Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGundersen, Vegard
dc.contributor.authorNerhoel, Ingrid
dc.contributor.authorStrand, Olav
dc.contributor.authorWold, Line Camilla
dc.contributor.authorRybråten, Stine
dc.contributor.authorDokk, John Gunnar
dc.contributor.authorVistad, Odd Inge
dc.contributor.authorSelvaag, Sofie Kjendlie
dc.date.accessioned2017-04-28T13:04:03Z
dc.date.available2017-04-28T13:04:03Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2441272
dc.description.abstractGundersen, V., Nerhoel, I., Strand, O., Wold, L.C., Rybråten, S., Dokk, J.G., Vistad, O.I. og S.K. Selvaag. Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde - NINA Rapport 1331. 168 s. Forollhogna er et særegent fjellområde når det gjelder ferdsel og bruk. Dette kan vi si etter å ha samlet inn en rekke datasett på ferdsel i perioden 2014 t.o.m. 2016, og sammenlignet dataene med andre fjellområder og nasjonalparker. Området har svært lav grad av tilrettelegging, og det er bare Pilegrimsleden som er merket gjennom nasjonalparken. Ferdselen er også på et lavt nivå, og den er spredt på mange umerket stier og tråkk i terrenget. Det er en spesielt stor andel lokale brukere i Forollhogna, og andel internasjonalt besøkende er den laveste som er målt i norske fjellområder, kun 7 %. Tradisjonell bruk står spesielt sterkt, knyttet til landbruk, jakt, fiske, bærplukking og enkle fotturer i området. Det er også spesielt at brukerne i stor grad ønsker liten grad av tilrettelegging og heller ikke ønsker å treffe mange andre besøkende på turen. Det er stor tilslutning til å bevare Forollhogna slik som den er i dag. Det er stor tilslutning blant lokalbefolkning, hytteeiere og de tilreisende at fjellområdet skal skjermes mot markedsføring, tilrettelegging og næringsutvikling. Dette skal heller skje i seterdalene og i bygdene. Dette hovedprinsippet er også nedfelt i Nasjonalparkstyret sin besøksstrategi for Forollhogna nasjonalpark og skal settes ut i livet i 2017. For å lyktes med en slik strategi er det avgjørende at man utvikler gode tilbud til hele spekteret av besøkende. Det er viktig å ikke bare tenke kulturopplevelser, tilrettelegging og aktiviteter i randsonen, men også at man har tilbud til de som ønsker uberørthet, stillhet og topptur/utsiktspunkt. Vi konkluderer med at et rikt tilbud på opplevelser langs gradienten sterk til ingen tilrettelegging i randsonen vil kunne fungere avlastende for ferdsel inn i selve nasjonalparken. Dette betinger god kvalitet og god markedsføring av tiltakene, og at man lykkes i å kanalisere de besøkende til steder som innehar de opplevelsene som etterspørres. Datasettene viser at ferdsel og næringsutvikling i Forollhogna har en sterk identitet knyttet til lokal bruk, tradisjonelt landbruk og det å høste av ressursene i fjellet. Dette har gitt et landskap fritt for merkede stier og turisthytter, og ellers med en enkel tilrettelegging for friluftsliv. Det er stor tilslutning i brukere og lokalbefolkning om at denne enkle tilretteleggingen videreføres. Derfor foreslår vi at tiltakene for friluftsliv og turisme også i fremtiden bør være enkle, stedsbetingete og bygge på landskapets historie og tradisjon. I stedet for «utsikt» og besøk til fjellområder bør de lokale aktørene innrette seg mot det å gi de besøkende mer «innsikt». Med «innsikt» mener vi her fokus på det som utgjør det særegne i Forollhogna knyttet til stille og fredelig fjellområder, samt aktivt landbruk og seterdrift i kulturlandskapet i seterdalene. Også gruvehistorien med cirkumferensen er en viktig del av denne identiteten og noe som gir en direkte kobling mellom bygdene og destinasjon Røros der tilførsel av mat og produkter har en svært lang tradisjon. Det er historiene rundt kulturhistorie, mat og matproduksjon, og det å ta vare på fjellet og de ressursene som finnes der, som bygdene rundt Forollhogna må formidle til de besøkende. Det er få problemer i forholdet mellom ferdsel og villrein i Forollhogna, sammenlignet med andre villreinområder. Ferdselen er liten og spredt og utgjør i all hovedsak en tilfeldig forstyrrelse på villreinen. Unntaket er fokusområdene langs aksen Synnerdalen-Vangrøftdalen, samt Grøntjørnan og innerst i Endalen, som er spesielt sårbare for villreinens arealbruk og trekk. Ferdsel langs aksen Synnerdalen-Vangrøftdalen hindrer reinen i å bruke østområdet sommerstid. Særlig viktig er gode helårsbeiter nord for Forollsjøen mot Nyhaugen. Dette er områder som utgjør en viktig ressurs for villreinen, spesielt med tanke på at klimaet endrer seg. Det er av betydning at forvaltningen tenker strategisk og langsiktig slik at man kan skjerme fokusområdene for uheldig påvirkning. Forvaltningsmyndighet