Fattig boreonemoral regnskog – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III

Abstract

Blom, H. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Jordal, J. B. & Evju, M. 2015. Fattig boreonemoral regnskog – et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode III. - NINA Rapport 1169. 97 s. Formålet med denne rapporten er å presentere arbeidet med delprosjekt Fattig boreonemoral regnskog i ARKO-prosjektet (Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking) fra 2012 til 2015. Rapporten omfatter karakterisering av habitatet, beskrivelse av utbredelse, artsmangfold, artsfakta for diagnostiske arter, geografisk variasjon, samt et forslag til overvåkingsprogram. Fattig boreonemoral regnskog defineres som et livsmiljø for oseaniske berg- og treboende arter, særlig moser og lav, knyttet til skog med høy, relativt stabil luftfuktighet i vintermilde områder. Hotspotet er klimatisk betinget, og definisjonsområdet er begrenset av 0 grader januar-middeltemperaturen i normalperioden i områder under 250 moh. fra Lindesnes til grensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Lokaliteter for kartlegging i ARKO-prosjektet ble valgt ut i kommuner der en har mangelfull kunnskap om forekomst av hotspotet og dets habitatspesifikke arter, ved hjelp av topografiske indikatorer på høy stabil luftfuktighet. Feltarbeidet ble koordinert med samtidige naturtypekartlegginger av regnskog på oppdrag av Miljødirektoratet/Fylkesmannen i Hordaland. I alt 59 lokaliteter ble feltundersøkt i ARKO-prosjektet, hvorav 56 kunne typifiseres som fattig boreonemoral regnskog basert på forekomst av habitatspesifikke arter. Gjennomsnittsstørrelsen på lokalitetene var 26,4 dekar, og de aller fleste områdene var mindre enn 50 dekar. Antallet habitatspesifikke arter varierte sterkt mellom lokalitetene med et gjennomsnitt på 2,14 rødlistearter og 2,64 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. Større lokaliteter var artsrikere enn små, og lokaliteter med forekomst av hassel var signifikant artsrikere enn lokaliteter uten dette treslaget. Vi tolker dette som en kombinert effekt av forekomst av treslaget som substrat og som en indikator på rikere skogsmark. En oversikt over rødlistearter og andre arter som er knyttet til hotspotet, ble satt opp etter gjennomgang av rødliste 2010, norsk og britisk litteratur og egen felterfaring. Disse artene ble systematisk kartlagt under feltarbeidet i prosjektet. En revidert liste over diagnostiske arter (kap. 4.6 Artsfakta) for hotspotet presenteres i rapporten. Mange av de habitatspesifikke artene for fattig boreonemoral regnskog er norske ansvarsarter. I alt 23 rødlistede mose- og lavarter, hvorav 14 er habitatspesifikke for hotspot-habitatet, ble registrert. I tillegg ble 21 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter påvist. Seks lavarter og to mosearter ble funnet for første gang i Norge, hvorav sju også var nye for Norden. De fleste av disse antas å være habitatspesifikke for fattig boreonemoral regnskog. De viktigste livsmediene i fattig boreonemoral regnskog er berg og treslagene rogn, hassel og bjørk. Furu har mange forekomster av et fåtall kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. De fleste habitatspesifikke artene er registrert på rogn og hassel, som er særlig viktige sett i forhold til det oftest beskjedne habitatarealet de utgjør på lokalitetene. Fordelingen av de ulike artene på treslag viser en gradient i sekvensen hassel-rogn-bjørk-furu, som gjenspeiler en gradient fra glatt næringsrik bark til ru næringsfattig bark. Mange av artene med mange funn på bjørk eller furu er også hyppig registrert på næringsfattige silikatberg. Kjerneområdene for fattig boreonemoral regnskog ligger på Sørvestlandet. Data fra Artskart viser at Hordaland fylke har desidert flest funn av kjennetegnende arter og tyngdepunktarter, og 96,2 % av disse er registrert i fylket. De treboende artene, som domineres av lav, har størst artsrikhet i kommuner i vintermilde områder nær kysten, mens for de steinboende artene, dominert av moser, er tyngdepunktet for artsrikhet forskjøvet mot nedbørsrikere kommuner øst og nord i definisjonsområdet. Den største trusselen mot artene i livsmiljøet fattig boreonemoral regnskog er algevekst på trær, i alle fall på kort sikt. Vår felterfaring tilsier en klart negativ sammenheng mellom forekomst av algevekst på trær og forekomst av habitatspesifikke arter. Arealutbygginger som større veganlegg og boligfelt, er andre viktige trusselfaktorer. Hogster av plantefelt i nærheten av arealer med hotspotet vil kunne endre lokalklimaet negativt for de habitatspesifikke artene. Det overordnede formålet med overvåking av hotspot fattig boreonemoral regnskog er å få oversikt over status og tidsutvikling av det realiserte habitatarealet og den økologiske tilstanden til forekomstene av fattig boreonemoral regnskog. I tillegg er det et sentralt formål å få oversikt over status og tidsutvikling for rødlistearter og andre arter knyttet til hotspot-habitatet. Vi har brukt data innsamlet i arbeidet med dokumentasjon av hotspot-habitatet og artene der som grunnlag for å vurdere utvalgsmetode, relevante overvåkingsindikatorer og registrering av disse indikatorene. Avgrensing av definisjonsområde, utvalgsmetoder for overvåkingslokaliteter, valg av indikatorvariabler og metoder for registrering av disse drøftes i kapittel 6 og opp-summeres i kapittel 7.

