Fiskebiologiske undersøkelser i Auravassdraget. Årsrapport for 2011

Abstract

Formålet med denne undersøkelsen er å overvåke utviklingen av bestandene av laks og sjøør-ret i Auravassdraget. Resultatene danner grunnlag for å evaluere tiltak som gjennomføres som kompensasjon for negative effekter av kraftutbygginger som berører vassdragets nedbørfelt. Denne rapporten gir primært resultater fra undersøkelsene i 2011, men inkluderer også resul-tater fra tidligere år der det har vært hensiktsmessig. Vassdraget har vært gjenstand for tre store kraftutbygginger. Utbyggingene ble fullført i 1953 (Aura), 1962 (Takrenna) og 1975 (Grytten). Vann ble ført bort fra vassdraget i alle tre tilfellene. Dette har medført en samlet reduksjon i middelvannføringen i Eira ved utløpet av Eikesdals-vatnet på 58 prosent. Reguleringene førte til at fisket etter laks og sjøørret gikk kraftig tilbake. For å kompensere for dette, har regulanten pålegg om årlig å sette ut 50 000 laksesmolt og 2 500 sjøørretsmolt i vassdraget. Av dette blir 6 000 laksesmolt og 2 000 sjøørretsmolt merket med nummererte Carlin-merker. Undersøkelsene i 2011 bestod av følgende hovedelementer: 1) Kontroll av kvalitet på utsatt smolt og optimalisering av utsettingsrutiner, 2) Forsøk med Carlin-merking av anleggsprodu-sert smolt, samt rapportering av gjenfangster av tidligere merket fisk, 3) Innsamling og analyse av skjellprøver av voksen laks og sjøørret, 4) Fangst av utvandrende smolt i felle og beregning av villsmoltproduksjonen i Eira, 5) Kvantitativt elfiske etter ungfisk på 15 utvalgte lokaliteter i vassdraget, 6) Registrering av gytefisk i Eira og Aura, og 7) Telling av gytegroper i Eira. Sjøvannstoleransetestene viste at den ettårige laksesmolten var klar til utsetting i mai. For to-årig smolt ble de siste sjøvannstoleransetestene avsluttet den 12. april og da var smolten sjø-vannstolerant. Det ble ikke tatt noen videre prøver av toårig smolt i mai før utsetting. Ørreten har i alle år vist en dårligere sjøvannstoleranse enn laksen. For 2011 lå plasmaklorid-nivåene ved utsettingstidspunktet på verdier som tilsa god sjøvannstoleranse, og verdiene her var bedre sammenlignet med prøvene tatt i 2010. Etableringen av flere hvilemærer i Eresfjord har ført til at utsettingen av fisk foregår innenfor et kortere tidsrom enn tidligere slik at vi får en bedre synkronisering av smoltutsettingene. Korti-solnivået (stress) ved start var lavt (hvilenivå), og økte ved uttak fra utsettingsmæren i Osen etter ett døgns opphold. Etter to døgns opphold ved uttakene i Kirkehølen var kortisolnivået igjen lavere og ned mot hvilenivå for smolten. De siste års utsettinger av Carlin-merket fisk (2007-2010) har foreløpig gitt gjenfangster på opptil 0,5 %. Siden 1992 er det bare fire utsettinger (2001, 2002, 2006 og 2008) som har gitt høyere gjenfangster av Carlin-merket laks enn 0,3 %. Dette er betydelig lavere enn på 1960- og 1970-tallet, da gjenfangstene de fleste år var 1-2 %, og enkeltforsøk ga opptil 8,9 % gjen-fangst. Merkeforsøk med sjøørret startet i 1995, men de fleste årene har det vært få gjenfangs-ter. Det beste resultatet er fra utsettingene i 2007, med 3,8 %. Øvrige gjenfangster har ligget på 0,6 % eller lavere. Dette stemmer overens med resultatene fra saltvannstestene, som viste best kvalitet på ørretsmolten i 2007.