Show simple item record

dc.contributor.authorRybråten, Stine
dc.contributor.authorGómez-Baggethun, Erik
dc.coverage.spatialNorge, Varanger, Namdalen, Norwaynb_NO
dc.date.accessioned2016-11-02T09:27:34Z
dc.date.available2016-11-02T09:27:34Z
dc.date.issued2016-11-02
dc.identifier.isbn978-82-426-2957-9
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2418802
dc.description.abstractRybråten, S. & Gomez-Baggethun, E. 2016. Lokal og tradisjonell økologisk kunnskap i forskning og forvaltning av laks. En forstudie. – NINA Rapport 1290. 80 s. Rapporten tar utgangspunkt i foreliggende forskning om lokal økologisk kunnskap (LEK) av re-levans for kunnskap om, og forvaltning av villaks. Det er en voksende anerkjennelse av LEK som kilde til økt forståelse av økosystemprosesser, som bidrag til bærekraftige naturpraksiser og som verdifull kunnskap i naturforvaltningen. Dette uttrykkes både i rettighetsprosesser, innen forsk-ning og i forvaltning. I Norge er dette nå forankret i naturmangfoldloven. Lovens § 8 omhandler kunnskapsgrunnlaget og peker på at beslutninger så langt det er rimelig skal bygge på vitenska-pelig kunnskap, men også legge vekt på «kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bæ-rekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» Forstudiens generelle del har rettet seg mot vitenskapelig litteratur som omhandler lokal, tradi-sjonell- og urfolkskunnskap. I studien er det i tillegg valgt to case-områder, Varanger og Namda-len, der vi har sett nærmere på LEK i lokale kilder. Her har vi også foretatt innledende intervjuer med ansatte ved lokale museer, sentrale personer i relevante institusjoner eller lag og enkelt-personer med kunnskap og erfaring fra fiske av laks i sjø eller elv. Litteraturgjennomgangen og intervjuene som dannet utgangspunkt for denne rapporten har be-lyst mangfoldet som inngår i forståelsen av LEK. Punktvis oppsummert har rapporten vist føl-gende:  LEK bør forstås som et mangesidig begrep som rommer et bredt spekter av erfaringsba-sert kunnskap, praksiser, institusjoner og verdisyn  Det knytter seg ulike forventninger til hva LEK er (og hva LEK ikke er) blant ulike repre-sentanter, for eksempel blant bærere av erfaringsbasert kunnskap, talspersoner for ulike interessegrupper, politikere, forvaltere/beslutningstakere og samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige forskere  Det er i mange miljøer etablert et vitenskapelig og politisk eller forvaltningsmessig skille mellom natur og kultur, eller det menneskelige og ikke-menneskelige. Dette utgjør et premiss som skaper utfordringer i forsøk på å koble LEK og vitenskapelig kunnskap, hvis ikke skillet drøftes og klargjøres  Norske studier av LEK viser til blandede erfaringer med kombinasjonen av LEK og viten-skapelig kunnskap i kunnskapsbasert naturressursforvaltning  Det er begrenset med innsamlet og tilgjengeliggjort LEK om laks og laksefiske fra elve-fiskere og sjølaksefiskere i Norge, selv om en del finnes bevart i ulike dokumenter, bilder, lydbånd, film og gjenstandssamlinger  LEK har en egenverdi og myndighetene har i forbindelse med artsforvaltningen også et ansvar for å ivareta tradisjonelle praksiser og kunnskap Det er begrenset flerfaglighet å spore i norske studier av LEK. Behovet for reelt samarbeid og en åpen tilnærming til ny kunnskapsproduksjon gjør seg gjeldende både innad i forsknings- og forvaltningsmiljøene og mellom forskere, forvaltere og lokalkunnskapsbærere. Kryssdisiplinært kompaniskap i nært samarbeid med lokale partnere sees her som en mulig arbeidsmåte. For å lykkes med dette ser vi behovet for «en tredje tilnærming» som både anerkjenner verdien av LEK og verdien av naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til LEK. Som et første steg på veien i et slikt arbeid foreslås et lokalt forankret, flerfaglig prosjekt om LEK og laks. Prosjektet bør inneholde følgende elementer:  Lokal forankring, der lokale prosjektdeltakere er aktive både i utformingen av prosjektet, underveis i datainnsamlingen og i drøftingen og presentasjonen av resultatene  Dialog gjennom alle stadier av prosjektet  Flerfaglighet, der prosjektgruppa i tillegg til lokale partnere består av både lakseforskere og samfunnsvitere innenfor relevante miljøer som har jobbet med lokal og tradisjonell økologisk kunnskap  Gjensidig respekt for de ulike kunnskapene som representeres  Tilrettelegging av prosesser som bevisstgjør deltakerne om deres verdier og priorite-ringer  Metodeutvikling for gode prosesser for dialog og samarbeid, og for samskaping av ny kunnskap med utgangspunkt i både lokal og tradisjonell økologisk kunnskap og viten-skapelig produsert kunnskapnb_NO
