Gressproduksjon i et landskap med gjess. Er det noen bærekraftige løsninger?

Abstract

Tombre, I.M., Dalmannsdottir, S., Renna, R., Holmgaard, S.B., Elverland, E., Jørgensen, M. & Vestland, K. 2024. Gressproduksjon i et landskap med gjess. Er det noen bærekraftige løsninger? NINA Rapport 2464. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3126428 Denne rapporten sammenfatter resultater fra en studie med søkelys på gressproduksjon i et landskap med beitende gjess. Det ble gjennomført forsøk i klimalaboratorium med ulike gressblandinger eksponert for nåværende og økt temperatur, der halvparten av plantene ble klippet (simulert beiting). Frøblandinger ble også etablert ute med deler av arealene ukentlig klippet. Gårdbrukere på Andøy har videre prøvd ut alternative frøblandinger, med enten hundegress Dactylis glomerata, flerårig raigras (Lolium perenne), engsvingel (Festuca pratensis) eller strandsvingel (Lolium arundinaceum) som dominerende gress, i tillegg til «Vesterålsblanding» med allsidig artssammensetning og der timotei er hovedarten. Arealene besøkes av hvitkinngås (Branta leucopsis) og kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) om våren, og hekkende grågjess bruker også områdene og flere kommer til utover sommeren. Gårdbrukerne ble intervjuet for å høre erfaringer med gressproduksjon og forslag til løsninger på den utfordrende situasjonen det er å drive et bærekraftig landbruk påvirket av beitende gjess. I perioden frem mot første slått viste resultatene fra forsøk i klimalaboratoriet at det var høyere total biomasseproduksjon for blandinger som ikke ble klippet. Plantene klarte derfor ikke fullt ut å kompensere veksten når de ble klippet (gjennom en syv-ukers periode). Størst gjenvekstpotensial ble registrert hos renkultur av timotei og Spire Surfôr Beite med kløver, hundegress og strandsvingel. Den samlede produksjonen var i gjennomsnitt høyere ved høy temperatur, men ikke for timotei. Også i perioden mellom første og andre slått, ble veksten betydelig hemmet ved klipping. Effekten av høyere temperatur var ikke signifikant. Timotei er kjent for å ha bedre vekst ved lavere temperaturer, og forsøkene i denne siste perioden viste også at produksjonen var lavest for renkultur av timotei. Det ble målt færre utviklede skudd når timoteiplantene ble klippet, og viser at simulert beiting hemmer skuddutviklingen. Temperaturen hadde ikke noen effekt av betydning for skuddutviklingen. Feltforsøkene viste at i blandinger med hundegress, ble den raskt dominerende arten, og der det ikke var hundegress dominerte engsvingel og strandsvingel. Det var store variasjoner i mengde tørrstoff produsert, og det var ingen signifikante forskjeller mellom de ulike frøblandingene når det gjaldt høsting eller klipping. Men vinterutgangen var stor for de intensivt klippede feltene og viser hvordan klipping/beiting kan gi negative konsekvenser også påfølgende sesong. Det var ingen forskjeller i gjessenes bruk av lokaliteter med ulike frøblandinger på Andøy. I gjennomsnitt ble det produsert flere rundballer og fôrenheter (FEm) på arealer med alternativ frøblanding vurdert både for første og andre slått. Arealer dominert av hundegress ga en ekstra avling. For arealer med Vesterålsblanding gikk andel sådde arter ned med alder på engen, med en tilsvarende økning av ugress. Denne trenden ble ikke registrert for de alternative frøblandingene. Gårdbrukerne i prosjektet har store utfordringer med gjess gjennom det meste av vekstsesongen, og beitingen har en rekke konsekvenser, både direkte og indirekte. Utfordringer og skadeomfang påvirkes både av antall gjess, ulike arter, tidspunkt for beiting og endringer i klima. Gårdbrukerne ser viktigheten av å prøve ut skadeforebyggende metoder. Erfaringene var gode med de alternative frøblandingene og gårdbrukerne erfarer dette som et nyttig supplement til den pågående driften, da nye frøblandinger kan bidra til økte avlinger og hurtigere vekst og til å bekjempe utfordringer med ugress på grunn av gåsebeiting. Gjennom deres samfunnsansvar som matprodusenter anses forskning innen tematikken som nyttig. Gårdbrukerne i dette prosjektet har erfaring med disse utfordringene og god agronomisk kunnskap. Dette gjør dem til verdifulle samarbeidspartnere når en skal finne løsninger og redusere konflikter der gåsebestander utfordrer en bærekraftig landbruksdrift.

