| dc.description.abstract | Westergaard, K.B., Hanssen, O., Endrestøl, A., Often, A., Stabbetorp, O., Staverløkk, A. & Ødegaard,
F. 2015. Spredning av fremmede arter med planteimport til Norge – NINA Rapport 1136.
105 s.
Sommeren 2014 fikk Statoil, som operatør for flere prøveboringer etter olje i Barentshavet, på-legg fra Miljødirektoratet om særskilte miljøundersøkelser. I utslippstillatelsen for letebrønn «Mercury» ble følgende krav gitt: «Operatøren skal overvåke sjøfugl rundt brønnlokasjon før aktiviteter med økt risiko for akutte utslipp til sjø, spesielt under boring i oljeførende lag. Ved høye tettheter av sjøfugl i området skal operatøren vurdere behov for ekstra sikringstiltak og om nødvendig avvente videre boring til sjøfugl har trukket forbi. Dette gjelder spesielt svømmetrekk til lomvi som ikke er flyvedyktige, og som vil være spesielt sårbare for oljeforurensning på havoverflaten.» Tilsvarende krav ble senere også gitt for letebrønnene «Pingvin» og «Isfjell».
NINA ble forespurt om å gjennomføre disse takseringene. Forut for kartleggingen ble det, på basis av tidligere kartlegginger i det samme området, beregnet at «høye tettheter» for lomvi og polarlomvi innebar tettheter på om lag 10 lomvier (sum av begge arter) pr km2, og denne tetthe-ten ble brukt som referansepunkt/akseptkriterium for undersøkelsene
Kartlegging av sjøfugl ble foretatt etter standard metoder to dager forut for planlagt boring inn i oljeførende lag, og for alle tre feltene ble det funnet lavere tettheter enn beregnet akseptkrite-rium. For både «Mercury» og «Pingvin» omfattet den innledende kartleggingen et transekt opp mot Bjørnøya, ettersom det var forventet at det var lomvier (begge arter) på svømmetrekk derfra som potensielt kunne bevege seg inn i nærområdet til riggen. Etter borestart ble mulige endringer av sjøfuglbestandene nær riggen kartlagt med jevne mellomrom. Det ble ikke påvist særlige endringer i tetthet for lomviene, og generelt var det lave tettheter av flere sjøfugler i det området riggen opererte i for «Pingvin» og «Isfjell».
Etter avsluttet boring på «Mercury» ble det også taksert på returen inn mot land så lenge vær-forholdene tillot det. Da ble det registrert flere lomvier (begge arter) med unger i området sør for riggen. Tetthetene her lå nær opp mot akseptkriteriet på 10 individer pr km2. Det er mulig at dette kan tolkes som at svømmetrekket for de to lomviartene dette året gikk sør for «Mercury». Det kan ha betydd at med en noe sørligere lokasjon for «Mercury» kunne tetthetene ha vært nær kravet for at tiltak skulle vurderes.
Resultatene er diskutert opp mot tidligere kartlegginger av sjøfugl i Barentshavet, og det som er kjent vedrørende svømmetrekket for de to lomviartene som hekker både på Bjørnøya og på fastlandet. Rapporten tar ikke stilling til om slik kartlegging/overvåking skal videreføres ved nye leteboringer, men reiser flere spørsmål som bør avklares for å få klare retningslinjer for når, hvor og hva som eventuelt skal kartlegges.
Det foreslås at det innhentes mer kunnskap om svømmetrekket for de to lomviartene. Kartleg-ging av sjøfuglenes arealbruk ved hjelp av GLS- og GPS-loggere, samt satellittsendere i de til-fellene det kan brukes, bør prioriteres både på fastlandet og på Svalbard. Dette vil kunne øke presisjonen i tilrådningene, og kan gi et bedre grunnlag for operatørselskapene til å planlegge fremtidige leteboringer slik at en unngår konflikter med svømmetrekket og de områdene lomviene synes å samles seg i etterpå. | |