| dc.description.abstract | Nybø, S., Kolstad, A.L., Sandvik, H., Bakkestuen, V., Evju, M., Framstad, E., Grainger, M., Jepsen, J.U., Nater, C.R., Speed, J.D.M., Töpper, J.P., Venter, Z., Åström, J., Åström, S.C.H., Bargmann, T., Silvennoinen, H.M. & Sydenham, M.A.K. 2023. Indikatorer for økologisk tilstand i våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa. NINA Rapport 2336. Norsk institutt for naturforskning.
Miljødirektoratet ga NINA våren 2022 I oppdrag å utvikle indikatorer for økologisk tilstand I våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa på nasjonal og regional skala. Prosjektet er et ledd i å kunne gjennomføre framtidige tilstandsvurderinger for disse økosystemene. Utviklingen av indikatorer skulle bygge på eksisterende kunnskapsgrunnlag og eventuelle kunnskapsbehov skal bygge på og samkjøres med eksisterende overvåking der det er mulig. Indikatorene som utvikles, skal kunne tas i bruk i både IBECA og PAEC-metoden. Miljødirektoratet har forutsatt at data og beregning av indikatorer skal så langt mulig gjøres åpent tilgjengelig.
Prosjektet har vært omfattende og det har vært mange involvert i prosjektet. Det har derfor vært lagt vekt på omfattende kvalitetssikring, både av økologiske og tekniske vurderinger. Rapporten beskriver hvordan dette er håndtert gjennom bruk av en egen gruppe for kvalitetssikring av beregningsmåter (skript), tre økosystemgrupper og en harmoniseringsgruppe som vurderer helheten i tilnærmingene.
Prosjektet har gjennomgått alle tidligere forslag til indikatorer for disse tre økosystemene og i tillegg gjort et omfattende arbeid med å utvikle nye ideer til indikatorer. For de indikatorene som vi har beholdt og gjennomført et utviklingsarbeid på, er økologisk tilnærming og beregningsmåter (skript) kvalitetssikret og gjort tilgjengelig på GitHub og i Dokumentasjonsboka (https://ninanor.github.io/ecosystemCondition/index.html). Denne rapporten gir en oversikt over indikatorene vi har arbeidet med i tabeller og gjennom korte sammendrag. I tabellene lenkes det til Dokumentasjonsboka for detaljerte beskrivelser. I tillegg inneholder Dokumentasjonsboka et kapittel der alle indikatorforslagene kan ses gjennom en egen innsynsløsning som også viser om indikatorene er beholdt eller forkastet.
Det er velkjent at overvåkingen av økologiske forhold i disse tre økosystemene er svært mangelfulle. Dette prosjektet har testet de datakildene vi kjenner til som kan være aktuelle for å produsere indikatorer for de tre økosystemene. Vi har ferdigstilt forslag til beregningsmåter for en rekke indikatorer. Men for å få disse indikatorene klare til bruk er det behov for ny datainnsamling og bedre samordning av innsamlede data på tvers av overvåkingsprogrammer, samt at dataene gjøres åpent tilgjengelig med tilhørende standardiserte metadata. I dag er ikke disse løsningene for tilgjengelighet av overvåkingsdata tilfredsstillende.
En rekke indikatorer er avhengige av heldekkende kart over økosystemene for å kunne beregnes helt ferdig. Vi har beskrevet hvilke indikatorer som er avhengig av kart for å kunne produsere faktiske indikatorverdier. I kapitlet om kunnskapsbehov har vi derfor løftet ferdigstilling av et slikt kart høyest. Vi gir også en prioritert rekkefølge for øvrige kunnskapsbehov, deriblant behov for mer overvåking, men også tiltak som gjør det lettere å ta i bruk de dataene som samles inn i dag. Indikatorer basert på fjernmåling og kunstig intelligens anser vi som spesielt viktige å videreutvikle. Til dette trengs det å få på plass bedre bakkesannheter fra overvåking og kartlegging. Vi gir også en vurdering av hvilke økosystemer som kan tilstandsvurderes gitt dagens kunnskap.
Utviklingsarbeidet som har vært gjennomført i dette prosjektet har en rekke synergier til andre kunnskapsbehov som forvaltningen har. Vi har laget et eget kapittel om dette. | en_US |
