| dc.description.abstract | Larsen, B.M. 2005. Handlingsplan for elvemusling Margaritifera margaritifera i Norge. Innspill til den faglige delen av handlingsplanen. - NINA Rapport 122. 33 s. Målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv er at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. Det har vært en global tilbakegang for de ikke-marine bløtdyrene som gir grunn til bekymring. Spesielt har tilbakegangen vært dramatisk for gruppen av ferskvannsmuslinger, og mange ar-ter står nå i fare for å bli utryddet. Ett eksempel på en slik art er elvemusling, Margaritifera mar-garitifera L., som av enkelte betraktes som den mest truede ferskvannsmuslingen i verden. Elvemuslingen har en særegen biologi. Den lever lenge, opptil 200 år, den har et parasittisk larve-stadium på fisk, den er en effektiv vannrenser og nøkkelart og den lagrer miljøinformasjon i skal-let. Elvemuslingen har også en interessant plass i historien. Det ble tidligere drevet fangst av el-vemusling da man i enkelte muslinger kunne finne perler. På grunn av en negativ utvikling og kraftig tilbakegang i bestandene i hele Europa gjennom hele 1900-tallet har elvemuslingen i de siste ti-årene igjen fått stor oppmerksomhet. Årsaken til fokuseringen på elvemusling ligger i artens spennende kulturhistoriske bakgrunn og fascinerende levevis i kombinasjon med et komplisert trusselbilde og usikkerhet om artens framtid i et moderne kulturlandskap. Det er satt inn store ressurser på kartlegging, forskning og bevaring av arten og artens leveområder. I Norge vet vi nå også en del om artens biologi og generelle status i vassdragene våre, men mangler likevel noe basiskunnskap for å kunne forvalte arten på en forsvarlig måte. Med manglende kunnskap om utbredelse og forekomst av muslinger har man i uvitenhet ødelagt og forringet mange leveområder. Bestandsutviklingen har i deler av landet vært negativ i lang tid, og i mange lokaliteter har bestanden forsvunnet eller rekrutteringen har stanset opp; det har skjedd en "forgubbing" i bestandene. Årsaken til tilbakegangen skyldtes tidligere et hensynsløst perlefiske, men i dag er forringelse og ødeleggelse av leveområdene den største trusselen. Eutrofiering, erosjon fra land- og skogbruksområder, forsuring, utryddelse av vertsfisk, vassdragsregulering, kanalisering, bekkelukking, drenering av myrer og annen utmark, snauhogst og giftutslipp kan være viktige faktorer i dette bildet. Summen av dette har gjort at elvemuslingen er ført opp på listen over truede dyrearter i Norge. Elvemusling er fortsatt til stede i hele landet, men inntrykket er at bestandene er tynnet ut, at rekrutteringen er nedsatt, og at gjenværende bestander mange steder er splittet opp. Elvemusling ble totalfredet mot all fangst fra 1. januar 1993. Bestandsstatus for arten er imidlertid bekymringsverdig i hele dens leveområde, og elvemuslingen står derfor også på IUCNs liste over truede dyrearter. Elvemusling er dessuten ført opp på Bern-konvensjonens liste over arter som det skal tas spesielt hensyn til, og den er listet opp i EUs habitatdirektiv. | nb_NO |
