Nedvandring av ørret forbi Eid kraftverk og kartlegging av fiskesamfunnet i Begna. Telemetristudie og pilotprosjekt med elfiskebåt

Abstract

Bakgrunn: Eid kraftverk i Begna ble satt i drift i 2000. Oppvandring av ørret i fisketrappa og tettheten av ung ørret i Begna har vist en negativ utvikling i perioden fra utbygging til i dag. Årsakene til dette er trolig sammensatte og kan bl.a. skyldes reguleringsinngrepet og spredning av gjedde fra Sperillen oppover i Begna. Bakgrunnen for dette prosjektet har vært at det er uttrykt bekymring for ørretens muligheter for å passere Eid kraftverk på nedstrøms vandring. Det er ikke tilrettelagt for nedstrøms vandring forbi kraftverket gjennom vannveier som slipper overflatevann. Turbininntak er neddykket (7 m) og flomlukene tapper vann fra bunnen. Hovedmålsettingen med dette prosjektet har vært å få økt kunnskap om opp- og nedvandring av gytemoden ørret forbi Eid kraftverk (vandringsdestinasjon, tidspunkt for returvandring, omfang av dødelighet ved nedstrøms passasje av kraftverket) i tillegg til økt kunnskap om bestandsstatus til ulike fiskearter i Begna belyst gjennom et pilotprosjekt med båtelfiske. Metode og materiale: Totalt 38 gytemodne ørret (27 – 72 cm) ble fanget i fisketrappa i Eid kraftverk og radiomerket i perioden 23. september – 4. oktober 2011. Gjennomsnittsstørrelsen til radiomerket fisk var 32.2 cm. Radiomerking og prosedyrer ble gjennomført etter tillatelse fra Forsøksdyrutvalget (saksnr. 2011/118160). Radiosenderne ble enten festet eksternt på fiskens rygg eller implantert i bukhulen. Radiopeiling ble hovedsakelig gjennomført manuelt fra bil med takmontert antenne. Det ble totalt gjennomført 47 posisjoneringsrunder. Den 29. og 30. september 2011 ble ni stasjoner i Begna opp- og nedstrøms Eid kraftverk undersøkt ved bruk av elfiskebåt. Totalt ble det fanget 596 fisk på 187 minutters effektiv fisketid (3.2 fisk per minutt effektivt båtelfiske). Det ble fanget 4 abbor, 35 gjedder, 16 sik, 221 ørekyt og 320 ørret. Resultater: Radiomerket ørret viste i all hovedsak målrettet oppstrøms vandring etter merking og ble deretter i hovedsak stående på samme sted inntil returvandring begynte etter endt gyting. Gytefiskene fordelte seg på flere gyteområder fra 2.0 til 17.5 km oppstrøms kraftverket. Det ble registrert varierende grad av forsinkelse hos radiomerket ørret fra de ble plassert i slusekammeret etter merking og til de svømte videre ut gjennom rør i dammen og fortsatte oppstrøms i vassdraget. Flere dagers forsinkelse ble registrert hos 10 av 38 radiomerket fisk (26 %). Disse ørretene ble stående i slusekammeret i gjennomsnitt 20 dager (fra 10 til 33 dager) før de fortsatte vandringene oppstrøms. Når fisketrappa ble stengt den 26. oktober stod det igjen 62 ørret i slusekammeret. Av disse var 4 radiomerket. Forsinkelsen medførte avbrutt gytevandring for en betydelig andel av ørreten. Vi registrerte nedvandring forbi kraftverket for 31 av 38 radiomerkede ørret (82 %). Returvandring fra gyteområdet og ned til inntaksmagasinet foregikk fra oktober 2011 til juni 2012. Ved utgangen av oktober og november måned hadde henholdsvis 41 og 69 % av fisken vandret ned til inntaksmagasinet. Til sammenligning foregikk kun 13 % av de registrerte nedvandringene forbi kraftverket i samme periode. Hovedtyngden av nedvandringer forbi kraftverket ble registrert på senvinteren/vårparten med 29 %, 35 % og 6 % i henholdsvis mars/april, mai og juni. Resultatet indikerer at kraftverksdammen medfører en betydelig forsinkelse med tanke på nedvandring. Imidlertid må det påpekes at reguleringsinngrepet trolig har skapt et attraktivt overvintringsområde oppstrøms kraftverket. I alt 11 av 31 ørret (35 %) som ble registrert på nedvandring forbi Eid kraftverk ble posisjonert i Sperillen. Fem av disse fiskene ble posisjonert nord for dammen i utløpet av Sperillen (ca. 25 km fra Begnas utløp i Sperillen).