| dc.description.abstract | Ugedal, O., Thorstad, E. B., Næsje, T. F., Saksgård, L., Reinertsen, H. R., Fiske, P., Hvidsten, N. A. og Blom,
H. H. 2006. Biologiske undersøkelser i Altaelva 2005. NINA Rapport 177. 52 pp.
Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Elva har en storvokst laksestamme, og en unik kultur og historie knyttet til laksefisket. Stortinget vedtok å utbygge og regulere elva for kraftproduksjon i 1978. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Det er gjennomført omfattende fiskebiologiske undersøkelser i vassdraget siden 1981. Formålet med undersøkelsene har vært å dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene skal også danne et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk.
Undersøkelsene i Altaelva i 2005 var en videreføring av foregående års undersøkelser. Feltarbeide og datainnsamling på de langsiktige undersøkelsene var i hovedsak uforandret fra foregående år og besto av følgende hoveddeler: 1) undersøkelser av begroing, 2) under-søkelser av bestanden av laksunger, 3) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon om vinteren, 4) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 5) telling av gytegroper og gytelaks, og 6) smoltundersøkelser.
Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner i elva, inkludert to nye (fra 2002) stasjoner i Sautso. Disse to stasjonene ble tatt inn i undersøkelsene for bedre å kunne vurdere eventuelle effekter på laks-unger av endret vintermanøvrering av kraftverket. Innsamling av alger og moser (begroing) i elveleiet ble foretatt på fire stasjoner. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort. Det ble også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter, og antallet gytelaks i Sautso ble talt ved hjelp av dykkere som drev i overflaten av elva.
Våren 2003 ble det også startet smoltundersøkelser i elva. Målsetningen med disse undersøkelsene var å estimere smoltproduksjonen i Sautsosonen og sammenlikne denne med produksjonen i øvrige deler av elva, samt vurdere mulig asynkron smoltutvandring fra Sautsosonen sammenlignet med resten av elva.
Begroing av alger og moser
Registrerte begroinger like nedstrøms utløpet fra kraft-stasjonen (Svartfossen og Øvre Tørmenen) i perioden februar - mai i 2005 varierte fra 5 til 22 gram aske-fri tørrvekt m-2, det vil si av samme størrelser som ble registrert i 2004 (2-37 gram askefri tørrvekt m-2). Maksimum biomasser i vinter/vår-perioden ved de to stasjonene i Sautso i 2005 var henholdsvis 13 og 22 gram askefri tørrvekt m-2. Til sammenlikning varierte tilsvarende maksimum ved Svartfossen i 1995 - 1999 fra 100 - 200 gram askefri tørrvekt m-2 og ved Øvre Tørmenen fra 110 - 293 gram askefri tørrvekt m-2.
De kvantitative algestudiene i 2005 bekrefter en ved-varende endring i algesammensetningen fra 2000. Kiselalgen Didymosphaenia geminata har overtatt som totalt dominerende art, og Microspora amoena som var dominerende art i perioder med stor algevekst i vinterperioden, registreres nå kun i et mindre antall i vinterperioden. Arten finnes i elva allerede tidlig i februar, men den klarer ikke lenger å dominere begroingene. Den vanligste grønnalgen i sein vårperiode er nå Ulothrix zonata, men heller ikke denne arten utvikler større bestander.
Det totale materialet fra undersøkelsene i perioden 1995 - 2005 tyder på at etableringen av inntaksmagasin og derved oppdemming av landområder oppstrøms kraftverket kan ha gitt en eutrofieringseffekt på grunn av utvasking av næringssalter av jordsmonn og plantemateriale. Dette førte frem til 2000 - 2001 til relativt store algebiomasser dominert av M. amoena i vår-perioden med liten vannføring i det ikke isbelagte området like nedstrøms kraftstasjonen. Fra 2001 er det imidlertid registret reduserte begroinger, og M. amoena er ikke lenger dominerende art i vårperioden.
Tetthet og aldersfordeling av laksunger
I 2005 ble korrigert ungfisktetthet (≥ 1+) på de to hoved-stasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen, beregnet til henholdsvis omlag 60 og 20 laksunger pr. 100 m2. Dette var noe høyere enn i 2004 for Tørmenen, men vesentlig lavere enn i 2004 for Svartfossen. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet høyere i 2005 enn i 2004.
På de to hovedstasjonene i Sautso og på den ene stasjonen i Sandia (Mikkeli) har utviklingen i ungfisktetthet vært ikke-lineær i løpet av perioden 1981 - 2005. På disse tre stasjonene har ungfisktettheten først avtatt for deretter å øke. På de tre andre hovedstasjonene (Sorrisniva, Gargia og Gabo) har det vært en signifikant lineær økning av ungfisktetthet i undersøkelsesperioden sett under ett, og denne økningen har vært mest markant på stasjonen ved Gargia. Den negative utviklingen i tetthet av laksunger i Sautso i årene etter kraftutbyggingen antas å skyldes forhold relatert til drift og/eller bygging av Alta kraftverk. I 2001 ble det registrert en markert økning av ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso. Denne økningen i tetthet kan sannsynligvis knyttes til økt rekruttering som følge av fang og slipp fiske av voksen laks i sonen. Siden 2001 har ungfisktettheten vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet eller bedre for stasjonen ved Tørmenen. Tettheten av laksunger på stasjonen ved Svartfossen har imidlertid vært lavere enn tettheten på starten av 1980-tallet de fire siste årene. Overlevelsen hos eldre laksunger synes mindre i Sautso enn i øvrige deler av elva. | nb_NO |
