dc.contributor.author | Brøseth, Henrik | |
dc.contributor.author | Tovmo, Mari | |
dc.date.accessioned | 2014-12-02T12:02:02Z | |
dc.date.accessioned | 2015-10-27T13:00:06Z | |
dc.date.available | 2014-12-02T12:02:02Z | |
dc.date.available | 2015-10-27T13:00:06Z | |
dc.date.issued | 2014 | |
dc.identifier.citation | Brøseth, H. & Tovmo, M. 2014. Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2014. - NINA Rapport 1049. 19 s. | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-426-2665-3 | |
dc.identifier.issn | 1504-3312 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2358174 | |
dc.description.abstract | Det nasjonale overvåkingsprogrammet for store rovdyr overvåker i dag bestandsstørrelse og bestandsutvikling hos gaupe i Norge bl.a. gjennom registrering av familiegrupper (hunndyr i følge med årsunger). Årlig gjøres en beregning av antall familiegrupper før jakt ut fra alle do-kumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner og døde unger). Overvåking av gaupe i Norge er basert på en betydelig lokal medvirkning. Registre-ringene blir i all hovedsak gjort av lokalt personell på snøføre og rapportert inn til Statens na-turoppsyn (SNO), hvor rovviltansvarlige i SNO foretar feltkontroller. Beregningene av antall fa-miliegrupper gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler basert på forflytningsavstander og størrelser på leveområder til radiomerkede gauper i Skandinavia.
Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har utarbeidet nye felles skandinaviske retningslinjer for overvåking av gaupe som er gjort gjeldende fra og med vinteren 2013/2014. Ettersom overvå-kingsmetodikken for å beregne antall familiegrupper er endret i forbindelse med samordningen med Sverige, så er ikke tallene for 2014 direkte sammenlignbare med tidligere års data. Dette medfører større usikkerhet i tolkningen av bestandsendringen som observeres i 2014 sammen-lignet med tidligere år.
I 2014 er det estimert 53,5 familiegrupper på landsbasis, som tilsvarer en bestand på litt i over-kant av 300 dyr i Norge. Dette er bestandsstørrelsen før kvotejakta i 2014 og før reproduk-sjonssesongen. For femte år på rad er det en reduksjon i antall familiegrupper av gaupe på landsbasis. Siden bestandstoppen i 2009 og frem til i år har antall familiegrupper blitt redusert med 7–14 % årlig.
For andre året på rad ligger gaupebestanden under det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe fastsatt av Stortinget i 2004. Med totalt 53,5 påviste familiegrupper før jakt i 2014 ligger man nå 18 % under det vedtatte målet om hvor stor bestanden av gaupe skal være på landsbasis.
Den største nedgangen ser vi i Nord-Norge i region 7 (Nordland) og region 8 (Troms og Finn-mark) hvor det er påvist hhv. 6 og 4,5 færre familiegrupper før jakta i 2014 sammenlignet med før jakta i 2013. Region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold) er den regionen som også i 2014 ligger høyest over det regionale bestandsmålet. Med unntak av region 4 (Østfold, Oslo og Akershus), region 5 (Hedmark) og region 7 (Nordland) ligger alle forvaltningsregionene med vedtatte bestandsmål på eller over målet når man beregner gjennomsnittlig antall familie-grupper siste tre år.
Gaupe, Lynx lynx, antall familiegrupper, nasjonalt overvåkingsprogram, bestandsutvikling
Eurasian lynx, monitoring, population trends | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | NINA rapport;1049 | |
dc.relation.uri | http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2014/1049.pdf | |
dc.subject | Gaupe | nb_NO |
dc.subject | Lynx | nb_NO |
dc.subject | Antall familiegrupper | nb_NO |
dc.subject | Nasjonalt overvåkingsprogram | nb_NO |
dc.subject | Bestandsutvikling | nb_NO |
dc.title | Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2014 | nb_NO |
dc.type | Research report | nb_NO |
dc.date.updated | 2014-12-02T12:02:02Z | |
dc.source.pagenumber | 19 s. | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1142996 | |
dc.relation.project | Andre: Miljødirektoratet | nb_NO |
dc.description.localcode | Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse. | nb_NO |