| dc.description.abstract | Bergan, M. A. & Holthe, E. 2024. Problemkartlegging, ungfisktellinger og oppfølging av gjennom-førte tiltak i laks- og sjøørretførende sidevassdrag til Gaula. Undersøkelser i 2023. NINA Rapport 2446. Norsk institutt for naturforskning.
Rapporten presenterer resultater fra ungfisktellinger, problemkartlegging og tiltaksoppfølging i tilløpsbekker til Gaula på strekningen Gaulosen – Midtre Gauldal i perioden august - oktober 2023. Arbeidet omfattet 40 stasjoner (avgrensede bekkeområder) i 17 forskjellige navngitte bekker og små sjøørret- og laksevassdrag med avrenning til Gaula. Samtidig ble også bekkestrekninger utover stasjonene undersøkt kvalitativt, problemkartlagt og/eller befart for å avdekke inngrep og belastninger som gir risiko for vannmiljø og fisk, eller for å avdekke årsaker til mangel på ungfisk av laks/ørret. De beregnede ungfisktetthetene er benyttet til å gjennomføre en stasjonsbasert økologisk tilstandsvurdering med laksefisk som kvalitetselement i vassdragene.
Samlet sett dominerer (sjø-)ørret foran laks i de undersøkte vassdragene i 2023, noe som skyldes at fokuset er rettet mot små, typiske sjøørretbekker med avrenning til Gaula. Enkelte vassdrag og/eller bekkestrekninger i de undersøkte vassdragene er enten fisketomme eller mangler forventede aldersgrupper av enten laks- og/eller ørretunger. Årsaken kan knyttes til enten gamle eller nye inngrep og endringer i bekken eller bekkeløpet, eller annen menneskelig påvirkning. Andre vassdrag har tilfredsstillende ungfisktetthet, der vannøkologisk tilstand synes god. Det betyr at vannkvaliteten er god nok og habitatkvaliteten mindre endret fra naturtilstand, samtidig som vandringsveiene mellom Gaula og undersøkelsesområdet i bekken fungerer. Dette kommer godt fram i bekker og bekkestrekninger med god vannkvalitet, uten inngrep, endringer eller andre fysisk/tekniske belastninger. Videre kommer dette også klart fram i vassdrag der vellykkede tiltak nylig er gjennomført, der man har fått tilbake, eller nærmer seg en mer naturlig opprinnelig produksjonsevne og ungfisktetthet etter tiltak/restaurering.
For 2023 trekkes eksempelvis nedre del av Lauglobekken, Eggbekken, Møsta, Lynga, Ørbekken, Havsbakkbekken og Sandbekken fram som eksempler på vassdrag med positiv eller svært positiv utvikling i ungfiskbestandene etter ulike tiltak. Dette skjer etter tiltak for å redusere avrenning av partikler i nedbørfeltet (Sandbekken), utbedring av vandringsveiene (Lynga, Ørbekken, Havsbakkbekken), gytesubstratutlegging (Lauglobekken og Eggbekken) og fullrestaurering av bekkeløp (Kvålsbekken og Møsta). Noen vassdrag, som Kaldvella og Bortna, har halvferdige og/eller for lite omfang av tiltak etter nye inngrep og endringer i vassdragsløpet, slik at samlet belastning øker i stedet for å avta. I 2023 foregikk lovlige inngrep og endringer av bekkeløpet i Bortna midt i gytevandringstiden for sjøørret, men avbøtende strakstiltak medførte sannsynligvis at gytefisken fikk tilgang til viktige gyteområder oppstrøms anleggsarbeidet.
Noen vassdrag erfarer negative effekter som følge av ekstremvær i løpet av året 2023. Dette ble også dokumentert året før, etter «Gyda». Kraftig styrtregn og store flommer i kjølvannet av ekstremvær forringer habitatkvaliteten i enkelte vassdrag, og har negativ effekt på (spesielt) fisketrappløsninger som nylig er bygd. Sommeren 2023 herjet ekstremværet «Hans» i Trøndelagsregionen, og enkelte vassdrag ble kraftig påvirket av skadeflom og utspyling av elvemasser, etterfulgt av ras og utglidninger. Menneskeskapte inngrep og endringer i bekkeløpene forsterker de negative vannøkologiske effektene i vassdragene ved de siste års ekstremværepisoder.
