Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorUgedal, Ola
dc.contributor.authorThorstad, Eva Bonsak
dc.contributor.authorSaksgård, Laila M.
dc.contributor.authorNæsje, Tor
dc.coverage.spatialFinnmarknb_NO
dc.date.accessioned2015-05-12T11:19:29Z
dc.date.accessioned2016-05-23T06:36:47Z
dc.date.available2015-05-12T11:19:29Z
dc.date.available2016-05-23T06:36:47Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.citationUgedal, O., Thorsdad, E.B., Saksgård, L. & Næsje, T.F. 2009. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2008. - NINA Rapport 478. 56 s.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2050-7
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2389982
dc.description.abstractUgedal, O., Thorsdad, E.B., Saksgård, L. & Næsje, T.F. 2009. Fiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2008. - NINA Rapport 478. 56 s. Altaelva er ei av Norges beste elver for sportsfiske etter laks. Stortinget vedtok i 1978 å utbygge og regulere elva for kraftproduksjon. Byggingen av kraftverksdammen ble igangsatt i 1983, og Alta kraftverk ble satt i drift i 1987. Omfattende fiskebiologiske undersøkelser er gjennomført i vassdraget siden 1981. Formålet har vært å dokumentere eventuelle endringer i laksebestanden, finne årsaker til eventuelle endringer og å foreslå mulige kompensasjonstiltak. Undersøkelsene har også hatt som formål å danne et faglig grunnlag for å tilrå et endelig manøvreringsreglement for Alta kraftverk. Undersøkelsene i 2008 var en videreføring av tidligere års undersøkelser. Feltarbeid og datainnsamling var i hovedsak uforandret fra foregående år, og besto av følgende deler: 1) undersøkelser av bestanden av laksunger, 2) undersøkelse av laksungenes fysiologiske kondisjon, 3) registrering av fangster, fangstinnsats og skjellanalyser av voksen laks, 4) telling av gytegroper og gytelaks, og 5) undersøkelser av tettheten av presmolt om våren. Innsamling av laksunger ble foretatt på ti stasjoner spredt langs hele elva. Tettheten av presmolt ble sammenliknet mellom tre større områder, det vil si ett i Sautso, ett i Vina ved Gargia og ett i Jøra ved Sorrisniva. I forbindelse med det ordinære sportsfisket ble spørreskjema sendt ut til alle fiskerne som fikk tildelt fiskekort for å kunne beregne fangst per innsats og enkeltfiskeres motivasjon til å fiske før og etter kraftutbyggingen. Det ble også samlet inn og analysert skjellprøver av fisk fanget i sportsfisket. I tillegg ble fangstene av laks undersøkt ved hjelp av fangstoppgaver innrapportert til Alta Laksefiskeri Interessentskap. Antallet gytegroper ble undersøkt i hele elva ved tellinger fra helikopter. Videre ble antall gytelaks i Sautso registrert av tre personer som drev i overflaten av elva med dykkermaske og snorkel. Tetthet og aldersfordeling av laksunger I 2008 ble korrigert ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso, Tørmenen og Svartfossen beregnet til henholdsvis 75 og 63 laksunger per 100 m2 (årsyngel ikke inkludert). Dette var om lag samme tetthet som i 2007 for begge stasjonene. For de andre hovedstasjonene i elva (Gabo, Mikkeli, Gargia, Sorrisniva) var korrigert ungfisktetthet høyere i 2008 enn i 2007. Økningen var spesielt stor på stasjonene i Mikkeli og Sorrisniva. På disse to stasjonene var beregnet ungfisktetthet høyere enn 150 laksunger pr. 100 m2 ved alle innsamlingene i 2008 (årsyngel ikke inkludert). På de to hovedstasjonene i Sautso var utviklingen i ungfisktetthet ikke-lineær i løpet av perioden 1981 - 2008. På disse stasjonene avtok ungfisktettheten først, til et minimum rundt første halvdel av nittitallet, for deretter å øke igjen. På de fire andre hovedstasjonene (Sorrisniva, Gargia, Mikkeli og Gabo) var det en signifikant lineær økning av ungfisktetthet i undersøkelsesperioden sett under ett, og økningen var mest markant på stasjonen i Gargia. Den negative utviklingen i tetthet av laksunger i Sautso i årene etter kraftutbyggingen antas å skyldes forhold relatert til drift og/eller bygging av Alta kraftverk. I 2001 var det en markert økning i ungfisktetthet på de to hovedstasjonene i Sautso. Denne økningen kan blant annet sannsynligvis knyttes til økt rekruttering som følge av fang og slipp fiske av voksen laks i sonen. Siden 2001 har ungfisktettheten vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet, eller bedre for stasjonen ved Tørmenen. Tettheten av laksunger på stasjonen ved Svartfossen har også de siste to årene vært sammenliknbar med situasjonen på starten av 1980-tallet. Det er imidlertid viktig å bemerke at overlevelsen til eldre laksunger fortsatt synes dårligere i Sautso enn i øvrige deler av elva.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;478
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/478.pdf
dc.subjectkraftreguleringnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectAltaelvanb_NO
dc.subjectFinnmarknb_NO
dc.subjectlaksnb_NO
dc.subjectlaksefangsternb_NO
dc.subjectungfisktetthetnb_NO
dc.subjectvinterdødelighetnb_NO
dc.subjectlivshistorienb_NO
dc.subjectgytingnb_NO
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i Altaelva 2008nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-05-12T11:19:29Z
dc.source.pagenumber56 s.nb_NO
dc.identifier.cristin1239602
dc.relation.projectStatkraft Energi ASnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel