• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
  •   Home
  • Norsk institutt for naturforskning
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina. En utredning av mulighetene

Forseth, Torbjørn; Robertsen, Grethe; Gabrielsen, Sven Erik; Sundt, Håkon; Skår, Bjørnar; Ugedal, Ola
Research report
Thumbnail
View/Open
847.pdf (3.140Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2387207
Date
2012
Metadata
Show full item record
Collections
  • NINA Rapport/NINA Report [2023]
  • Publikasjoner fra CRIStin - NINA [1827]
Original version
Forseth, T., Robertsen, G., Gabrielsen, S.E., Sundt, H., Skår, B. & Ugedal, O. 2012. Tilbake til historisk smoltproduksjon i Kvina. En utredning av mulighetene - NINA Rapport 847. 60 s.  
Abstract
På tross av at mer enn 15 år har gått siden kalking av Kvinavassdraget ble satt i gang, er ikke

fiskefangstene i nærheten av de størrelsene de var på slutten av 1800-tallet. Flere faktorer kan

ha bidratt til dette, men reduksjon i smoltproduksjon som følge av vannkraftproduksjon har antakeligvis

vært av avgjørende betydning. Tilsiget fra store deler av Kvinavassdraget har blitt

ført bort for kraftproduksjon i Tonstad kraftverk av Sira-Kvina kraftselskap (SKk). Middelvannføringen

ble med dette redusert fra 63 til 19 m3/s. Kraftverket ved Trælandsfossen utnytter også

inntil 40 % av restvannføringen i vassdraget. Per dags dato foreligger en søknad fra SKk om å

overføre ytterligere vann fra Kvinavassdraget slik at den totale fraføringen øker fra 69,5 til 74

%. Det foreligger også en søknad fra SKk om å bygge et nytt kraftverk ved Rafossen (dagens

øvre grense for vandring av anadrom fisk), men da med forpliktelser om å gjennomføre tiltak

for å kompensere for tapt smoltproduksjon som følge av eksisterende, og planlagt regulering.

Under dagens vassdragsreguleringsregime har årlig tap i smoltproduksjon av laks (Salmo salar)

blitt estimert til rundt 20 000 individer. I denne rapporten gjennomgår vi tiltak som har potensial

for å kunne bøte på dette tapet. Blant annet foreslår vi at det i forbindelse med bygging

av et nytt kraftverk i Rafossen lages vandringsveier som tillater at området mellom Rafossen

og Sagja kan tas i bruk for smoltproduksjon. Med dagens tapsfaktorer (beregnet til 40 % på

grunn av lav vintervannføring) vil den realiserte smoltproduksjonen på denne strekningen kunne

ligge mellom 12 000 og 17 000. Basert på fordelingen av gyte- og oppveksthabitat i hele

vassdraget opp til terskelen ved Sagja, har vi også laget en plan for tiltak som kan føre til bedre

habitatforhold slik at det blir økt lakseproduksjon. Planen inkluderer å legge ut grus eller stein

for å forbedre gyte - og oppvekstforholdene, samt å fjerne/senke terskler. Dersom det blir lagt

til rette for vandring av laks forbi Rafossen anbefaler vi at det etableres et øvre sikkert vandringshinder

ved terskelen ved Sagja for å unngå gyting i områder hvor vannkvaliteten ikke er

tilfredsstillende (pga. surt vann).

Etablering av en vannbank som kan brukes til å redusere de viktigste flaskehalsene for fiskeproduksjon

har også blitt vurdert å kunne ha positive effekter på smoltproduksjonen nedenfor

Rafossen. Økt minstevannføringen om vinteren (fra 1,3 m3/s til 5 eller 6 m3/s) synes å være det

viktigste elementet i en husholdering av vannmengdene i vannbanken. Selv om vintervannføringen

sannsynligvis representerer en flaskehals for smoltproduksjon, er det godt mulig at

sommervannføring vil kunne bli en begrensende faktor når minstevannføring om vinteren økes.

Vi foreslår derfor at minstevannføring om sommeren økes fra dagens 3,7 til 5 eller 6 m3/s.

Samlet sett vil de ulike tiltakene (bruk av områdene ovenfor Rafossen, bruk av vannbanken til

å redusere flaskehalser knyttet til vannføring, bortfall av tap i Trælandsfoss kraftverk og habitattiltak

ved Stadion og i området Svindland-Åmot) kunne gi en gevinst i form av økt smoltproduksjon

på 19 000-27 000 eller 22 000-31 000 individer, avhengig av hvilket alternativ for bruk

av slipp fra vannbanken som velges. Dermed skulle det ut fra våre estimater være mulig å

kompensere for tap i smoltproduksjonen som følge av eksisterende og planlagt regulering.

For at dette skal være realistisk forutsettes det at det blir etablert vandringsløsninger som tillater

vandring av gytefisk i hele elvestrekningen opp til terskelen ved Sagja, og at smolt og utgytt

laks kan passere uskadet gjennom det planlagte kraftverket i Rafossen og det eksisterende

kraftverket i Trælandsfossen.
Publisher
Norsk institutt for naturforskning
Series
NINA Rapport;847

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit