Show simple item record

dc.contributor.authorWalseng, Bjørn
dc.contributor.authorKarlsen, Leif Roger
dc.coverage.spatialØstfoldnb_NO
dc.date.accessioned2015-05-13T07:44:17Z
dc.date.accessioned2016-04-22T07:39:23Z
dc.date.available2015-05-13T07:44:17Z
dc.date.available2016-04-22T07:39:23Z
dc.date.issued2009
dc.identifier.citationWalseng, B. & Karlsen, L.R. 2009. Endring i krepsdyr- og fiskefaunaen etter kalking i syv vann i Østfold. - NINA Oppdragsmelding 469: 45 s.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-426-2039-2
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2386904
dc.description.abstractWalseng, B. & Karlsen, L.R. 2009. Endring i krepsdyr- og fiskefaunaen etter kalking i syv vann i Østfold. - NINA Oppdragsmelding 469: 45 s. Syv kalkete vann i Østfold er blitt undersøkt med hensyn til krepsdyr og fisk med tanke på å vurdere effekten av kalking. Allerede i 1998/99, det vil si ca 10 år etter kalking, hadde seks av vannene fått en krepsdyrfauna som gjenspeilte endringen i pH. Situasjonen var nesten uendret ytterligere 10 år seinere. Forsuringstolerante arter er blitt erstattet av forsuringsfølsomme arter. Daphnia longispina, Leptodora kindti og Heterocope appendiculata er planktoniske arter som indikerer en akseptabel vannkvalitet. I littoralsonen er vannloppene Ophryoxus gracilis, Alona costata, A. intermedia, Camptocercus rectirostris, Monospilus dispar, Pseudochydorus globosus samt hoppekrepsen Eucyclops macrurus tilsvarende eksempler. I Trollebergtjenn som ble kalket første gang i 1999, ble det ikke funnet noen endring i krepsdyrsammensetningen det påfølgende året. I 2007 ble det registrert flere forsuringsfølsomme arter til tross for at det ble målt pH< 5,0 på ettersommeren. Totalt ble det fanget fire arter av fisk; ørret (Salmo trutta), gjedde (Esox lucius), abbor (Perca fluviatilis) og mort (Rutilus rutilus). Abboren var mest tallrik og forekom i samtlige vann. Ørret ble fanget i tre av vannene (Trollebergtjenn, Kulevannet og Langvannet). Gjedde ble fanget i Stensvannet, Vortungen og Hølvannet, mens mort bare ble påvist i Stensvannet og Langvannet. Flest individer ble fanget i Hølvannet, Vortungen og Langvannet med blant annet 316 abbor til sammen. Lengdefordelingen tyder på at rekrutteringen er tilfredsstillende i disse vannene. I Sundvannet, Stensvannet og Kulevannet ble det fanget beskjedne mengder med fisk, men resultatene viser at fisken har overlevd og reproduserer. Basert på tilgjengelig informasjon om status før kalking kan det konkluderes med at kalkingen har vært vellykket, og bidratt til en vannkvalitet som ivaretar de fiskebestandene en kan forvente i vannene på en tilfredstillende måte.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorsk institutt for naturforskningnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA Rapport;469
dc.relation.urihttp://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/469.pdf
dc.subjectferskvannnb_NO
dc.subjectNINA Rapportnb_NO
dc.subjectinvertebraternb_NO
dc.subjectfisknb_NO
dc.subjectØstfoldnb_NO
dc.subjectforsuringnb_NO
dc.subjectkalkingnb_NO
dc.subjectfreshwaternb_NO
dc.subjectinvertebratesnb_NO
dc.subjectfishnb_NO
dc.subjectØstfold countynb_NO
dc.subjectacidificationnb_NO
dc.subjectlimingnb_NO
dc.titleEndringer i krepsdyr- og fiskefaunaen etter kalking i syv vann i Østfoldnb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-05-13T07:44:17Z
dc.identifier.cristin1240228
dc.relation.projectAndre: Fylkesmannen i Østfoldnb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record