population size from 1988 to 2004, when parallel data were available from all the selected colonies. We have used countbased population viability analyses (PVA) to estimate the probabilities that different colonies may go extinct in the future. We focus on the viability of single colonies, and to simulate an oil spill, we examine the effect on population viability of a sudden drop in population size. The inputs to the models are population size, mean growth rate and the variance in growth rate. We have analyzed six different colonies (Bjørnøya, Hornøya, Hjelmsøya, Vedøy, Sklinna and Runde). Three colonies (Hjelmsøya, Vedøy and Runde) had a negative mean growth rate during the 16-year period subjected to analysis. Their viability is low and especially Vedøy is threatened, having a risk of 50% to go extinct within 16 years. For Hjelmsøya and Runde the 50% probability of extinction is reached in 65 and 56 years. The estimated number of years to extinction is 70, 124 and 109 years for the three colonies Vedøy, Hjelmsøya and Runde respectively. A sensitivity analysis shows that the variance in mean growth rate has small effect on population viability; however a sudden drop in population size will put all three colonies at a high risk. The colonies at Bjørnøya and Hornøya have both a positive growth rate, and even with a halving of the present population size, the risk of extinction for these populations are less than 0.001% after 30 years and their estimated time to extinction is more than 1000 years.