| dc.description.abstract | Hagen, D., Kyrkjeeide, M.O. og Løkken, J.O. 2017. Oppfølging av vegetasjonsetablering langs Elgsjøvegen, Oppdal kommune - NINA Kortrapport 48. 28 s.
Glommen og Laagens Brukseierforening (GLB) fikk i 2010 tillatelse til å etablere en midlertidig anleggsvei med permanent bærelag for å kunne gjennomføre pålagt rehabilitering av Dam Elgsjø. Elgsjøen ligger i Knutshø landskapsvernområde, Oppdal kommune. Det ble satt vilkår om avbøtende tiltak langs vegen for å minimere effekter på landskap og andre naturverdier i området. Blant annet bruk av økologiske prinsipper ved utforming av prosjektbeskrivelse, gjenbruk av toppmasser og etablering av overvåkingsopplegg for å følge vegetasjonetablering i ettertid. NINA fikk i oppdrag å lage overvåkingsopplegg, etablere overvåkingspunkter, samt å samle inn vegetasjonsdata for 2016 som et utgangspunkt for gjentatte analyser seinere. Dette arbeidet opp-summeres i denne rapporten.
Veistrekningen som overvåkes er to kilometer og strekker seg fra Bekkelægret og til Elgsjøen i Oppdal kommune. Jord og vegetasjon ble skavet av eksisterende kjørespor og lagt på duk langs den midlertidige anleggsveien. Da anleggstrafikken var avsluttet ble disse toppmassene tilbakeført. For å fange opp vegetasjonsetablering langs veien ble det lagt ut 15 transekter på tvers av kjøresporene i tre forskjellige vegetasjonstyper: Vierhei, rabbe og myr. Langs hvert transekt ble det registrert vegetasjonsdekning og forekomst av planter, lav og sopp.
Det ble funnet til sammen 71 arter langs transektene, flest langs vierhei. Det ble funnet en rødlistet karplante, dvergsyre. Det er betydelig mer vegetasjon i vierhei enn i rabbe og myr. Dette skyldes nok at topplaget her inneholder mer organisk materiale og frø og at omkringliggende vegetasjon er mer artsrik så tilgangen på frø er større for denne vegetasjonstypen. Som forventet var det minst vegetasjon og færrest arter i rabbetransektene. Her er det tørr og skrinn jord som gjør at etableringen går seint. Det ser ut til å være en sammenheng mellom hvilke artsgrupper som etablerer seg og hvilke arter som finnes i tilgrensende vegetasjon, med for eksempel mye lav i rabbetransektene og mer mose og urter i de fuktigere vier- og myrtransektene.
Gjenbruk av toppjord ser ut til å være et viktig og godt tiltak for å redusere synligheten av inngrepet og for å få i gang vegetasjonsetableringa. Mellomlagring av toppmasser over flere sesonger, samt prosedyrer for teknisk tilbakeføring av massene ser ut til å være faktorer av betyd-ning for hvor vellykket tiltaket er.
Vi anbefaler at det gjøres gjentatt innsamling av overvåkingsdata etter to år, dvs. sommeren 2018, for å fange opp de raske endringene som skjer i starten. Deretter er det tilstrekkelig med nye datainnsamling hvert 5 år. | nb_NO |