må legge sterke føringer for hvor ferdselen skal være i fremtiden, fortrinnsvis i randområdene, utenfor fokusområdene og utenfor villreinområdet. Tilgangen til Forollhogna skjer via seterdalene. Unntaket er Rv 3 over Kvikne. Biltrafikk på setervegene utgjør nøkkelen for å regulere ferdsel inn i fjellet. Vi har pekt på at det er problemer med forstyrrelse på villrein på vårbeite i seterdalene. Tidlig brøyting/åpning av vegen utgjør en betydelig forstyrrelse for villrein enkelte steder. Vi anbefaler at forvaltningen har fokus på dette problemet og finner ordninger med veglagene for å redusere denne forstyrrelsen. Det bør heller ikke åpnes opp for brøyting av seterveger vinterstid for enklere tilgang til fjellet. Vi anbefaler at setervegene ikke åpnes for biltrafikk før 1. juli. Våre data viser at landbruks- og villreininteresser i området på generell basis ikke ønsker økt trafikk inn seterdalene mot fjellet. Turist-trafikken inn i fjellet starter ofte ikke før 1. juli og utgjør ikke noen store volum før i midten av juli. Likeledes avtar denne trafikken fra 15. september og utover til snøen kommer, ofte i begynnelsen av oktober. Det er derfor tre hektiske måneder med ferdsel sommerstid som virker forstyrrende på villreinen, mens det ellers i året er lite ferdsel. Vi anbefaler at man følger utviklingen av ferdsel i fokusområdene videre, og at man vurderer sterkt muligheten for å regulere biltrafikken på setervegene med bom. Det er spesielt skuldersesongen frem til 15. juli og etter 15. september forvaltningen bør forsøke å begrense ferdselen, slik at villreinen har mulighet til å trekke over fokusområdene. Det viktigste er ikke hva Forollhogna er, men hva det blir i fremtiden. Slik sett formes fremtiden med hva man vil med bygdene, fjellene og villreinen. Rapporten gir en omfattende statusoversikt over hvordan situasjonen var i 2017. Dette blir en viktig referanse for hvordan Forollhogna utvikler seg videre. Det heter seg at hvis det ikke finnes dokumentasjon, eksisterer ikke fenomenet i politikk og forvaltning. Vi håper denne dokumentasjonen gir legitimitet og handlekraft til å stake ut kursen videre for Forollhogna. På bakgrunn av de data som er presentert, har vi i denne rapporten gitt en rekke detaljerte forslag og anbefalinger med tanke på fokusområdene, tiltak i en besøksstrategi og videre oppfølging og kunnskapsinnhenting. Vi anbefaler blant annet at det merkes noen fostringsflokker med GPS for oppfølging av villreinens arealbruk og trekk i fokusområdene.nb_NO
dc.description.abstractGundersen, V., Nerhoel, I., Strand, O., Wold, L.C., Rybråten, S., Dokk, J.G., Vistad, O.I. and S.K. Selvaag. Outdoor recreation and traditional use of Forollhogna wild reindeer range - NINA Rapport 1331. 168 p. Forollhogna is a special national park and mountain area when it comes to the types of traffic, outdoor recreation and use of the outfield. We can conclude like this after having collected a variety of data sets on visitation and local use of Forollhogna from 2014 until 2017, and compared the findings with other mountain areas and national parks in Norway. The area has very few recreational facilities and modern constructions, and the Pilgrim Route to Trondheim represent the only marked path through the area. The number of visitors is also at a relatively low level, and they are walking along many unmarked paths and tracks in the area. There is a particularly large share of local users in Forollhogna, and the portion of international visitors is the lowest ever measured in a Norwegian mountain area/national park, only 7%. Traditional uses are prominent, and include agriculture, hunting, fishing, berry picking or short walks. It is also special that a large part of the users prefers a low level of recreational facilities and they prefer not to meet many other visitors. There is a considerable support in maintaining Forollhogna as it is today.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning (NINA)nb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1331
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectVillreinnb_NO
dc.subjectFriluftslivnb_NO
dc.subjectReiselivnb_NO
dc.subjectLokalsamfunnnb_NO
dc.subjectForstyrrelsenb_NO
dc.subjectJaktnb_NO
dc.subjectWild reindeernb_NO
dc.subjectOutdoor recreationnb_NO
dc.subjectTourismnb_NO
dc.subjectLocal communitynb_NO
dc.subjectImpactnb_NO
dc.subjectHuntingnb_NO
dc.titleFerdsel og bruk av Forollhogna villreinområdenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber168 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • NINA Rapport/NINA Report [1656]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Vis enkel innførsel