Problemkartleggingen av sjøørretbekker de siste årene viser at det generelle inngreps- og forurensningsomfanget øker i Gaulavassdraget, og det er nå et stadig økende press på Gaulas nedbørfelt og sidevassdrag. Den relative betydningen av nye belastninger i dag er mye større nå enn for 50-100 år siden. Det er lite urørte bekker og vassdragsnatur igjen. Arealbehovet for en rekke ulike menneskelige aktiviteter og samfunnsinteresser ser ut til å overskride hensynet til bevaring og/eller styrking av vannmiljøtilstanden. Sikringsarbeider, bygging av ny vei (E6) langs Gaula, nydyrking av tidligere urørte nedbørfelt, økende virksomhet innen hogst og skogsarbeid og etablering av massedeponier i nær tilknytning til viktige sjøørretbekker, utgjør i sum en stor og voksende risiko for irreversibel degradering og tap av areal knyttet til sjøørret og biologisk mangfold i sidebekkene.
Data- og kunnskapsgrunnlaget i Norge øker med tanke på hvordan man på mest miljøvennlig og skånsom måte gjennomfører ulike samfunnsviktige aktiviteter og oppgaver i berøring med små og store vassdrag. Samtidig ser vi altfor ofte at lite eller ingen av denne kunnskapen anvendes i praksis i nedbørfeltet til Gaula. Det planlegges anleggsarbeid og graving midt i gytetiden for sjøørret og laks, bekker utformes som grøfter og kanaler etter (mer eller mindre) nødvendige sikringstiltak, det prosjekteres vandringshindrende kulverter med underdimensjonert vannkapasitet, og det foretas en rekke vannmiljø-ødeleggende aktiviteter med avrenning direkte i vassdragene, ofte i de mest ugunstige periodene på året for fisk og biologisk mangfold. Ved planlagte og tillatte inngrep/tiltak i sidevassdrag til Gaula bør det aldri settes dato for anleggsarbeid /midlertidige løsninger midt i gytevandringen eller gytetidspunkt for sjøvandrende laksefisk (sjøørret eller laks). Anbefalt sluttdato for anleggsarbeid bør alltid settes innen august, og før 1. september. September er ofte tidsperioden for når sjøørretens vandringer opp i sidevassdragene tiltar. Vandringsperioden for sjøørret er potensielt hele september måned, men styres av nedbør og vanntemperatur, der hovedtidspunkt for gyting er siste uke i september fram til og med første uke oktober. Det er hensynet til gytevandring og gyting som bør bestemme tidspunkt for gjennomføring av anleggsarbeid i anadrome vassdrag med sårbare, vandrende bestander av laksefisk, og ikke andre prioriteringer.
Det er klare positive effekter av ulike rettede tiltak i flere sidevassdrag i 2023. Det må være en prioritert oppgave å få satt i gang flere slike tiltak, og i en vesentlig større skala enn i dag, i en rekke sidevassdrag og bekker med dårlig vannmiljø- og helsetilstand; enten for å bedre vannkvalitet, redusere partikkelavrenning, gjenopprette vandringsveier for fisk, styrke gytemuligheter og gi bedre oppvekstsvilkår for ungfisk av sjøørret/laks. Like viktig som ulike restaureringstiltak blir vern av mindre berørte vassdragstrekninger og nedbørfelt mot ytterligere negative inngrep.
I overvåkingsperioden 2013-2023 er det avdekket et stort forbedringspotensial i dialogen mellom ulike myndigheter og sektorer knyttet til areal- og vannforvaltning i og langs Gaula. Dette går på å innhente faglig relevant informasjon om vassdrag som berøres av utbyggingsplaner, og kommunikasjon med fagmiljøene som sitter på denne kunnskapen, slik at viktige natur- og vassdragsverdier om mulig kan hensyntas. Med vannforskrift og internasjonale forpliktelser knyttet til ny internasjonal naturavtale, synes ansvaret hos norsk forvaltning av vann- og naturressurser å være kraftig skjerpet.
Arbeidet med å gjenoppbygge en livskraftig og høstbar sjøørretbestand i Gaulavassdraget begynner i de mange sidevassdragene til Gaula, som pekes ut som nøkkelområder for sjøørreten. Dette arbeidet starter med riktige restaureringstiltak, økt hensyn og mer vern av vassdragene, og fortsetter med begrensninger under sportsfiskesesongen i elva. Videre kreves god forvaltning av sjøørreten i sjøfasen. Det siste innebærer begrensninger i fiske og fangst etter sjøørret i indre del av Trondheimsfjorden, og stort fokus på arbeid for å redusere dagens bestandsregulerende effekter fra lakselus. | en_US |
