| dc.description.abstract | Bergan, M. A. og Aanes, K. J. 2017. Segeråga, Rødøy og Meløy kommune - Fiskebiologiske undersøkelser i 2016 - NINA Rapport 1332. 57 sider.
Høsten 2016 ble det gjennomført bunndyrundersøkelser og ungfisktellinger i Segeråga, Rødøy/Meløy kommuner, Nordland. I tillegg ble det registrert gytefisk og gjort enkle vurderinger av habitatforholdene i elva. Resultatene er publisert i denne rapporten. I tillegg er det utarbeidet en egen rapport som beskriver ulike tiltak for å hente igjen natur, vann- og miljøverdier i vassdraget. Disse baserer seg på de biologiske og vannkjemiske undersøkelsene som er gjort de siste årene i Segeråga.
Bunndyrundersøkelsene i 2016 viser jevnt over et relativt lite? påvirket bunndyrsamfunn, der den økologiske tilstanden klassifiseres til «God» eller nært opp mot god. Det er en tilfredstillende bunndyrproduksjon, høyt biologisk mangfold og innslag av rentvannskrevende bunndyrarter og -grupper. Noe variasjon i bunndyrsammensetningen ble funnet i nedre del av Segeråga, der bl.a. døgnfluer var noe redusert i både antall individer og mangfold/taksa. Ungfisktellingene høsten 2016 viser at vassdraget har ørret/sjøørret som klart dominerende fiskebestand. Ørretbestanden har middels til lave tettheter, og har en ustrukturert alderssammensetning, med overvekt av eldre årsklasser. Årsyngel har lavere tettheter enn forventet for livskraftige sjøørretvassdrag i Norge. I tillegg til ørret har Segeråga en liten bestand av laks. Det er uklart om det foregår årlig gyting av laks i vassdraget, og ungfisktetthetene viser at bestanden er svært lav, ustrukturert og mangler årsyngel. I 2016 ble det for første gang registrert røye i Segeråga, noe som indikerer at røye forekommer sporadisk i vassdraget og at arten gyter her. Trolig er dette sjørøye med opprinnelse fra andre vassdrag i nærheten. For (sjø-)ørret viser både ungfisktetthet og årsklassestruktur et avvik i forhold til det en skal forvente for et livskraftig og produktivt sjøørretvassdrag med storvokst gytefisk, det vil si en forventet naturtilstand for elva. Det er lavere tetthet av årsyngel i forhold til eldre årsklasser, og årsklassestrukturen ser ut til variere utover det som forventes å være naturlig fra år til år, med en større reduksjon enn naturlig for enkelte årsklasser i enkeltår. Den totale ungfisktettheten, samlet sett, indikerer også en redusert fiskeproduksjon sammenlignet med forventningene. Fjord- og kystområdene rundt Segeråga er belastet med relativt høy aktivitet knyttet til fiskeoppdrett. Reduserte bestander som følge av lakselus bør nevnes som en sannsynlig tilleggsfaktor, sammen med forhold i elvefasen, for å forklare resultatene.
Bunndyr- og ungfiskundersøkelsene høsten 2016 i Segeråga forsterker konklusjonene om at de viktigste årsakene til redusert fiskebestand i Segeråga skyldes nedslamming av bunnsubstratet, som følge av tilførsel av finstoff (sand og øvrig finpartikulært uorganisk materiale), og i mindre grad andre ferskvannsrelaterte påvirkningsfaktorer, som redusert vannkvalitet eller ustabil helårsavrenning. Den viktigste enkeltstående faktor for Segerågas reduserte fiskebestander skyldes med stor sannsynlighet denne nedslammingen av gyteområder, med reduksjon i kvaliteten hos oppvekstområder (mindre antall hulrom, gjemmesteder og skjul for fisk) og grunnere lonepartier/ kulper (overvintringshabitater) som en viktig sekundær faktor. Årsakssammenhengen er først og fremst økt tilførsel av finpartikulært uorganisk materiale fra øvre deler av nedbørfeltet, og da etter utgrøfting og oppdyrkning av store myrområder ved kildene til Segeråga. Grovt anslått er om lag 50-60 % av den opprinnelige, vannrike myra ved Segerågas kilder i dag drenert og oppdyrket. Denne negative utviklingen har skjedd gradvis, helt siden nydyrkningen begynte på midten av 70-tallet, gjennom de siste tiårene og fram til i dag. Det må en betydelig innsats til for stoppe den negative utviklingen for vassdraget, og det framstår som uforsvarlig å iverksette ytterligere oppdyrking av de resterende myrområdene som fortsatt er intakt, dersom det skal være realistisk å oppnå fastsatte miljømål etter vannforskriften for Segeråga som laks- og sjøørretførende vassdrag. | nb_NO |
