| dc.description.abstract | Denne rapporten omhandler vannkvalitet, krepsdyr og fisk i Store Kvernevatn og Langevatn-magsinet (Langestølstjern, Roddeivsvatn, Sandvatn og Langevatn), og i tre reguleringspåvirk-ede innsjøer; Lisle Kvernevatn (nedstrøms Store Kvernevatn), Tjørni (nedstrøms Langevatn-magasinet) og Tjønnæ (nestrøms Ljoslandsvatn). Alle de fem innsjøene er lokalisert i øvre deler av Mandalsvassdraget i Åseral kommune, Vest-Agder. Langevatn og Store Kvernevatn har reguleringshøyder på henholdsvis 16,8 og 25,8 m. Innsjøene ble prøvefisket med Nordisk oversiktsgarn, og utbyttet uttrykkes som antall individ pr. 100 m2 garnareal (Cpue). Fiskens vertikalfordeling ble undersøkt ved å sette garna på standard dyp; 0-3, 3-6, 6-12 og 12-20 m. Fiskebestandene i Langevatn og Store Kvernevatn ble også undersøkt i 2003 og 2009. Dette ble foretatt på de samme stasjonene og med samme garninnsats som i 2014. Krepsdyrunder-søkelsene er begrenset til Store Kvernevatn og Langevatn.
For Langevatn og Store Kvernevatn er det fastsatt utsettingspålegg tidligere. I de tre siste årene (2012-2014) har det vært satt ut henholdsvis 1000 og 2000 énsomrig aure pr. år. I Lisle Kvernevatn og Tjørni ble utsettingene satt i gang i 2011, og siden er det satt ut henholdsvis 250 og 500 individ pr. år. I Tjønnæ blir det ikke satt ut fisk. Settefisken er fettfinneklippet for å skille den fra naturlig rekruttert fisk. Settefiskproduksjonen ble fra 2014 lagt til Syrtveit Fiskeanlegg i Evje og Hornnes.
Innsjøene i øvre deler av Mandalsvassdraget er fremdeles påvirket av forsuring. Men i seinere år har vannkvaliteten i enkelte lokaliteter bedret seg noe, som i tilløpsbekkene til Store Kvernevatn. Her varierte pH i 2003 og 2014 mellom henholdsvis 4,91-5,16 og 5,03-5,38. Også innholdet av labilt og giftig aluminium (Ali) har avtatt noe i løpet av de siste 10 årene, fra 17-72 μg/L i 2003 til 11-27 μg/L i 2014. ANCmod (syrenøytraliserende kapasitet) er fremdeles negativ i alle lokaliteter, fra -3 til -8 μekv/L. Lisle Kvernevatn har en liknede vannkvalitet som Store Kvernevatn. Blant tilløpsbekkene til Langevatn er den til Langestølstjern surest, med pH 4,99. Tilløpene til Sandvatn og Roddeivsvatn hadde noe høyere pH-verdier, med henholdsvis 5,30 og 5,40. Innholdet av Ali er i dag moderat med 20-26 μg/L. I selve magasinet, basert på en prøve nær dammen, er vannkvaliteten omtrent den samme som i innløpselvene, med pH=5,27-5,35 og Ali=16-33 μg/L (2003-2014). ANCmod var pr. 2014 noe lavere i Langevatn med tilløpsbekker enn i Store Kvernevatn, med -3 til +1 μekv/L. Tjørni hadde en svært dårlig vannkvalitet med pH= 4,64, Ali=49 μg/L og ANCmod = - 9 μekv/L. Dette skyldes trolig tilførsel av surt vann fra tilløpsbekkene i øst (fra Falkefjellet og Geitheii). Tjønnæ har en noe bedre vannkvalitet både mht pH (5,27), Ali (18 μg/L) og ANCmod (-1 μekv/L).
Langevatn og Store Kvernevatn har svært artsfattige krepsdyrsamfunn. I Langevatn ble det funnet 9 arter (4 arter vannlopper og 5 arter hoppekreps), mens Store Kvernevatn hadde 14 arter (9 arter vannlopper og 5 arter hoppekreps). Alonella excisa var den eneste av artene i Langevatn som ikke ble funnet i Store Kvernevatn. Selv om begge insjøene har artsfattige krepssamfunn, er det indikasjoner på at situasjonen for ferskvannsfaunaen er noe bedre i sistnevnte lokalitet. Dette er basert på funn av flere arter, men også at den svakt forsuringsfølsomme hoppekrepsen C. scutifer er mer vanlig.
Mandalsvassdraget, Vest-Agder, vannkvalitet, krepsdyr, fisk(aure), utsettinger, vassdragsreguleringer, etterundersøkelser | nb_NO |