Effekter på laks av ulike minstevannslipp i Aura

Abstract

Forseth, T., Berg, M. og Foldvik, A. 2017. Effekter på laks av ulike minstevannslipp i Aura – NINA Rapport 1324, 32 s. Auravassdraget har sterkt redusert vannføring som følge av vassdragsregulering. Det er nå åpnet vilkårsrevisjon, og Statkraft har beskrevet fem ulike vannslipp som kan bedre forholdene for anadrom laksefisk. Her vurderer vi effekten av de ulike slippene på produksjon av laks, med utgangspunkt i metodikk beskrevet i «Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag». Lave vannføringer både sommer og vinter, og særlig om vinteren, ble identifisert som viktige flaskehalser for lakseproduksjon. I tillegg har redusert vannføring i oppvandringssesongen gjort oppvandringen til midtre og øvre deler av Aura svært vanskelig, og denne delen av vassdraget har ikke lengre naturlig produksjon av anadrom laksefisk. Basert på flyfoto ble sammenhenger mellom vanndekt areal og vannføring kartlagt. Habitatforhold som elveklasser, substrat, skjultilgang og gytehabitat ble kartlagt for hele strekningen. Forekomst av skjul i bunnsubstrat og tilgang på gytehabitat ble brukt som grunnlag for å estimere produksjonspotensial for laksesmolt i vassdragsavsnittet, gitt reduksjon i vanndekt areal etter regulering (på grunn av redusert vannføring) og reduksjon i laveste vintervannføring. Deretter ble gevinsten i smoltproduksjon for de ulike slippalternativene estimert ut fra økningen (fra dagens situasjon) i vanndekt areal om sommeren og vinteren. De ulike alternativene ga estimerte gevinster fra 27 til 141 %. For å reetablere naturlig rekruttering av anadrom laksefisk i hele Aura er det under alle slippalternativene nødvendig å gjøre fysiske tiltak som letter oppvandringen. I tillegg bør det gjøres tiltak på den ca 700 meter lange strekningen der elva i perioder med lav vannføring renner gjen-nom bunnsubstratet. Slippalternativene A 220 (slipp av Q95 for sommer og vinter) og A 202 (slipp på 3 m3/s om sommeren og 0,5 m3/s om vinteren) var de beste alternativene biologisk sett, men A 220 innebærer slippvolum som er dobbelt så stort som A 202. Vi lanserer derfor en variant av A 202 med et mindre slipp (1 m3/s) tidlig på sommeren (når slippet likevel utgjør lite av total-vannføringen) og at det sparte vannet (4,3 millioner m3) inngår i en vannbank som brukes til å sikre høy nok vannføring til oppvandring i normale og tørre år. Produksjonskapasiteten for laksesmolt under de ulike slippalternativene kan også utnyttes ved utsetting av øyerogn eller plommesekkyngel, enten alene eller i kombinasjon med naturlig rekruttering. Full utnyttelse av kapasiteten ved utsettinger vil kreve relativt mange stamfisk. Et annet alternativ er å transportere gytefisk forbi det vanskeligste oppvandringsområdet.

Effects of different discharge regimes on Atlantic salmon in the River Aura – NINA Report 1324. 32 pp. The River Aura has strongly reduced discharge due to hydropower regulation. The hydropower licenses are currently under revision, and the power company (Statkraft) has suggested five alternative discharge regimes to improve conditions for anadromous salmonids. Here, we evaluate the effects of the different discharge regimes on the production of Atlantic salmon in the river, using the principles and methods outlined in the “Handbook for environmental design in regulated rivers” (Forseth & Harby 2014). Low minimum discharge during summer and winter were identified as important bottlenecks for production of Atlantic salmon smolts. In addition, low discharge during the upstream migration period have made migration to middle and upper parts of the river very difficult, and these parts of the river currently have no natural production of anadromous salmonids (salmon and trout). Relationships between wetted river area and discharge were established from aerial photos. Habitat conditions such as mesohabitat type, substrate size, shelter capacity and availability of spawning areas were mapped, and used to estimate the production capacity of salmon smolts. These estimates accounted for both the effects of reduced wetted areas after regulation during summer and reductions in the minimum discharge during winter. Thereafter increases in smolt production under the different discharge regimes were estimated, and ranged from 27% to 141%. To obtain natural salmon recruitment for the whole of River Aura, physical mitigation measures are necessary to ensure successful upstream migration under all discharge regimes. Moreover, extensive habitat measures are recommended on a c. 700 m long river stretch where the water submerge in the riverbed at low discharge. The alternatives A 220 (Q95 discharge from the reservoir during both summer and winter) and A 202 (minimum discharge stipulations at 3 m3/s during summer and 0.5 m3/s during winter) were estimated to result in the highest increase of the salmon population, but A 220 involved twice as high discharge volumes as A 202. Moreover, none of the alternatives was sufficient for ensuring upstream migration and recruitment for the whole river. We suggest an alternative ver-sion of A 202, with reduced discharge (1 m3/s) during early summer, when discharge from the reservoir constitutes a small proportion of total water discharge. The volume saved (4.3 mill m3) could be used to ensure sufficient number of days with flows that allow upstream migration (c. 10 m3/s) during normal and low flow summers. Alternatively, the production capacities for smolt under the different discharge regimes can be obtained by stocking of eggs or alevins, either alone or in combination with natural recruitment. Exploiting the full production capacity requires relative high annual brood stocks. A third alternative is to transport adult salmon upstream the migration barrier.