| dc.description.abstract | Bratli, H. 2016. Overvåking av rød skogfrue Cephalanthera rubra. Resultater fra perioden 2012-2015 – NINA Kortrapport 20. 25 s.
Rød skogfrue er en sjelden sørøstlig art som i Norge finnes i et fåtall lokaliteter hovedsakelig i på vestsiden av Oslofjorden. Den er knyttet til kalkfuruskog, og arten står oppført som sterkt truet på Norsk Rødliste for 2015. Den ble utpekt som prioritert art i 2011, og det er utarbeidet handlingsplan for arten. Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen ble det igangsatt et individbasert overvåkingsopplegg for rød skogfrue i 2008, der hensikten er å følge utviklingen for arten over tid i seks lokaliteter i Buskerud og Telemark. Denne rapporten presenterer resultater fra feltarbeidet i perioden 2012 til 2015 og summerer opp status for arten.
I hver lokalitet er samtlige skudd med rød skogfrue ettersøkt. Alle skudd som tidligere har blitt observert (i perioden fra 2008 – 2011), er posisjonert ved bruk av håndholdt GPS, nummeret, og merket permanent. Livsstadium er notert som fertil, vegetativ, beitet, eller i dvale. For hvert skudd er egenskapene høyde på skuddet, lengde på blomsterstand, antall blomster, antall blad og lengde og bredde på lengste blad målt. Alle nye skudd som ble oppdaget under de årlige registreringene, er også posisjonert, merket og målt.
Gjennom hele undersøkelsesperioden fra 2008 til 2015 er det i alt observert 329 skudd. Flest skudd er observert i Bjørkedokk i Nedre Eiker med i alt 164 skudd. To andre lokaliteter i Nedre Eiker er også undersøkt. Solbergfjell er den nest største lokaliteten med i alt 77 skudd, mens 18 skudd er talt opp i Sankt Hansberget. I Øvre Eiker teller lokaliteten Hamrefjell i alt 41 skudd. I Telemark, Kragerø inneholder lokaliteten Bjørneknuten 26 skudd, mens Kammerfossåsen er den minste lokaliteten med kun tre skudd. Av alle observasjoner av overjordsskudd i hele perioden har 52,5 % vært blomstrende skudd. Kun 4,7 % av alle overjordsskudd har blitt beitet.
Antall år på rad et skudd har blomstret, er maksimalt åtte år i denne undersøkelsen. I 51,7 % av alle perioder med blomstring varte den i ett år. Blomstring to år på rad forekom i 21,6 % av tilfellene, tre år på rad i 12,5 % av tilfellene og fire år på rad i 6,9 % av tilfellene. Kun fire skudd har blomstret i alle åtte år på rad. Det lengste intervallet som er notert mellom år med blomstring for et skudd er seks år, men det vanligste for fertile skudd er å blomstre to år på rad. Dvale varte i ett år i 70,5 % av tilfellene, to år i 19,5 % av tilfellene, og tre år i 9,7 % av tilfellene. Kun i ett tilfelle er dvale på fire år observert. Antallet overjordsskudd, det vil si skudd som har vært enten fertile, vegetative eller beitet, har holdt seg nokså konstant fra 2008 til 2015. Det var en liten økning i antallet i 2010 og 2012. I Solbergfjell, som er fulgt i årene 2010 til 2015, kan anes en svak nedadgående tendens. Fordelingen mellom fertile og vegetative skudd har endret seg ved at antall vegetative skudd har økt, især i 2012 og 2013 for lokalitetene Bjørkedokk, St.Hansberget, Hamrefjell, Bjørneknuten og Kammerfossåsen, mens antallet fertile skudd har vist en nedadgående tendens. I Solbergfjell har det vært et jevnt avtagende antall fertile skudd fra 2011 til 2015, mens antallet vegetative skudd har økt. Antallet beitede skudd er lavt, som oftest under ti skudd totalt pr år. Antall skudd i dvale har økt gjennom undersøkelsesperioden. Et foreløpig ukjent antall av disse antas å være døde. Årlig har det vært en tilvekst på mellom 35 og 14 nye skudd.
Det er velkjent at populasjoner med orkidéer kan variere mye over tid, og det er derfor nødvendig å følge populasjoner over lang tid for å få sikre holdepunkter for populasjonstrender. Foreløpig ser det ikke ut til å være store endringer i antallet skudd som enten er fertile, vegetative eller beitet, utover en dreining fra fertile til vegetative skudd. Bjørneknuten ser ut til å ha mest negativ utvikling av de undersøkte lokalitetene. Planlagte statistiske undersøkelser vil gi sikrere holdepunkter. | nb_NO |