Kvalitetsnormer for laks – anbefalinger til system for klassifisering av villaksbestander

Abstract

Anon. 2011. Kvalitetsnormer for laks – anbefalinger til system for klassifisering av villaksbestander. Temarapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1, 105 s. Bakgrunn Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fikk i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) å utrede det faglige grunnlaget for kvalitetsnormer for laks. Vitenskapsrådet ble bedt om å foreta en naturfaglig vurdering til gytebestandsmål og bestandenes genetiske integritet som kvalitetsnormer for villaks, samt til valg av måleparametre og grenseverdier for menneskeskapte påvirkninger. Vurderingene skal ta utgangspunkt i målsettingene i St.prp. nr. 32, samt til Lakse- og innlandsfiskloven, som henviser til Naturmangfoldloven. På grunn av kort tidsfrist og faglig kompleksitet ble påvirkningsfaktorene vurdert enkeltvis i denne omgang, selv om mange av faktorene samvirker. Kvalitetsnormene St.prp. nr. 32 og Lakse- og innlandsfiskloven henviser til bevaring, utnyttelse av produksjonskapasitet og forvaltning for økt produksjon og nytte for samfunn, rettighetshavere og allmennhet. Kvalitetsnormene må således både ta bevaringsbiologiske hensyn og ta hensyn til bærekraftig bruk. I forslag til kvalitetsnormer er derfor langsiktige bevaringsbiologiske hensyn lagt i bunn, og vurderinger knyttet til bærekraftig bruk og økt avkastning er benyttet etter at bevaringsaspektet er tatt hensyn til. Vitenskapsrådet mener at en femdelt skala med gruppene Svært god, God, Moderat, Dårlig og Svært dårlig er nyansert og håndterbart i forhold til plassering av de enkelte bestandene i henhold til de to kvalitetsnormene gytebestandsmål og genetisk integritet. Når en bestand for én av de to kvalitetsnormene er klassifisert som Moderat, Dårlig eller Svært dårlig er det fare for at normen ikke er nådd. Grensen for om kvalitetsnormen for laks ikke er nådd eller ikke går således mellom God og Moderat. Avvik fra oppnåelse av gytebestandsmål (GBM) er i utgangspunktet en godt egnet parameter for beskrivelse av status i laksebestander. En fordel er at den ikke tar utgangspunkt i endring i bestandsstørrelse over tid, men til avvik fra bærekapasiteten til vassdraget. Endringer i oppnåelse av gytebestandsmål vil gjenspeile endringer i laksebestandene som skjer både i ferskvann, fjord eller havmiljø. Av bevaringsbiologiske årsaker foreslås det at bestandene deles inn i forhold til bestandsstørrelse, med ulike grenseverdier for store, små og svært små bestander. Vitenskapsrådets forslag til grenseverdier for de fem klassene for gjennomsnittlig oppnåelse av GBM målt over gjennomsnittlige generasjonstider (minimum fem år) for henholdsvis store, små og svært små bestander er som følger: GBM > 250 hunner: Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse < 50 50-69 70-79 80-90 > 90 GBM 25-250 Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse < 60 60-69 70-89 90-95 > 95 GBM < 25 hunner: Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Gjennomsnittlig prosentvis måloppnåelse - - <100 100 100 For bestander med gytebestandsmål mellom 25 og 250 innføres et tilleggskriterium hvor tidsutvikling og variasjon i måloppnåelse i perioden vurderes, fordi effektiv bestandsstørrelse er sterkt påvirket av bestandsfluktuasjoner. Dersom måloppnåelsen er kraftig fluktuerende i perioden (kriterium: minste oppnåelse i perioden er halvparten eller lavere av grenseverdien for klassen) eller måloppnåelsen er i negativ utvikling, nedskives vurderingen en klasse. Dette gjelder bestander som i utgangspunktet ble plassert i klassene god, moderat eller dårlig. For alle gruppene av bestandsstørrelser foreslås det at der fiskekultivering gir redusert effektiv bestandsstørrelse nedjusteres kvalitetsnormen en klasse. I vassdrag hvor inngrep har ført vann bort fra vassdraget slik at gytebestandsmålet er redusert i forhold til det opprinnelige, foreslår rådet videre at måloppnåelsen nedklassifiseres 1-4 klasser avhengig av hvor mye det vanndekte arealet er redusert etter inngrepet. Dersom andre menneskeskapte faktorer enn beskatning reduserer bestandens størrelse så kan man gjennom restriksjoner på fiske fortsatt nå gytebestandsmålet. En slik bestand kan karakteriseres som å være i en god tilstand til tross for at det høstbare overskuddet er betydelig redusert av andre menneskeskapte påvirkninger. Uten å ta hensyn til beskatningsnivå er dermed oppnåelse av gytebestandsmål en måleparameter med begrenset gyldighet som kvalitetsnorm. For å løse dette problemet foreslås det at beskatningsnivå tas inn som et kriterium for kvalitetsnorm slik at man samtidig vurderer måloppnåelse i forhold til gytebestandsmålet og beskatningsnivået. Dette innebærer at det må etableres nivåer for hvor stort det høstbare overskuddet i bestandene normalt bør være, og hva som er ønsket bærekraftig beskatning. Størrelsen på det høstbare overskuddet i en bestand som når gytebestandsmålet varierer med sjøoverlevelsen. Vitenskapsrådets foreslår at normalt beskatningsnivå for regioner eller enkeltbestander fastsettes retrospektivt ut fra størrelsen på sjøoverlevelsen. Deretter klassifiseres beskatningsnivået på bestandene i forhold til avvik fra normal beskatningsnivå fastsatt for samme periode for regioner eller bestander: Svært lavt Lavt Redusert Normal Beskatningsnivå som prosent av normalt < 60 60-79 80-89 > 90 Vitenskapsrådet foreslår videre at oppnåelse av gytebestandsmål og klassifisering av beskatningsnivå i forhold til definert normalbeskatning kombineres i et todimensjonalt system for endelig fastsettelse av kvalitetsnorm gytebestandsmål (vist her for store bestander): Beskatningsnivå i % av normalt (korrigert for ikke utnyttet potensial) Oppnåelse av gytebestandsmål i % (trunkert på 100 %) Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god < 50 50-69 70-79 80-90 > 90 Normalt > 90 Redusert 80-89 Lavt 60-79 Svært lavt < 60 Vitenskapsrådet anbefaler å bruke generasjonstiden i bestandene som utgangspunkt for måleperioden som gytebestandsmåloppnåelse skal måles over. Generasjonstiden i norske laksebestander varierer i hovedsak mellom tre og åtte år. En tre års måleperiode framstår som for kort i forhold til svingninger i naturlige produksjonsforhold. Det anbefales derfor at gjennomsnittlig generasjonstid brukes som måleperiode, men at fem år settes som minimum. Kvalitetsnorm for genetisk integritet vurderes på flere ulike måter og med ulike måleparametre, hvorav det er gitt kvantitative grenseverdier for rømt oppdrettslaks, mens de andre foreløpig bare er gitt kvalitative grenser, dels basert på mer skjønnsmessige vurderinger: Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Artshybridisering (med aure) Artshybrider blant gytefisk Funn av diploid avkom av artshybrider Funn av triploid avkom av artshybrider Registrert flere ganger Registrert men sjelden Ikke registrert Innblanding av rømt oppdrettslaks (innenartshybridisering) % oppdrett 1989-dd > 20 9,1-20 3,1-9 1-3 < 1 Endret seleksjon Selektiv fangst Betydelige dokumenterte endringer i livshistorie/ Bestandsstruktur Endring i livshistorie/ bestandsstruktur dokumentert Endring sannsynlig ut fra fangstregime Ikke dokumentert/ lite sannsynlig Ikke dokumentert/ ikke sannsynlig Endret seleksjon grunnet miljøendringer Betydelige dokumenterte endringer i livshistorie/ bestandsstruktur Endring i livshistorie/ bestandsstruktur dokumentert Endring sannsynlig ut fra miljøendring Ikke observert/lite sannsynlig Ikke observert/ikke sannsynlig Samlet kvalitetsnorm for genetisk integritet er basert på at dårligste klassifisering er styrende. Innslag av rømt oppdrettsfisk i bestandene foreslås beregnet ut fra et gjennomsnitt, fra 1989 til dags dato, av andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket om sommeren og i en høstprøve før gyting. En genetisk markør som kan avsløre at tilsynelatende villfisk har oppdrettsbakgrunn er under utarbeidelse, og kan gi et betydelig mer presist anslag for faktiske genetiske endringer og mulige effekter enn vurderinger av prosent rømt oppdrettslaks i gytebestanden. I framtida bør derfor kvalitetsnorm for genetisk itegritet baseres på en slik markør. Fiskeutsettinger, redusert bestandsstørrelse og variasjoner i bestandsstørrelse kan også påvirke genetisk integritet og mangfold, og disse faktorene er inkludert som tilleggskriterium i kvalitetsnorm GBM (se ovenfor). Vitenskapsrådet anbefaler at de to kvalitetsnormene gytebestandsmål og genetisk integritet kombineres i en samlet kvalitetsnorm. Vi foreslår at dette gjøres ved å anse de to kvalitetsnormene som to dimensjoner av klassifisering (akser). Når disse kombineres bør den dårligste av de to vurderingene være styrende for den samlede kvalitetsnormen, slik at for eksempel der en av de to kvalitetsnormene er klassifisert som svært dårlig så blir bestanden samlet klassifisert som svært dårlig, uavhengig av klassifiseringen langs den andre aksen. Samlet kvalitetsnorm for laks blir således: GBM og beskatning Genetisk integritet Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Svært dårlig Dårlig Moderat God Svært god Menneskeskapte påvirkningsfaktorer Det faglige grunnlaget for og forslag til måleparametre og grenseverdier for påvirkningsfaktorene Gyrodactylus salaris, ulike vannkvalitetsparametre, rømt oppdrettslaks, fremmede fiskearter (regnbueørret og pukkellaks), lakselus, vassdragsinngrep og overbeskatning diskuteres og presenteres i rapporten. Infeksjonssykdommer, klima, andre fremmede fiskearter, menneskepåvirket predasjonstrykk og miljøforhold i havet er påvirkningsfaktorer som beskrives og diskuteres, men som av ulike grunner ikke er gitt grenseverdier. Påvirkningefaktorene deles inn i de fire klassene Stor påvirkning, Moderat påvirkning, Liten påvirkning og Ingen påvirkning. Som for kvalitetsnormene forslås det at grensen for påvirkning er overskredet når påvirkningen er Moderat eller Stor. Grenseverdier for de fleste av de menneskeskapte påvirkningsfaktorene er indirekte eller direkte knyttet til kvalitetsnormene. Klassifisering av påvirkningsfaktorene bør derfor i utgangspunktet basere seg på samme måleperiode som kvalitetsnormene.