| dc.description.abstract | Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205. 54 s.
Mennesker har i løpet av de siste 100-150 åra forårsaket en omfattende spredning av fersk-vannsfisk her i landet. I de siste ti-åra har spredningen av ørekyt og gjedde vært spesielt fremtredende. Begge disse artene har en naturlig innvandring til landet, men blir nå spredt til stadig nye vassdrag. Blant de innførte eller såkalte fremmede artene er det først og fremst karpe og suter som har økt sin utbredelse i seinere år. Tidligere var det også en omfattende spredning av bekkerøye i forsuringsområder. Denne utviklingen er nå reversert etter at utsettingene ble forbudt, og etter at aure nå har blitt reetablert mange steder.
Denne rapporten omhandler en videreføring av et tidligere prosjekt om tiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk (jf. NINA Rapportene 908 og 1092). For om mulig å sette inn tiltak mot spredningen, ønsker miljømyndighetene en tidligst mulig varsling av slike introduksjoner. Det ble forsøkt innhentet informasjon med oppfordring om å melde fra om mulig spredning av ferskvannsfisk på følgende måter: (1) respons fra publikum etter informasjon om prosjektet på nett og media, (2) henvendelse til medlemmer av NJFF via nettet, (3) Nettverk av frivillige kontaktpersoner (4) fylkesmannen i hvert fylke, (5) Statens naturoppsyn, (6) Fjellstyre-sambandet, (7) Statskog, (8) Norsk Almenningsforbund, (9) fagfeller i ulike miljøer, (10) overvåking av nettsider og andre nettmedier og (11) informasjon fremkommet gjennom andre NINA-prosjekter; i 2015 Naturindeks for Norge. Rapporten gir også en fylkesvis oversikt over spredningen av ymse fiskearter, fordelt på fremmede og naturlig forekommende arter
I løpet av juni-desember 2015 ble det innrapportert 25 nye tilfeller av spredning. Dette omfatter 11 arter, med ørekyt som dominerende art med sju nye lokaliteter. For karpe og gjedde var det tre rapporter av hver art. Spredning av andre arter omfatter to bestander av abbor, suter og sørv, samt én bestand av harr, regnbueaure, gullfisk, karuss og lake. Spredningene fordelte seg på 11 fylker, med tre i hver i Akershus, Oppland, Telemark, Rogaland og Hordaland, to hver i Aust-Agder, Møre og Romsdal, Nordland og Troms, samt én hver i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjor-dane. Fylkesmannen bidrog med flest opplysninger om spredning, totalt sju rapporter. Videre gav nettverk av kontaktpersoner, Statens naturoppsyn og informasjon gitt gjennom andre pro-sjekter 3-4 opplysninger hver. Norsk Almenningsforbund og fagfeller bidro med to, og publikum og Statskog med én opplysning hver.
Det foreligger ingen konkret informasjon om hvordan spredningen av de enkelte artene har skjedd. Men i de fleste tilfeller er eneste sannsynlige årsak (vektor) en aktiv og ulovlig handling fra mennesker. Dette kan ha sammenheng med at bestander blir etablert med en forventning om å etablere et attraktiv fiske (gjedde, suter, karpe etc.), eller at fisk blir brukt som agn (ørekyt, sørv).
Oslo/Akershus, Buskerud, Aust-Agder og Vest-Agder har størst etablering av fremmede fiskearter uttrykt som antall, med 5-6 stykk. Dette omfatter karpe, suter, regnlaue, sandkryper, gullfisk, bekkerøye, rødgjellet solabbor og dvergmalle. Spredning av arter med naturlig innvandring til Norge, til fylker hvor de opprinnelig ikke fantes, er størst i Hordaland (n=7), Rogaland og Møre og Romsdal (n=5) og Agderfylkene (n=4). Dette omfatter først og fremst gjedde og ørekyt, og disse to artene har nå blitt spredt til henholdsvis sju og åtte fylker hvor de opprinnelig ikke fantes. Det har også vært en omfattende spredning av ørekyt og gjedde innen flere fylker hvor de to artene har en naturlig utbredelse. | nb_NO |