dc.description.abstractRybråten, S. & Gomez-Baggethun, E. 2016. Báikkálaš ja árbevirolaš ekologalaš máhttu luosa dutkamis ja hálddašeamis. Ovdastudia. – NINA Raporta 1290. 80 s. Raportta vuođđun lea ovdanbukton dutkan báikkálaš ekonomalaš máhtu hárrái (LEK) man áššáigullevaš lea máhttu ja hálddašeapmi luondduluosa birra. Lea lassáneaddji dohkkeheapmi LEKa hárrái gáldun eambbo áddet ekovuogádatproseassaid, váikkuhussan ceavzilis luondduprasisaide ja mávssolaš máhttun luondduhálddašeapmái. Dát dovddahuvvo sihke vuoigatvuohtaproseassain, dutkamis ja hálddašeamis. Norggas dát lea dál darvehuvvon luonddumáŋggabealatláhkii. Lága 8. paragráfa sisdoallá máhttovuđđosa ja čujuha dasa ahte mearrádusat galget dahkkot dieđalaš máhtu vuođul, muhto maiddái deattuhit “máhtu man vuođđun leat buolvvaid vásáhusat geavahettiin luonddu ja ovttasbarggadettiin luondduin, dasa guoski sámi geavaheapmi, ja mat sáhttet váikkuhit luonddumáŋggabealaga geavaheapmái ja suodjaleapmái.” Ovdastudia oppalaš oassái gullet dieđalaš girjjálaš gáldut mat sisdollet báikkálaš, árbevirolaš- ja eamiálbmotmáhttu. Leat maiddái válljejuvvon guokte case-guovllu, Várjjaga ja Namdalena, gos geahčadit LEK báikkálaš gálduin. Dáppe leat maiddái gažadan báikkálaš museaid bargiid, guovddáš persovnnaid áššáigullevaš institušuvnnain dahje servviin ja ovttaskasolbmuid geain leat máhttu ja vásáhusat luossabivddus mearas dahje jogain. Girjjálašvuohtaguorahallan ja gažadeamit mat leat dán raportta vuođđun, leat čuovggahan máŋgosa LEKa áddejumi hárrái. Čuoggáid mielde oktiigessojuvvon raporta lea čájehan čuovvovačča:  LEK berre áddejuvvot máŋggasuorggat doaban mii sisdoallá viiddis válljenmuni vásihanmáhtuin, praksisain, institušuvnnain ja árvooainnuin.  Leat sierranas vuordámušat dasa mii LEK lea (ja mii LEK ii leat) sierranas ovddasteaddjiin, ovdamearkka dihtii sis geain lea vásihanmáhttu, ja olbmuin sierranas beroštanjoavkkuin, politihkkáriin, hálddašeaddjiin/mearrideaddjiin ja servodatdieđalaš ja luonddudieđalaš dutkiin.  Máŋgga birrasis lea ásahuvvon dieđalaš ja politihkalaš dahje hálddahuslaš erohus luonddu ja kultuvrra gaskkas, dahje olmmošlaš ja ii-olmmošlaš. Dát gárdá premissan mii dagaha hálstalusaid geahččalit ovttastahttit LEKa ja dieđalaš máhtu, jos erohus ii ságaškuššo ja čielggaduvvo.  Norgga LEKa guorahallamat čájehit seagáš vásáhusaid ovttastettiin LEK ja dieđalaš máhtu diđolaš luondduvalljodathálddašeamis.  Leat unnán mat leat čohkkejuvvon ja ovdanbuktojuvvon LEK luosa ja luossabivddu birra maid leat addán johkaguolásteaddjit ja mearraluossabivdit Norggas, vaikke muhtun oassi gávdno áimmahuššon sierranas dokumeanttain, govain, jietnabáttiin, filmmain ja dávverčoakkáldagain.  LEK:as lea iešárvu ja eiseválddiin lea šládjahálddašeami oktavuođas maiddái ovddasvástádus áimmahuššat árbevirolaš praksisaid ja máhtu. Lea unnán máŋgafágalašvuohta mii vuhtto norgalaš guorahallamiin LEKa birra. Lea dárbu duohta oktasašbargui ja rabas lahkaneapmái ođđa máhttobuvttadeami hárrái sihka dutkan- ja hálddašanbirrasiid siskkabealde ja gaskal dutkiid, hálddašeaddjiid ja báikkálašmáhtolaččaid. Rastenhuvddalaš oktasašgoddi mas lea lagaš oktasašbargu báikkálaš guimmiiguin, sáhttá leat vejolaš bargovuohki. Jos dát galgá lihkostuvvat, de oaidnit dárbun “goalmmát geainnu” mii sihke dohkkeha LEKa árvvu ja luonddudieđalaš ja servodatdieđalaš lahkanemiid árvvu LEK:ii. Vuosttas lávkin dán bargui evttohuvvo báikkálaš gullevaš, máŋgafágalaš prošeakta LEKa ja luosa birra. Prošeakta berre sisdoallat čuovvovaš elemeanttaid:  Báikkálaš gullevašvuohta, mas báikkálaš prošeaktaoasseváldit leat aktiivvalaččat sihke prošeavtta hábmemis, dađistaga dieđuidčohkkemis ja bohtosiid ságaškuššamis ja ovdanbuktimis.  Dialoga buot dásiid áigge prošeavttas.  Máŋgafágalašvuohta, dan láhkai ahte prošeaktajoavkkus lassin báikkálaš guoimmit, leat mielde sihke luossadutkit ja servodatdiehttit gullevaš birrasiin mat leat bargan báikkálaš ja árbevirolaš ekologalaš máhtuin.  Goappatbealat respekta sierranas máhtuide mat ovddastuvvojit.  Proseassaid láhčin mat dahket dihtomielalažžan oasseváldiid sin árvvuid ja vuorohemiid birra.  Metodaovddideapmi buriid proseassaid várás dialoga oktasašbarggu hárrái.nb_NO
