| dc.description.abstract | I produksjonsområdeforskriften fra 2017 (Anon. 2017a) er kysten delt inn i 13 produksjonsområder (POer), hvor bærekraftsindikatorer skal bestemme hvor stor produksjon man skal tillate i oppdrettsanlegg. I forskriften står følgende: «Produksjonskapasiteten i produksjonsområder for akvakultur reguleres i samsvar med områdets miljømessige bærekraft. Påvirkningen fra akvakultur på miljøet overvåkes etter de til enhver tid gjeldende miljøindikatorene […]». Gjeldende og eneste miljøindikator er i 2023, som tidligere år, effekten lakselus produsert i oppdrett har på vill laksefisk. Nærings og Fiskeridepartementet (NFD) har derfor oppnevnt en styringsgruppe som igjen har oppnevnt en ekspertgruppe bestående av 10 forskere som skal evaluere lusepåvirkning fra oppdrett på villfisk. Mandatet til ekspertgruppen er:
«Ekspertgruppen skal hvert år gjøre en grundig naturfaglig vurdering av hvordan vill laksefisk påvirkes av lakselus i hvert enkelt produksjonsområde.»
I årets rapport har vi fulgt den samme fremgangsmåten som i 2022 (Vollset mfl. 2022), men i tillegg lagt ved en heterogenitetsanalyse for hvert PO. Heterogenitetsanalysen er også gjort i etterkant for 2022 i egen rapport (Vollset mfl. 2023).
Oppsummert er kategoriene for lakselusindusert dødelighet for vill laksepostsmolt for 2023 som følger:
(1) Høy i PO3
(2) Moderat i PO2, PO4, PO5, PO6 og PO7
(3) Lav i PO1, PO8, PO9, PO10, PO11, PO12 og PO13
Vurderingene av usikkerhet er som følger:
• I PO1 var det svært sannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, svært usannsynlig at den var mellom 10 og 30 %, og svært usannsynlig at den var over 30 %.
• I PO2 var det usannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, mindre sannsynlig enn ikke at den var mellom 10 og 30 %, og mindre sannsynlig enn ikke at den var over 30 %.
• I PO3 var det usannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, usannsynlig at den var mellom 10 og 30 %, og mer sannsynlig enn ikke at den var over 30 %.
• I PO4 var det usannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, mindre sannsynlig enn ikke at den var mellom 10 og 30 %, og mindre sannsynlig enn ikke at den var over 30 %.
• I PO5 var det usannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, mer sannsynlig enn ikke at den var mellom 10 og 30 %, og usannsynlig at den var over 30 %.
• I PO6 var det mindre sannsynlig enn ikke at lakselusindusert villfiskdødelighet var både under 10 % og mellom 10 og 30 %, men usannsynlig at den var over 30 %.
6
• I PO7 var det mindre sannsynlig enn ikke at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, mer sannsynlig enn ikke at den var mellom 10 og 30 %, og veldig usannsynlig at den var over 30 %.
• I PO8 var det mer sannsynlig enn ikke at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, mindre sannsynlig enn ikke at den var mellom 10 og 30 %, og veldig usannsynlig at den var over 30 %.
• I PO9, PO10 og PO11 var det sannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, usannsynlig at den var mellom 10 og 30 %, og veldig usannsynlig at den var over 30 %.
• I PO12 var det sannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, usannsynlig at den var mellom 10 og 30 %, og svært usannsynlig at den var over 30 %.
• I PO13 var det svært sannsynlig at lakselusindusert villfiskdødelighet var under 10 %, svært usannsynlig at den var mellom 10 og 30 %, og svært usannsynlig at den var over 30 %.
Etter den tidligere usikkerhetsdefinisjonen fram til og med 2021 (Vollset mfl. 2021) vurderes konklusjonen fra PO1, PO12 og PO13 til å ha liten usikkerhet, mens PO9-11 har middels usikkerhet og PO2-8 har stor usikkerhet.
Hetereogenitetsanalysen viser at lakselusindusert dødelighet sannsynligvis var høyere enn den mest sannsynlige dødeligheten for POet for de følgende kategoriene av sårbare og viktige bestander:
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og bestander under reetablering i PO4.
• Små og sårbare bestander i PO8.
