Show simple item record

dc.contributor.authorHagen, Dagmar
dc.contributor.authorAarrestad, Per Arild
dc.contributor.authorKyrkjeeide, Magni Olsen
dc.contributor.authorFoldvik, Anders
dc.contributor.authorMyklebost, Heidi E.
dc.contributor.authorHofgaard, Annika
dc.contributor.authorKvaløy, Pål
dc.contributor.authorHamre, Øyvind
dc.date.accessioned2015-11-30T13:43:04Z
dc.date.available2015-11-30T13:43:04Z
dc.date.issued2015-11-30
dc.identifier.isbn978-82-426-2842-8
dc.identifier.issn1504-3312
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2366287
dc.description.abstractHagen, D., Aarrestad, P.A., Kyrkjeeide, M.O., Foldvik, A., Myklebost, H.E., Hofgaard, A., Kvaløy, P. & Hamre, Ø. 2015. Myrrestaurering 2015. Etablering av overvåkingsmetodikk for vegetasjon og grunnlagsanalyse før restaureringstiltak på Kaldvassmyra, Aurstadmåsan og Midtfjellmosen - NINA Rapport 1212, 43 s. Myr er en viktig naturtype med stort biologisk mangfold og produserer viktige økosystemtjenester som karbonlager og flomdemping. Myrene er utsatt for sterkt press i form av grøfting og andre tekniske inngrep på grunn av for eksempel skogreising og oppdyrking. De fleste myrer i lavlandet har i dag spor etter tidligere grøfting. Økologisk restaurering er nødvendig for å reversere tapet av natur og et virkemiddel for framtidig forvaltning og opp-rettholdelse av økosystemtjenester. I en rekke europeiske land er det gjennomført store rest-aureringsprosjekter med tetting av grøfter og heving av vannstand i myrer, men i Norge er det foreløpig lite erfaring med slike tiltak. Miljødirektoratet satte i 2015 i gang et prosjekt for å restaurere 18 grøftede myrer i verneom-råder for å få tilbake myrenes naturlige hydrologiske og biologiske funksjon. For å måle effek-ten av restaureringstiltakene på naturmangfold og hydrologi skal det etableres systematisk overvåking i noen utvalgte myrer. Denne rapporten beskriver etablering av overvåkingsmeto-dikk for vegetasjon og terreng og resultater fra basisanalysene på tre ombrotrofe myrer som etter planen skal restaureres i 2016; Kaldvassmyra i Nord-Trøndelag og Aurstadmåsan og Midtfjellmosen i Akershus. Metodene gjør det mulig å fange opp endringer over tid på ulike skalanivå, fra fotografering av områdene med drone (makro-skala), innsamling av data om myrstrukturer og vegetasjon (meso-skala) og arter (mikro-skala). Alle tre myrene er grøfta og vegetasjonen er påvirka av endra vannstand over lang tid. I hvert overvåkingsområde ble det lagt ut transekt på tvers av grøfter som skal plugges. I til-legg er det lagt ut et referanse-transekt på hver myr et stykke unna grøftene som ikke skal bli direkte påvirket av restaureringstiltakene. Alle studieområdene ble fotografert fra lufta med en multirotor-drone utstyrt med kamera. Referansepunkter ble innhentet med differensial-GPS (2-3 cm nøyaktighet). Bildene ble prosessert sammen med referansepunktene og det ble la-get ortofoto og høydemodell. Resultatene viser at en med enkelt utstyr effektivt kan generere både ortofoto og høydemodell av relativt store områder med høy oppløsning og presisjon. Gjentak av dronofotografering gir høydemodeller for nøyaktig samme område på ulike tids-punkt og disse vil kunne sammenliknes statistisk ved bruk av GIS for å måle terrengsendring-er. Langs alle transektene ble markslag, tresjikt busksjikt, feltsjikt og bunnsjikt. I tillegg ble det gjort artsregistrering som punktfrekvensanalyser i kortere linjer langs transektene. Til sammen ble det lagt ut og analysert 13 transekt og 64 artslinjer på de tre myrene. Det virker som grøf-tene drenerer vann ut fra nærliggende områder og det er større innsalg av torvmark og tuer i nærheten av grøftene, mens det blir mer hølje-tue-struktur lengre fra grøftene. Fordi transek-tene krysser grøfter som skal plugges blir det mulig å måle den direkte effekten av restaure-ringstiltak i forhold til avstanden fra tiltaket. Resultatene fra artsregistreringene beskriver den variasjonen og artsammensetningen vi kan forvente i denne typen myr. Videre har vi fanget opp arter som vil fungere som gode indikatorer for endring over tid. Transektene fanger også opp hovedtypene av strukturer og arter i myr, slik at registreringene vil ha en overføringsverdi til framtidige tiltak i andre myrer. Det kan være aktuelt å etablere en forenklet overvåking basert på dronefotografering i et stort antall myrer, mens det gjøres full overvåking etter metoden skissert i rapporten i et mindre antall myrer. Det anbefales å gjøre en første gjenanalyse kort tid etter gjennomført tiltak og gjenanalyser hvert femte år i tråd med andre overvåkingsprogrammer for vegetasjon.nb_NO
