Kartlegging av harpacticoide hoppekreps i ferskvann i Norge. Et kunnskapsbidrag om en dårlig kjent gruppe i norsk ferskvannsfauna – HARPOST-prosjektet, delrapport 2/2

Abstract

Denne rapporten oppsummerer resultatene for kartleggingen av harpacticoide hoppekreps i Norge fra HARPOST-prosjektet, som har vært et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for vannforskning, finansiert av Artsdatabanken via Artsprosjektet. Harpacticoide hoppekreps utgjør en forholdsvis ukjent gruppe i den norske ferskvannsfauna, med få undersøkelser siden de banebrytende arbeider til zoologen G. O. Sars for 100 år siden. Gruppen er ikke vurdert for den Norske Rødlisten, og det er derfor et stort behov for en oppda-tering av kunnskap. Tidligere estimater anslår at det finnes 15-19 arter harpacticoide hoppekreps i ferskvann i Norge, men inventeringer i nabolandene tilsier at det reelle tallet er vesentlig høyere. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge forekomsten og utbredelsen av harpacticoide hop-pekreps i norske ferskvannsforekomster, inklusive Svalbard. Undersøkelsen har basert seg på materiale fra tre kilder: 1) tidligere innsamlet materiale fra de naturvitenskapelige museer i Norge, 2) innsamlede prøver fra NINA og NIVA og andre forsk-ningsinstitusjoner og 3) nytt materiale innsamlet i løpet av prosjektperioden. En rekke interna-sjonale eksperter på taksonomi og systematikk innen harpacticoide hoppekreps har vært tilknyt-tet prosjektet som referansegruppe. Alle artsfunn fra undersøkelsen er tilgjengelig via Artskart, og deler av det innsamlede materialet er tilgjengelig gjennom permanente preparater levert til Naturhistorisk museum i Oslo. En innledende grundig gjennomgang av tidligere publiserte undersøkelser samt ikke publisert materiale fra Sars, viste at det før prosjektstart var registrert 16 harpacticoide hoppekreps i fersk-vann i Norge og datagrunnlaget om utbredelse var også svært begrenset. I løpet av prosjektet er det kommet til 14 arter som er nye for Norge, tre av disse artene er nye for vitenskapen mens to også var nye for Norden. Oppdatert artsantall for Norge er derfor 30 arter, fordelt på familiene Ameiridae (en art), Canthocamptidae (27 arter), Laophontidae (en art) og Parastenocarididae (en art). Moraria brevipes var den vanligste forekommende art, men også artene Bryocamptus pygmaeus pygmaeus, B. cuspidatus cuspidatus, Canthocamptus stap-hylinus, Moraria mrazeki og B. arcticus var forholdsvis vanlige. Artene B. zschokkei zschokkei, B. weberi, Elaphoidella sp. nov., Pesceus schmeili, M. sphagnicola, Maraenobiotus vejdovskyi vejdovskyi, Onychocamptus mohammed, Canthocamptidae sp. nov. var sjeldent forekommende og bare registrert i en prøve. For 21 av de registrerte artene er det sortert ut materiale til barcoo-ding. De undersøkte prøver dekker hele fastlands-Norge og Svalbard. Artsmangfoldet varierte av-hengig av region, men viste ingen tydelige biogeografiske gradienter. Sogn og Fjordane og Sval-bard var de områder med færrest arter. De fleste av de vanlige artene var utbredt over hele landet (f.eks. M. brevipes), mens enkelte arter hadde en mer sørlig utbredelse (f.eks. C. stap-hylinus og Attheyella crassa). Det var bare artene Maraenobiotus brucei brucei og Epactophanes richardi som ble funnet på Svalbard. I tillegg ble det her registrert en hittil ukjent art tilhørende familien Canthocamptidae. Det er flere eksempler på biologisk interessante funn fra undersøkelsen. F.eks. ble det høyeste artsmangfoldet registrert i et lite surt myrtjern med et livsmiljø som normalt er forbundet med få arter. På 25 m dyp i Rødenessjøen ble arten Nitokra spinipes spinipes funnet. Dette er en brakks-vannsart, som antakelig har overlevd i Rødenessjøen siden innsjøen var forbunnet med havet i etterkant av siste istid ved at den har tilpasset seg det gradvis ferskere vannet. Funnet av Moraria 4 sphagnicola i en liten dam i arktisk-alpin botanisk hage i Tromsø er det første funnet av denne arten i Norden. Arten finnes ellers bare på de Britiske øyer, og det er mulig at funnet i Tromsø representerer en introduksjon av en ny fremmed art til den norske ferskvannsfaunaen. Undersøkelsen har bidratt til en forbedret kunnskapsstatus om harpacticoide hoppekreps i fersk-vann i Norge og på Svalbard. I tillegg til informasjon om hvilke arter som forekommer i Norge, har undersøkelsen også gitt verdifull informasjon om utbredelsen til artene ikke bare i Norge, men også sett i et videre geografisk perspektiv. Resultatene viser f.eks. for noen arter at de har en nordligere utbredelse enn hittil antatt. I framtiden bør resultatene fra HARPOST-prosjektet kunne danne grunnlag for å inkludere harpacticoide hoppekreps ved neste rødlistevurdering i 2020. Det er imidlertid fremdeles kunnskapshull når det gjelder gruppens forekomst i Norge. Det vil f.eks. være vanskelig å vurdere status i forhold til Rødlisten for de arter det er gjort få funn av. Det er også fremdeles akvatiske miljøer i Norge som er dårlig undersøkt og levested for harpac-ticoide hoppekreps og andre krepsdyrarter. Det er derfor fortsatt potensial for å finne nye arter i Norge.