Tombre, I.M., Dalmannsdottir, S., Renna, R., Holmgaard, S.B., Elverland, E., Jørgensen, M. & Vestland, K. 2024. Gressproduksjon i et landskap med gjess. Er det noen bærekraftige løsninger? NINA Report 2464. Norwegian Institute for Nature Research. http://hdl.handle.net/11250/3126428 This report summarises results from a study on grass production in areas challenged by geese. Grasscutting experiments were conducted in a phytotron with different forage species. Controls were left uncut, and both groups were grown at different temperatures (current and predicted warmer) in two periods mimicking the period before the first harvest (early July) and between the first and second harvest (late August) which is common at farms in northern Norway. Various seed mixtures were also sown in fields where parts of the plots were cut once a week, and the remaining parts harvested following the timing of harvest practice in northern Norway. Four farmers tested alternative seed mixtures at their fields in addition to the timothy (Phleum prantense) dominated mixture commonly used in northern Norway. Cock’s foot (Dactylis glomerata), meadow fescue (Festuca pratensis), tall fescue (Lolium arundinaceum) and perennial ryegrass (Lolium perenne) dominated the alternative seed mixtures. The farmers’ fields are important staging areas for spring-migrating barnacle geese and pink-footed geese, and greylag geese also breed and forage in the region. Farmers were interviewed to gain knowledge about their experiences and ideas for solutions to the challenges with grazing geese. Results before the first cut in the phytotron study demonstrated a significant reduction in total biomass production when plants were cut regularly, hence revealing a relatively limited compensation capacity (seven weeks experimental period). Moreover, timothy had the largest regrowth potential, but did not increase the production at higher temperatures as the other mixtures did. Between first and second harvest, growth was also significantly reduced when plants were cut. There were no significant effects of increased temperature on production. Timothy is known for its’ good growth ability at low temperatures, and this was demonstrated with the lowest production of all mixtures in the second period, which was warmer. The cutting in the first period also significantly reduced the number of new timothy shoots. In the field experiments, cock’s foot soon became the dominating species, and dry matter yields varied significantly with no specific seed-mixture trends. For the plots intensively cut, winter survival was considerably reduced, demonstrating negative effects beyond one growing season. At the farms where different seed mixtures were established, foraging geese did not show any specific preferencesfor the grass types available. On average, more silage balls were produced on fields with alternative seed mixtures, as well as the amount of grass (wet and dry weights) and milk units, and at the second harvest, the differences were also statistically significant. Most of the fields were harvested at the same time regardless of seed mixture, but when harvested in accordance with the grass development, cock’s foot fields were harvested earlier than timothy fields and gave a third harvest. As the timothy fields became older, the proportion of sown species became smaller with a corresponding increase in weeds. This was not found for fields sown with alternative mixtures. The farmers, being active partners in the project, have significant challenges with geese throughout the growing season, and goose grazing has direct and indirect effects on their production depending on the number of geese, the timing of grazing and climate. The farmers see the importance of exploring alternative alleviating measures, and good experience with the alternative seed mixtures is an important supplement to their farming practices as these mixtures provide more silage, grow faster and reduce the weed challenges caused by goose grazing. As responsible food producers, the farmers also recognize the need and value of relevant research and are, based on their long experience, knowledge and competence, valuable collaborators in the search for realistic solutions to agriculture-goose conflicts.