I ni POer indikerer resultater fra én eller flere virtuelle postsmoltmodeller at enkeltbestander hadde høyere lakselusindusert dødelighet enn den mest sannsynlige dødelighetskategorien for POet. Dette gjaldt enkelte av bestandene innenfor de følgende kategoriene av sårbare og viktige bestander:
• Nasjonale laksevassdrag og små og sårbare bestander i PO2.
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO4.
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO5.
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO6.
• Små og sårbare bestander og bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen i PO7.
• Nasjonale laksevassdrag, bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen, små og sårbare bestander og bestander under reetablering i PO8.
• Bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og små og sårbare bestander i PO9.
• Bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i kvalitetsnormen og små og sårbare bestander i PO10.
• I PO 11 viste smittepresskartet og resultatene fra VPS-modellene at enkelte bestander hadde høyere dødelighet enn estimatet for hele POet. PO 11 ble derfor vurdert videre for heterogenitet. Vurderingen viste imidlertid at ingen grupper av, eller enkeltbestander i sårbare og viktige bestander hadde høyere dødelighet enn den mest sannsynlige dødelighetskategorien for POet.
I tre POer tilsa ikke resultatene at enkeltbestander hadde høyere dødelighet enn den mest sannsynlige dødelighetskategorien for POet. Dette gjaldt:
• PO1, PO12 og PO13.
Fra og med 2020 er det i hvert PO også blitt inkludert en vurdering av hvordan smittepresset, altså antall produserte luselarver per time i hele produksjonsområdet, har variert gjennom årene og sesongen. Denne er presentert for å belyse hvordan smittepresset endrer seg i perioden etter overvåkning av laksesmolt avsluttes, når man forventer at sjøørret og sjørøye fremdeles oppholder seg i sjøen. Det er viktig å påpeke at det ikke er gjennomført en vurdering av lakselusindusert dødelighet for sjøørret eller sjørøye, ettersom det fremdeles er uklart hvilke kriterier man skal legge til grunn i slike vurderinger. Generelt øker smittepresset utover sommeren etter perioden postsmolten vandrer ut.
I mandatet påpekes det at «[r]apporten skal legge vekt på tilstanden knyttet til årets overvåkning, og samtidig se sammenhengen med foregående år og vurdere eventuelle trender.». I rapporten fra 2020 skrev vi et eget kapittel om vurderinger av trend. Dette kapittelet var i hovedsak en vurdering av hvordan mengden oppdrettsfisk eller totalt antall lus per areal har endret seg over tid. Vi konkluderer med at det ikke er store endringer i det generelle mønsteret vi så i 2020-rapporten, og at konklusjonen fra denne rapporten fremdeles er gjeldende. Det vil si at områder med høyt utslipp av lakselus fra oppdrett med jevne mellomrom vil ha høy kategori, men også at vurderingen av lakselusindusert villfiskdødelighet kan variere fra lav til høy avhengig av biologiske, fysiske og geografiske forhold.
Ekspertgruppen påpeker også i år at det er økende smittepress i de nordlige områdene samtidig som det er flere produksjonsområder (PO8, PO9 og PO11) som har svært lite observasjonsdata av luseforekomster på villfisk. I PO2 har totalantall hunnlus om våren økt for hver to-årsperiode fra 2016-2017 til 2022-2023, hovedsakelig på grunn av høyere antall rapporterte lus per fisk. I PO3 har derimot totalantall hunnlus om våren blitt redusert i to-årsperiodene fra 2018-2019 til 2022-2023, hovedsakelig på grunn av lavere antall rapporterte lus per fisk. Antall lus per kvadratkilometer i PO3 er likevel blant de høyeste i landet. Også i PO4 er det en nedgang i totalantall hunnlus om våren fra 2020-2021 til 2022-2023. Denne nedgangen skyldes utelukkende lavere antall rapportert lus per fisk, da antall fisk har økt. I PO5 til PO12 er det generelt økende totalantall hunnlus om våren gjennom de siste to-årsperiodene i tråd med generelt økende antall oppdrettsfisk, men med variasjoner som skyldes forskjeller i antall rapporterte lus per fisk.
Ekspertgruppen er samstemt i sine konklusjoner. | en_US |
