Søk etter heroringvinge Coenonympha hero i Norge i 2013 og 2014

Abstract

Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2014. Søk etter heroringvinge Coenonympha hero i Norge i 2013 og 2014 – NINA Rapport 1070. 50 s. Dagsommerfuglen heroringvingeCoenonympha hero (Linnaeus, 1761) er en typisk kulturmarksart som har hatt en klar tilbakegang i Norge. Dette har ført til reduserte og fragmenterte populasjoner som videre er grunnen til at arten ble rødlistet som sterkt truet (EN) i Norge, både i 2006 og 2010 (Aarvik & Berggren 2006, 2010). Arten er oppført på Bernkonvensjonens liste II og ble fredet i Norge i desember 2001. Et faglig grunnlag for en handlingsplan for heroringvinge ble utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og oversendt Miljødirektoratet i 2010. Dette faglige grunnlaget er senere publisert som en egen NINA-rapport (se Endrestøl & Bengtson 2012a i litteraturlisten). Denne rapporten omhandler primært en kartlegging av perifere og gamle lokaliteter for heroringvinge, samt noen (nye) potensielle lokaliteter, i Norge i 2013 og 2014. Dette er til dels en oppfølgende og gjentagende kartlegging av den som ble foretatt i 2012 (Endrestøl & Bengtson 2012b). Det vil si at vi ikke har prioritert å påvise arten i Kongsvinger – Eidskog eller øst i Østfold. I enkelte tilfeller har vi også inkludert lokaliteter med funn fra 2000-tallet, dersom de anses som geografisk viktige eller perifere. De lokalitetene som er undersøkt, fordeler seg på fem ulike regioner: Oslofjorden vest, indre Oslofjord, Oslofjorden øst, Akershus nord og Hedmark sørvest. Vi har også inkludert interessante observasjoner gjort av andre i disse områdene, og en oppdatert funnliste for hele landet frem til 2014 finnes bak i rapporten. Det er også med noen nye lokaliteter for arten påvist i Eidskog og Kongsvinger. Av samtlige undersøkte lokaliteter i regionene skissert over her, ble heroringvinge kun påvist på to. Flere eksemplarer ble funnet på Brønnøya i Asker kommune. Dette er en kjent lokalitet som vi benytter for å finne ut når arten starter flygetiden fra år til år. I tillegg ble 12 eksemplarer funnet ved Berg i Nes kommune 18. juni 2014. Dette representerer en ny lokalitet som i luftlinje ligger ca. 1,3 km sørvest for den kjente lokaliteten Hvamshaugen. På sensommeren ble det dessuten sensasjonelt nok oppdaget at heroringvinge var rapportert inn på lepidoptera.no fra Ringsaker i Hedmark. Ringsaker er ny kommune for arten, og funnet representerer i tillegg ny nordgrense. Observasjonen ble oppdaget for seint til at det kunne foretas et feltsøk etter arten av oss der i 2014. Kartleggingene i perioden 2012–2014 tyder på at arten har forsvunnet fra en rekke lokaliteter hvor den ble funnet tidligere fram til 1990-tallet. Dette betyr videre at det er behov for en overvåking av de gjenværende lokalitetene, samt oppfølgende søk i nærheten av disse, for om mulig å påvise arten på nye lokaliteter. Spesielt gjelder dette kanskje en totalkartlegging av Brønnøya, som nå ser ut til å ha den eneste delvis stabile populasjonen i indre Oslofjord. Samtidig gir det nye funnet ved Berg håp om at arten også kan finnes på nye, ikke tidligere kjente lokaliteter i Akershus. Videre gir det nye funnet fra Ringsaker utvidede perspektiver på artens potensielle utbredelse i perifere områder.

Endrestøl, A. & Bengtson, R. 2014. A survey of the Scarce Heath Coenonympha hero in Norway in 2013 and 2014 – NINA Report 1070. 50 pp. The Scarce Heath Coenonympha hero (Linnaeus, 1761) is a butterfly typically found in cultivated meadows, and it has had a clear decline in Norway. This butterfly has reduced and fragmented populations, which is also the reason why the species was listed as endangered (EN) in the Norwegian Red List, both in 2006 and 2010. The species is listed on the Bern Convention appendix II “strictly protected fauna species-list” and was also protected by law in Norway in December 2001. A scientific basis for a management action plan for the Scarce Heath was compiled by the Norwegian Institute for Nature Research (NINA) for the Norwegian Environment Agency in 2010. This scientific basis is later published as a NINA-report (see Endrestøl & Bengtson 2012a in references). This report mainly concerns a survey from 2013–14 of peripheral and old localities for the Scarce Heath, as well as some potential new locations in Norway. This is partly continuing and repeating the surveys that were made in 2012 (Endrestøl & Bengtson 2012b).This means that we have excluded Kongsvinger and Eidskog municipalities and areas east in Østfold county, as the species is more common there. In some cases we have also included sites with findings from the 2000s, if they are considered peripheral or geographically important. The sites that have been investigated are distributed in five regions; Oslo fjord west, inner Oslo fjord, Oslo fjord east, Akershus county north and Hedmark county southwest. We have also included interesting observations made by others in these areas, and an updated list of findings from Norway untill 2014 is presented. Some new localities for the Scarce Heath in Eidskog and Kongsvinger municipalities are also presented. Of all the investigated sites in the regions descibed above, the Scarce Heath was found only at two sites. Several individuals were found on Brønnøya in Asker municipality. This is a known locality which we use to establish the flight period for the species in a given year. In addition, 12 specimens were found at Berg in Nes municipality on 18 June 2014, representing a new locality with a linear distance about 1.3 km southwest of the locality Hvamshaugen. Late in the season, a sensational observation was discovered on lepidoptera.no – the Scarce Heath was reported from Ringsaker municipality in Hedmark county. Ringsaker municipality is a new municipality to the Scarce Heath and the find also represents the northernmost in Norway for the species. The observation was discovered too late for it to be investigated further in the field by us in 2014. The surveys in the period 2012–2014 suggests that the species has disappeared from a number of localities where it was found earlier until the 1990s. This also means that there is a need for monitoring of the remaining localities, as well as a follow-up search near these, to find the species if possible on new localities. Particularly a total mapping of Brønnøya, which now seems to be the only stable population in the inner Oslofjord, would be recommended. At the same time, the new discovery at Berg enhances the hope for discovering new, not previously known localities in Akershus. Furthermore, the new found from Ringsaker gives new perspectives to the species’ potential distribution in peripheral areas.