dc.description.abstractMires are important ecosystems for biodiversity and support of ecosystem services as carbon storage and flood-regulation. Mires are under heavy pressure from ditching and other tech-nical disturbances, due to afforestation and cultivation. Most lowland mires have been ditched long time ago or more recently. Ecological restoration is needed to restore degraded nature, and is a tool for future management and maintenance of ecosystem services. Several Europe-an countries have restoration experiences of blocking ditches and raise water level in mire ecosystems, while Norway have limited experiences with such actions. The Norwegian Environmental Agency startet in 2015 a project to restore 18 ditched mires in protected areas to re-establish the original hydrological and ecological functions. A monitoring program will be established to measure the effects of the restoration actions on biodiversity and hydrology. This report describes the methods for monitoring of terrain and vegetation and presents the results from the baseline registration of three ombrotrophic mires (raised bogs) that will be restored in 2016; Kaldvassmyra in Nord-Trøndelag county and Aurstadmåsan and Midtfjellmosen in Akershus county. The methods will analyse changes over time at different scales: as photo taken by drones (macro-scale), collecting data on vegetation and surface structures (meso-scale) and species (micro-scale). All three bogs have been ditched and the vegetation have been affected by changes in water level for decades. Transects were established across ditches that will be plugged in all monitoring sites. In addi-tion, a reference transect is established in an area of the bogs that will not be affected by the restoration measure. In all the study sites, photos were taken by camera carried by a multi-rotor drone. Ground reference points were established using a differential GPS (2-3 cm er-ror). The pictures were processed together with the reference points to produce orthophoto and a digital elevation model. The results show that it is not too expensive and complicated to establish these data for quite large areas with the resolution needed for this purpose. By re-peating the drone-picture for the same area after the restoration, the changes in elevation can be tested statistically and visually. The surface structures, the tree layer, bush cover, and field- and bottom layer were recorded along all transects. Species data was recorded as point frequency analysis in part of the transects (species lines). All together we established 13 tran-sects and 64 species lines. The ditches seem to drain water from the close surroundings and the frequency of turfs and dryer peat soil is higher close to the ditches, while hollows and wetter structures are more common further away. Because all transect cross the ditches, it will be possible to measure the effects of the restoration related to distance from the ditch. The data from species data show the variation and diversity that can be expected in this type of bogs. This variation include species that can work as indicators for ecological changes over time. The transects catch the typical structures of raised bogs and the data will also be rele-vant for future restoration in other bogs. One option is to establish a simplified monitoring based on drone-photo in a high number of bogs, and do the full monitoring including vegetation and species transects in a limited number of bogs. We suggest doing the first re-analysis short time after the restoration actions, and future monitoring at five-year cycles in line with other national monitoring program for vegeta-tion.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport;1212
dc.subjectrestaureringnb_NO
dc.subjectgrøftingnb_NO
dc.subjectombrotrofnb_NO
dc.subjectmyrnb_NO
dc.subjecthøgmyrnb_NO
dc.subjecttransekternb_NO
dc.subjectvegetasjonnb_NO
dc.subjectdronenb_NO
dc.subjectovervåkingnb_NO
dc.subjectdronesnb_NO
dc.subjectditchingnb_NO
dc.subjectmonitoringnb_NO
dc.subjectombrotrophic mirenb_NO
dc.subjectraised bognb_NO
dc.subjectrestorationnb_NO
dc.subjecttransectsnb_NO
dc.subjectvegetationnb_NO
dc.subjectNINA Rapport
dc.subject
dc.titleMyrrestaurering 2015. Etablering av overvåkingsmetodikk for vegetasjon og grunnlagsanalyse før restaureringstiltak på Kaldvassmyra, Aurstadmåsan og Midtfjellmosennb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.source.pagenumber43 s.nb_NO
dc.description.localcode© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • NINA Rapport/NINA Report [2297]
    NINAs vanligste rapporteringsform til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid.

Show simple item record