Oppdatert tiltaksanalyse for elvemusling i Ualandsåna (Varhaugåna)
Magerøy, Jon Hamner; Wacker, Sebastian; Saksgård, Randi J.; Tjensvoll, Arnt Even; Eriksen, Knut Ståle; Sandring, Stig
Research report
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3127084Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NINA Rapport/NINA Report [2309]
Sammendrag
Magerøy, J.H., Wacker, S., Saksgård, R., Tjensvoll, A.E., Eriksen, K.S & Sandring, S. 2023. Oppdatert tiltaksanalyse for elvemusling i Ualandsåna (Varhaugåna). NINA Rapport 2328. Norsk institutt for naturforskning.
Elvemuslingbestanden i Ualandsåna er klassifisert som ikke livskraftig, pga. svært lav rekrutte-ring av ungmuslinger. Det er derfor svært viktig å identifisere og gjennomføre tiltak for å forbedre miljøforholdene og øke rekrutteringen i bestanden.
Det har blitt pekt på tre potensielle årsaker til den lave rekrutteringen av elvemusling i Ualandsåna: 1. Eutrofiering og partikkeltilførsel. 2. Forsuring. 3. Mangel på egnet vertsfisk. Inn-samlingen av nye data tilsier at eutrofiering og partikkeltilførsel er den viktigste årsaken til den lave rekrutteringen av ungmuslinger i elven, men at mangel på tilgang på egnet vertsfisk også er en viktig årsak. Forsuring er en mindre viktig årsak, men kan påvirke muslingen negativt i øvre deler av utbredelsesområdet.
Det viktigste tiltaket for å redusere eutrofiering og partikkeltilførsel til Ualandsåna er inngjerding av elven og etablering av kantsoner. Dette vil bidra til redusert erosjon av elvebredden og redu-sert avrenning av næringsstoffer og partikler i forbindelse med beite og gjødsling. Kantsonen til vassdrag har et spesielt vern i vannressursloven, men det er viktig å opprette og opprettholde enda bredere kantsoner langs Ualandsåna. I den foreslåtte tiltaksplanen for vassdraget er det anbefalt en kantsone på 6 m, men en kantsone opp mot 10 m vil være enda mer effektiv.
Det er også andre tiltak som kan redusere eutrofiering og partikkeltilførsel til Ualandsåna. Man bør utbedre traktorveier og kjørespor. Nydyrking, dreneringsarbeid og bekkelukking bør forhind-res, og vedlikehold av dreneringsgrøfter må gjennomføres på en skånsom måte. Det er også viktig at hogst av plantefeltene langs elven gjennomføres på en skånsom måte og at gode kant-soner etterlates. Restaurering av myr i nedbørfeltet kan bidra til å redusere avrenningen.
Tiltak for å redusere eutrofiering og partikkeltilførsel til Ualandsåna er også viktige for å øke tilgangen på vertsfisk (ørret) for elvemuslingen i elven. I tillegg vil fjerning av vandringshindre bidra til økt oppgang av anadrom fisk, men om dette vil øke tettheten av ørret er usikkert. Det som er sikkert at det er viktig å hindre negativ påvirkning på og gjennomføre habitatforbedrende tiltak i sidebekkene til elven, da disse utgjør viktig gyte- og oppveksthabitat for ørret.
Kalking kan være aktuelt i øvre del av Ualandsåna og i Romavatnet, for å forhindre lave pH- og kalsiumverdier i forbindelse med høy vannføring. Dette regnes som et engangstiltak, men beho-vet for gjentatt kalking kan evalueres ved hjelp av jevnlig vannkvalitetsovervåking.
Innsamlingen av de nye dataene førte også til at enkelte andre tiltak er ansett som viktige. Res-taurering av myr kan bidra til høyere vannføring i tørkeperioder. Man bør også forhindre uttak av vann av samme grunn. En høyere vannføring vil ha en positiv effekt både på elvemusling og fisk.
Kultivering av elvemusling fra Ualandsåna ansees i dag ikke som et aktuelt tiltak. Grunnen til dette er at bestander med svært lavt antall muslinger ikke tas inn til kultiveringsanlegget, pga. problemer med dødelighet blant stammuslingene ved anlegget i tidligere år. Hvis overlevelsen av stammusling er god i årene fremover, kan det bli aktuelt å kultivere muslinger fra elven.
For å gjennomføre tiltakene på en god måte er det viktig å følge opp regelverk, vurdere incen-tivordninger for grunneierne og involvere lokale interessenter. Magerøy, J.H., Wacker, S., Saksgård, R., Tjensvoll, A.E., Eriksen, K.S & Sandring, S. 2023. Updated management action plan for the freshwater pearl mussel in the Ualandsåna River. NINA Report 2328. Norwegian Institute for Nature Research.
The freshwater pearl mussel population in the Ualandsåna River is classified as non-viable, due to low recruitment of juveniles. Thus, it is very important to identify and undertake management actions to improve environmental conditions and increase the recruitment in the population.
Previously, three potential causes of the low recruitment of mussels in Ualandsåna has been pointed out: Eutrophication and particle runoff. 2. Acidification. 3. Lack of suitable host fish. The collection of new data indicates that eutrophication and particle runoff is the most important cause of the low recruitment of juveniles in the river. However, the lack of host fish is also an important cause. Acidification is less important, although it can impact the mussel negatively in the upper reaches of the distribution area.
The most important action to reduce eutrophication and particle runoff to Ualandsåna, is fencing the river off and establishing riparian vegetation zones. This will reduce erosion of the riverbanks and runoff of nutrients and particles due to grazing and the spreading of manure. Riparian veg-etation zones are protected under Norwegian law, but it is important to maintain even wider vegetation zones along Ualandsåna. In the proposed management plan for the watercourse, a 6 m wide zone is recommended. However, a zone up to 10 m wide will be more effective.
There are other actions that can reduce eutrophication and particle runoff to Ualandsåna. One should improve agricultural roads and tracks. Cultivation of new land, drainage works and closing of streams should be prevented, and the maintenance of drainage ditches should be undertaken while minimizing runoff. It is also important to minimize runoff and maintaining good buffer zones during logging of spruce plantations. Restoring wetlands in the catchment can also reduce runoff.
Actions to reduce eutrophication and particle runoff to Ualandsåna are also important to increase the access to host fish (trout) for the mussel. In addition, removing migration barriers can in-crease the migration of anadromous fish, although it is unknown whether this will increase the density of trout. It is certain that it is important to prevent negative impacts and undertake habitat improvement in the tributaries, as they are important spawning and rearing habitat for trout.
Liming can be undertaken in the upper reaches of Ualandsåna and in Romavatnet Lake, to pre-vent low pH and calcium values during high flows. This is likely to be a onetime action, although the need for repeated liming can be evaluated through regular water monitoring.
New data collection also resulted in recommendation of additional actions. Restoration of wet-lands can also contribute to higher water flow during draughts. One should also prevent water withdrawal for the same reason. Higher water flow will be positive for both mussels and fish.
Currently, cultivation of the mussels from Ualandsåna is currently not a plausible action. This is because populations with very low mussel numbers are not collected for cultivation, due to prob-lems with mortality among brood stock at the cultivation facility in recent years. If the survival of brood stock is good in the years to come, one could consider cultivating mussels from the river.
To successfully undertake the recommended actions, it is important to enforce rules, consider incentives for landowners and involve local stakeholders.