Elg- og hjortejakt. Evaluering av prøveordningen med utvidet elg- og hjortejakt i perioden 2003-2005

Abstract

Haaland, H, Andersen, O, Stokke, S. og Dervo. B.K. Elg- og hjortejakt. Evaluering av prøveordningen med utvidet elg- og hjortejakt i perioden 2003 – 2005. - NINA Rapport 120, 60 pp. + vedlegg. Denne rapporten redegjør for evalueringen av forsøket med utvidet jakt på elg og hjort i 6 områder i Sør- og Midt-Norge. Direktoratet for naturforvaltning (DN) satte i 2002 i gang et forsøk med utvidet jakttid på elg og hjort. Forsøket har pågått ut jaktsesongen 2005. Prøvekommunene har vært Skien og Siljan i Telemark, Stor-Elvdal i Hedmark, Jølster i Sogn og Fjordane, Verdal i Nord-Trøndelag og Eikern og Lågen elgregion i Buskerud/Vestfold. I sistnevnte region går geografiske skillelinjer ved Eikerenvassdraget i øst og Numedalslågen i vest Evalueringen er tverrfaglig og har en biologisk og en samfunnsfaglig komponent. Den samfunnsfaglige delen er basert på intervju av 82 sentrale aktører som har vært involvert i forsøket eller som har vært grunneier, jegere eller turgåere i området hvor forsøket har pågått. Informantene er intervjuet før forsøket startet opp og i forsøkets sluttfase. I tillegg er en del kvantitative data innhentet fra rettighetshavere og kommunene. Samlet vurdert fremstår forsøket som vellykket. Det har vært relativt få negative erfaringer i de 6 områdene. Mest vellykket ser forsøket ut til å være for de store rettighetshaverne. Her har det blitt et økt jakttilbud for hjorteviltjegerne, samtidig som jakttilbudet til småviltjegerne ikke er negativt påvirket. Det er også for disse eiendommene flere eksempler på økt næringsvirksomhet i tilknytning til hjorteviltressursene som følge av utvidelsen. For de mindre rettighetshaverne ser ikke forsøket ut til å ha hatt stor betydning i forhold til jakttilgang eller næringsvirksomhet. Eiendomsstruktur og manglende evne til rask omstilling er viktige forklaringsfaktorer. For-søket ser imidlertid ikke ut for å ha påvirket småviltjegerne negativt. Lengre jakttid ser ut for, i de områdene vi har datagrunnlag for å vurdere dette, å føre til større ro under jaktutøvelsen med mindre skadeskyting. Vi har ikke kunnet påvise større presisjon i jaktuttaket, men dette kan være en mulig effekt på sikt. En relativt stor andel av andre brukere av utmarka, her representert ved turgåere, gir uttrykk for en viss generell utrygghet under elgjakta. Forsøket har ikke endret på dette, men fører muligens til at de føler seg utrygge i en lengre periode om høsten. Det er ikke rapportert om noen klare konflikter mellom jegere og andre brukergrupper i forsøksområdene. Kravene som ble stilt til deltakende kommuner og jaktområder for å kunne delta, kan imidlertid ha påvirket resultatet av forsøket positivt. Spesielt gjelder det i forhold til samjaktproblematikk og næringsutvikling, fordi deltakende grunneiere og jaktlag var forventet å skulle praktisere utleie av jakt og samjakt.

Haaland, H, Andersen, O, Stokke, S. og Dervo. B. K. Moos and deer hunting. Evaluation of a management trial with extended hunting season for moose and deer in the period 2003 - 2005. - NINA Report 120, 60 pp. This report presents the evaluation of a management trial with extended hunting season for moose and deer hunting in six areas in the southern and central regions of Norway. In 2002, the Directorate for Nature Management (DN) initiated a management trial of extended hunting season for moose and deer. The trial expired after the hunting season for 2005. The areas in-volved are the municipalities of Skien and Siljan in Telemark, Stor-Elvdal in Hedemark, Jølster in Sogn og Fjordane, Verdal in Nord-Trøndelag, as well as the moose region of Eikern-Lågen. The evaluation is interdisciplinary, including both biological and social science. The social sci-ence part is based on an analysis of structural interviews with 82 central actors who have ei-ther been directly involved in the project or who have been hunting or tracking in the areas where the experiment has taken place. The informants have been interviewed before the for-mal start of the project, as well as at the end. In addition, quantitative data have been collected from local landowners and from the municipalities. As a whole, the management trial appears to be quite successful as relatively few negative ex-periences have been reported from the six trial areas. Apparently, the trial has in particular been successful for large estates, where big game hunters have experienced an increase in hunting opportunities, without affecting the number of small game hunters. For some larger es-tates there are examples of increased economic activity in relation to game resources, whereas for smaller land owners the trial project does not seem to have had any significant effect with reference to the supply of hunting or for game related economic activity. The man-agement trial does not seem to have had a negative effect on small game hunters. For areas where the amount of data allowed an analysis, it appears that the extended hunting season reduced the level of stress among big game hunters. A proximate effect of this stress relief seems to be reduction of the number of wounded moose during the hunting season. If the big game hunters experienced a reduced time pressure, they might be less prone to open fire at a moose when a clean kill is not obvious. A possible effect (that we were not able to fully explore) of the extended hunting season could be an improved precision in the harvest of moose, so that the number, age- and sex-structure of the killed animals more closely resembles the intention of the management quotas. Within the group of other outfield users - here represented by hikers - a relatively large part expresses a certain feeling of insecurity during the moose hunting season. The management trial has not changed this, and in fact it might have prolonged the period in which this user group feel some discomfort. There have been no reports of genuine conflicts between hunters and other user groups. However, the compulsory requirements which the municipalities and hunting regions had to fulfil before being allowed to participate may have skewed the results accordingly. This applies in particular to joint hunting and the establishment of new enterprises, since the participants were expected to practice joint hunting and hire out hunting to individuals and groups.