Show simple item record

dc.contributor.authorNygård, Torgeir
dc.contributor.authorHerzke, Dorte
dc.contributor.authorPolder, Anuschka
dc.date.accessioned2017-04-07T10:28:06Z
dc.date.available2017-04-07T10:28:06Z
dc.date.created2017-02-27T14:23:57Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.isbn978-82-426-1773-6
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2437118
dc.description.abstractNygård, T., Herzke, D. og Polder, A. 2006. Miljøgifter i rovfuglegg i Norge. Utvikling over tid og nye giftstoffer. NINA Rapport 213. 42 s. I 1992 ble overvåking av miljøgifter i egg av rovfugl, med dvergfalk som hovedart, tatt inn i Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Ved å i tillegg benytte publiserte og upubliserte data helt tilbake til 1966, har en nå utviklingstrender for miljøgifter i egg i løpet av de siste fire tiår for enkelte arter. Denne dataserien er dermed en av de aller lengste i sitt slag i Norge. Resultatene viser i hovedtrekk at nivåene av de klassiske miljøgiftene fortsatt er på vei nedover i norske rovfugler, og de fleste analysene viser nivåer under antatte faregrenser. Det er noe usikkerhet når det gjelder bromerte flammehemmere, da materialet ennå er lite og tidsserien kort. Vi har for første gang analysert for perfluorerte organiske stoffer (PFC), og det ble funnet urovekkende høye verdier, på nivå med de bromerte flammehemmerne. Et hubroegg fra Hitra hadde de høyeste verdiene som er kjent i fugl i Norge til nå. Vi vet enda lite om mulige biologiske effekter av disse stoffene, som brukes til overflatebehandling av tekstiler mv, samt til brannhemmende formål. De fleste organiske miljøgiftene er positivt korrelert med hverandre. Kvikksølvnivåene ser ut til ha stabilisert seg på et nivå som sannsynligvis er langt over de før-industrielle bakgrunnsnivåene, og havørna, vandrefalken og dvergfalken har de høyeste nivåene. For de fleste artene er eggskallene i ferd med å bli tykkere, men de har for de fleste artene enda ikke nådd opp til normale verdier fra tiden før DDT kom i alminnelig bruk (før 1947). Det er grunn til å merke seg at giftnivåene ser ut til å øke hos hubro, men her må det tas forbehold i forhold til lite materiale. De fleste artene av rovfugl i Norge ser ut til å være stabile eller økende, og dette skyldes utvilsomt delvis redusert miljøgiftbelastning. For noen arter, slik som vandrefalken, har restriksjoner og forbud mot bruken av noen giftige kjemikalier vært av avgjørende betydning for at arten har tatt seg opp igjen. Bruk av rovfuglegg som miljøgiftindikator er vurdert som en ikkedestruktiv og effektiv måte for å overvåke naturmiljøene på bred basis.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;213
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectpersistente organiske forbindelsernb_NO
dc.subjectrovfuglnb_NO
dc.subjectTOVnb_NO
dc.subjecteggnb_NO
dc.subjectovervåkningnb_NO
dc.subjectDDTnb_NO
dc.subjectPCBnb_NO
dc.subjectbromerte flammehemmerenb_NO
dc.subjectperfluoralkylstoffernb_NO
dc.subjectkvikksølvnb_NO
dc.subjecteggskallfortynningnb_NO
dc.subjectpersistent organic pollutantsnb_NO
dc.subjectbirds of preynb_NO
dc.subjecteggsnb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.subjectbrominated flame retardantsnb_NO
dc.subjectperfluorinated organic substancesnb_NO
dc.subjectmercurynb_NO
dc.subjecteggshell thinningnb_NO
dc.titleMiljøgifter i rovfuglegg i Norge. Utvikling over tid, og nye giftstoffernb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.rights.holder© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelsenb_NO
dc.source.pagenumber42 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1454295
dc.relation.projectDirektoratet for naturforvaltningnb_NO
cristin.unitcode7511,2,0,0
cristin.unitnameAvdeling for terrestrisk økologi
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record