Sårbarhetsvurdering av to skogsreservater i Oslomarka. Gardlaushøgda og Lillomarka

Abstract

Hagen, D., Evju, M., og Rød-Eriksen, L. 2016. Sårbarhetsvurdering av to skogsreservater i Oslomarka. Gardlaushøgda og Lillomarka. - NINA Kortrapport 30. 23 s. I 2015 ble det etablert en rekke nye skogsreservater i Oslomarka med et generelt lavere restriksjonsnivå på bruk enn normalt i naturreservater. Det gjelder likevel en generell bestem-melse om at ingen må foreta noe som forringer verneverdiene. Fylkesmannen i Oslo og Akers-hus (FMOA) ønsker mer kunnskap om sårbarhet og effekter av ferdsel i de nye skogsreservatene for å kunne drive god forvaltning. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er i ferd med å utvikle en modell for sårbarhetsvurdering av verneområder på fastlandet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Dette skal munne ut i manualer for sårbarhetsvurdering i en rekke norske naturtyper. Manualen for skog skal være ferdig i 2017. Vurderingen av de to skogsreservatene i Oslomarka inngår som en del av arbeidet med utvikling av modellen for skog, i tillegg til at det skal leveres en egen sårbarhetsvurdering for vegetasjon i de to reservatene. Det kan komme tillegg eller mindre justeringer av modellen i forhold til det som beskrives i denne rapporten, før malen er ferdig i 2017. Grunnlaget for sårbarhetsvurderingen er kartlegging av sensitive enheter for vegetasjon innenfor lokaliteten. Deretter vektes de sensitive enhetene mot areal (hvor stor del av reservatet dekker enheten) og plassering (hvor er enheten plassert i forhold til dagens, eller framtidig forventa, bruk). I denne rapporten beskrives sårbarhetsvurderinger for vegetasjon i Gardlaushøgda og Lillo-marka naturreservater basert på feltbefaringer og eksisterende kunnskap. Begge reservatene består av variert natur, dominert av skog. Plasseringen nær store befolkningskonsentrasjoner, sammen med de store naturkvalitetene, gjør områdene svært attraktive for friluftsliv. I Gardlaushøgda er det spesielt to typer sensitive enheter som går igjen i det vurderte området, Grunnlendt mark og Bratt skråning med ustabilt substrat. Områder der disse enhetene finnes er også attraktive for bruk og det kan oppstå uønsket slitasje. Aktuelle tiltak som kan redusere sårbarheten er klopplegging i noen utsatte blauthøl, samt tydeligere skilting og kanalisering av ferdsel utenfor de mest erosjonsutsatte områdene. Dette kan redusere sårbarheten med nesten en tredjedel, fra 33 til 25 etter beregningene i modellen. I Lillomarka er det meste av sårbarheten knyttet til forekomster av de sensitive enhetene Blauthøl og Bratte skrenter. Lokalt er det mye ferdsel i hele lokaliteten og dette kan også føre til slitasje i robuste vegetasjonstyper. Det er mange stier i området og disse passerer de sensitive enhetene over korte strekninger. Det mest aktuelle tiltaket for å redusere sårbarheten er å forsterke mye brukte stier der de krysser blauthøl, samt plassering av turorienteringsposter ved eksisterende stier/tråkk for å hindre at det oppstår nye stier. Dette kan omtrent halvere redusere sårbarheten, fra 24 til 12,4 etter beregningene i modellen.