This report summarizes the results from a survey of the Norwegian Harpacticoid copepod fauna in freshwater taking place as a part of the HARPOST-project. This project is a collaboration between Norwegian Institute for Nature research and the Norwegian institute for Water Research funded by the Norwegian Biodiversity Information Centre via the Norwegian Taxonomy Initiative. Harpacticoids constitute a poorly known group of the Norwegian freshwater fauna. There is al-most no investigations of this group since the pioneering works of G. O. Sars a hundred years ago. The harpacticoids are not evaluated for the Norwegian Red list and hence there is a need for updated knowledge about these crustaceans. Previous assessments estimate that 15-19 species of harpacticoids occur in Norway, but the real number is most likely higher. The aim of the project is to investigate the occurrence and distribution of harpacticoids in Norwegian fresh-waters including Svalbard. The investigation is based on material from three sources: 1. sample sets made available from museums; 2. sample sets stored at NINA, NIVA and other research institutions; and 3. supple-menting field work. A number of international taxonomy experts on harpacticoids have been as-sociated with the project as a reference group. All the species recordings from the investigation are made available via Norway's Species Map Service and parts of the collected material is available at the Natural History Museum in Oslo. An initial review of the literature and none published material from Sars show that 16 harpacti-coids have been recorded in Norwegian freshwaters previous to our investigation and that infor-mation on distribution is very sparse. During the investigation 14 harpacticoids new the Norwegian fauna have been recorded, three of which is also new to science and two new to Scandinavia. The updated species list for Norway therefore counts 30 species. Moraria brevipes was the most common species but also Bry-ocamptus pygmaeus pygmaeus, B. cuspidatus cuspidatus, Canthocamptus staphylinus, Moraria mrazeki og B. arcticus were relatively common. The species B. zschokkei zschokkei, B. weberi, Elaphoidella sp. nov., Pesceus schmeili, M. sphagnicola, Maraenobiotus vejdovskyi vejdovskyi, Onychocamptus mohammed, Canthocamptidae sp. nov. were rare only found in one sample. For 21 species we sorted out material for DNA barcoding. The investigated localities covers all mainland-Norway and Svalbard. Species richness varied depending on region but there were no clear biogeographical gradients in species richness. Sogn and Fjordane and Svalbard had fewest species. Most of the common species were found all over the country (for example M. brevipes), but a few werte limited to the southern part of the country (for example C. staphylinus og Attheyella crassa). Only the two species Maraenobiotus brucei brucei og Epactophanes richardi were found on Svalbard. The investigation has contributed to improve the knowledge about harpacticoids in Norway and on Svalbard. In addition to information about which species occurs in Norway, we gathered val-uable information about the species’ distributions. For example the results show that some spe-cies have a more northern distribution limit than previously thought. In the future, the results of the HARPOST project could possibly form the basis for including harpacticoids in the next Red List assessment in 2020. However, there are still gaps in the knowledge when it comes to the occurrence of the group in Norway. E.g. it will be difficult to assess the status in relation to the Red List for those species that have few records. There are also still aquatic habitats in Norway NINA Rapport 1207 6 that are poorly known and where harpacticoids and other crustaceans occur. Therefore there is still a potential for finding new crustacean species in Norway.