Poor boreonemoral rainforests are defined as a habitat for oceanic rock- and tree-living lichens and bryophytes restricted to strongly humid forests in winter-mild areas. The hotspot distribution area in Norway is climatically limited to areas with mean January temperatures above 0°C situated below 250 m a.s.l. from Lindesnes in Vest-Agder county in the south to the border be-tween Møre and Romsdal and Sør-Trøndelag counties in the north. This report documents the work on poor boreonemoral rainforests carried out in the ARKO-project in the period 2012 to 2015. Localities for investigation were selected in municipalities where we have restricted knowledge of the habitat and the habitat specific species, by means of topographic indicators of high air humidity. The field work was coordinated with nature type mapping projects focusing on rain-forest habitats on assignment by the Norwegian Environment Agency. A total of 59 localities were investigated in the field of which 56 were classified as poor boreonemoral rainforests based on occurrence of habitat specialists. Most localities were smaller than 50 daa (mean 26.4 daa). The number of habitat specialists varied greatly between localities with mean number of 2.14 red-listed species and 2.64 of other habitat specific species. Larger localities were significantly richer in species than small ones and localities including hazel were significantly richer than localities without this tree species, probably both because hazel is an indicator of fertile soils and because it is a favorable habitat for many habitat specialists. A list of red-listed species and other lichens and bryophytes specific to poor boreonemoral rain-forests was prepared from analysis of the Norwegian Red list 2010, Norwegian and British literature and field experience of the ARKO co-workers. These species were systematically sur-veyed during field work. A revised list of diagnostic species of the hotspot is presented in Chapter 4.6. Many of the habitat specialists have been estimated to have more than 25% of their European population in Norway, thus emphasizing the international importance of these forests in Norway. A total of 23 red-listed bryophytes and lichens, including 14 habitat specialists, were registered during field work. In addition 21 other habitat specialists were found. Six lichens and two mosses were registered for the first time in Norway, all except one were also new to the Nordic countries. Most of these novelties are probably habitat specialists to poor boreonemoral rainforests in Norway. The most important substrates for species of poor boreonemoral rainforests are rock walls and the tree species downy birch, hazel and rowan. Pine has few but quite frequent habitat specialists. Rowan and hazel are especially important in relation to the often small habitat area they comprise in the forest stands. The distribution of habitat specialists on different tree species shows a gradient in the sequence hazel-rowan-birch-pine which is interpreted as a gradient from smooth rather nutrient-rich bark (hazel) via smooth intermediate bark (rowan, birch) to rough nutrient-poor bark (pine). Notably several of the species common on birch and pine also occur frequently on rock. The areas richest in habitat specialists are found in coastal and westernmost fjord areas in SW Norway. Data from Artskart, The Species Map Service at the Norwegian Biodiversity Information Centre, show that Hordaland is the richest county where 96.2% of the habitat specialists have been registered. The epiphytic species, dominated by lichen species, tend to have their center of species richness in winter-mild areas near the coast, whereas the epilithic species, dominated by bryophytes, tend to have species richness peaking in fjord areas with higher precipitation. Development of housing and infrastructure are the most likely factors to reduce habitat area in the future. Algae growth on trees inhibiting establishment and growth of lichens are the most serious threat to the habitat specialists of the hotspot and changes in microclimate conditions by felling of nearby planted stands of conifers may influence their populations negatively. The overall objective of the monitoring of the hotspot-habitat is to get an overview of the status and development of the number and the area of realized hotspot-habitat and the ecological condition of the occurrences of poor boreonemoral rainforest. Additionally, a central objective is to get an overview of the status and development of red-listed species and other habitat specific species. We have used data collected throughout the study period as a basis for assessing the sampling method, relevant monitoring indicators and recording of these indicators. Delineation of the definition area, methods for sampling of monitoring sites, selection of indicator vari-ables and methods for recording these are discussed in Chapter 6 and summarized in Chapter 7.