dc.description.abstractRybråten, S. & Gomez-Baggethun, E. 2016. Local and traditional ecological knowledge in re-search and management of Atlantic salmon. A prestudy. – NINA Report 1290. 80 pp. The report takes its point of departure in existing research on local ecological knowledge (LEK) of relevance to conservation and management of Atlantic salmon (Salmo salar L.). There is a growing recognition of LEK as a source of knowledge of ecological processes, for contribution to sustainable practices and as valuable knowledge in management and decision-making. This is evident both in international conventions and guidelines and in legal documents. In Norway, this is now reflected in the Nature Diversity Act. Its § 8 clarifies the knowledge basis for decision-making and underlines that decisions should be based on scientific knowledge, but also empha-sise ‘knowledge that is based on many generations of experience acquired through the use of and interaction with the natural environment, including traditional Sami use, and that can promote the conservation and sustainable use of biological, geological and landscape diversity.’’ The general part of our study addresses scientific research on local-, traditional- and indigenous knowledge. The empirical part of our study focuses on two case study areas; Varanger in Finn-mark and Namdalen in Trøndelag. Here, we have assessed LEK in local sources and conducted initial interviews with local stakeholders. The literature review and the interview data reveals how the concept of LEK comprises multiple understandings and approaches, and points to the following:  LEK should be understood as a multi-faceted concept, accommodating a spectrum of experience-based knowledges, institutions, values and world-views.  Various stakeholders, like holders of LEK, interest group representatives, decision mak-ers and natural and social scientists, hold different expectations of what LEK is, or is not.  A scientific, political or administrative distinction between nature and culture, or the hu-man and non-human dimensions of our environment, can create a barrier in trying to couple LEK and science-based knowledge, unless the distinction is clarified and dis-cussed.  Norwegian studies so far report limited success in efforts trying to combine LEK and scientific knowledge in practical natural resources management.  To date, a limited amount of LEK about salmon and salmon fisheries has been collected and made available in Norway, even if several museums have collections of documents, photos, film and objects.  LEK has intrinsic value and the authorities have, as part of management of biological resources, a responsibility to also address traditional practices and LEK. The report ends by discussing how multidisciplinary projects actively combining LEK and scien-tific knowledge can be used to strengthen local involvement and reduce conflicts in Atlantic salmon management and conservation in Norway.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;1290
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectLokal økologisk kunnskapnb_NO
dc.subjectTradisjonell økologisk kunnskapnb_NO
dc.subjectLaksnb_NO
dc.subjectLakseforvaltningnb_NO
dc.subjectNorgenb_NO
dc.subjectVarangernb_NO
dc.subjectNamdalennb_NO
dc.subjectLocal ecological knowledgenb_NO
dc.subjectTraditional ecological knowledgenb_NO
dc.subjectAtlantic salmonnb_NO
dc.subjectSalmon managementnb_NO
dc.subjectNorwaynb_NO
dc.titleLokal og tradisjonell økologisk kunnskap i forskning og forvaltning av laks. En forstudienb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber80 s.nb_NO
dc.relation.projectMiljødirektoratet: M-626|2016nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [1385]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record