Brukerundersøkelse i Dovrefjella-Sunndalsfjella nasjonalpark. Sommeren 2022

Abstract

Zouhar, Y., Wold, L. C. & Gundersen. V. 2023. Brukerundersøkelse i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Sommeren 2022. NINA Rapport 2299. Norsk institutt for naturforskning. Denne dokumentasjonsrapporten oppsummerer kunnskap om brukerne av fjellområdene i og rundt Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (DSN). Resultatene er basert på to undersøkelser. Først ble det samlet inn svarskjemaer fra brukere ved de 20 viktigste innfallsportene til området. Deretter ble brukerne som hadde oppgitt e-postadresse i den første undersøkelsen tilsendt lenke til et mer omfattende spørreskjema i en etterundersøkelse om deres bruk av Reinheimen. Det ble samlet inn informasjon fra i alt 5123 respondenter ved innfallsportene og fra 799 i etterundersøkelsen. Representativiteten i undersøkelsen har noen viktige skjevheter som man må ta hensyn til når man tolker dataene. Lokalbefolkningen svarer i mindre grad på svarskjema ved innfallsportene enn tilreisende, mens utenlandske besøkende og de som besøker området for første gang i mindre grad svarer på etterundersøkelsen. Dette er skjevheter vi kjenner igjen fra alle områder der denne type undersøkelser er gjennomført. I tabellen under har vi oppsummert noen viktige indikatorer for DSN som helhet (Pilegrimsleden og Storhøe unntatt), og vi har presentert tilsvarende indikatorsett for hver enkelt innfallsport i rapporten. Svar fra egen undersøkelse ved Viewpoint SNØHETTA er rapportert i et eget kapittel. DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA NASJONALPARK Nordmenn (n = 4317) 37 % Erfaring med langtur - Førstegangsbesøkende (n = 3929) 62 % Lavpurister (n = 2638) 58 % Dagstur (n = 4004) 74 % Mellompurister (n = 2638) 28 % Varighet dagstur (gjennomsnitt) (n = 2240) 4.6 timer Høypurister (n = 2638) 14 % Varighet flerdagerstur (gjennomsnitt) (n = 1051) 4.2 dager Kvinneandel (n = 4344) 51 % Organisert tur (n = 4332) 3 % Lokale (n = 4317) 5 % Alder (gjennomsnitt) (n = 4164) 44 år Barn < 15 år (n = 4313) 13 % Sammenlignet med andre nasjonalparker der vi har tilsvarende data er den noen ting som særlig kjennetegner bruken/brukerne i DSN. Det er en spesielt stor andel utenlandske besøkende og førstegangsbesøkende, og denne andelen har økt sterkt siden forrige undersøkelse i 2009. Det er også verdt å merke seg den spesielt lave andelen lokalt bosatte brukere. Vi ser også at brukerne av området i stor grad følger eksisterende infrastruktur av merkede stier og veger, og at en høy andel er på dagstur. Dagsturene, men også flerdagersturene, har i gjennomsnitt kort varighet, henholdsvis 4,6 timer og 2,9 dager. I det store og hele er folk fornøyd med tilretteleggingen, og generelt ønsker de seg enkel tilrettelegging og å møte få folk på turen. Dovrefjell tiltrekker seg en stor andel tilreisende turister, men det er svært stor variasjon mellom innfallsportene. Langs E6-aksen forbi Hjerkinn er det noen typiske turistlokaliteter med innfallsporter som Kongsvoll, Grønnbakken og Snøheim. I vest derimot er det overvekt av lokaliteter med lokalkjente, enten dette er lokalt bosatte, hytteeiere eller turfolk som er gjengangere. Eksempler her er Bjorli, Skamsdalen og lokalitetene i Torbudalen. Kunnskapen om besøksprofiler ved innfallsportene er viktig bakgrunnsinformasjon for stedstilpasset forvaltning av hele området og innfallsportene. Det er viktig at bruken ikke forringer naturkvalitetene. Vi ser denne gang at de som besøker DSN i langt større grad planlegger turen i god tid, og at informasjon via internett og sosiale medier er langt viktigere nå enn det var i undersøkelsen i 2009. Kunnskapen om brukerne vil gi viktige bidrag til å forstå hva de besøkende etterspør av opplevelser og muligheter, slik at man kan legge til rette for dette i områder der det har minst mulig negative effekter for naturmiljøet. Det er nettopp her forvaltningen kan sette seg i førersetet og til en viss grad styre utviklingen av bruken i DSN, ikke i første rekke med forbud og påbud, men gjennom å informere, oppfordre, styre og lede brukerne. En viktig forutsetning for å kunne styre bruken er at brukerne er sterkt knyttet til den viktigste infrastrukturen: stien – noe brukerne i DSN i stor grad er. Endring av infrastruktur for friluftsliv er da nøkkelen til å skape gode løsninger som kombinerer bruk og vern.

Zouhar, Y., Wold, L. C. & Gundersen. V. 2023. Visitor survey in Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park. Summer 2022. NINA Report 2299. Norwegian Institute for Nature Research. This documentation report summarizes knowledge about the users in the mountain areas in and around Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park (DSN). The results are based on two surveys. First, a short on-site self-registration survey were collected from visitors at the 20 most important entrances to DSN. Those who had provided an e-mail address in the first survey were later the same year sent a link to a more comprehensive follow-up survey about their use of DSN. In total, information was collected from 5123 respondents at the entrances, and 799 responses in the follow-up survey. The surveys representativeness have some important biases that must be considered when interpreting the data. The locals to a less extent answered the on-site survey, while foreign visitors and first-time visitors to a less extent answered the follow-up survey. These are biases that we recognize from all areas where these types of surveys have been conducted. The table below summarize important indicators for DSN (except Pilegrimsleden og Storhøe), and we have presented a corresponding set of indicators for each entrance to the area in the report. DOVREFJELL-SUNNDALSFJELLA NATIONAL PARK Norwegians (n = 4317) 37 % Experiences with long hikes – First time visitors (n = 3929) 62 % Lowpurist (n = 2638) 58 % Daytrip (n = 4004) 56 % Mediumpurist (n = 2638) 28 % Duration daytrip (mean) (n = 2240) 4.6 hours Highpurist (n = 2638) 14 % Duration multi-daytrip (mean) (n = 1051) 4.2 days Women (n = 4344) 51 % Organized group (n =4332) 3 % Local residents (n = 4317) 5 % Age (mean) (n = 4164) 44 år Children < 15 years (n = 4313) 13 % Compared to other national parks where we have similar data, there are some factors that characterize the use/users in DSN. There is a larger proportion of foreign visitors and first-time visitors. It is also worth noting that there is a low number of locals. We also see that the users of the area mainly follow existing infrastructure of marked paths and roads, and many are on daytrips. The daytrips, but also the multi-day trips, on average have a short duration. Overall, the visitors are satisfied with the recreational infrastructure in the park, and in general they want simple facilities and to meet few people. DSN attracts many visitors, but our data show high diversity regarding visitor intensity and characteristics between the different entrances to the park. Along the E6 at the Dovrefjell plateau, we find typical tourist locations like Kongsvoll, Grønnbakken og Snøheim. In the westen part of DSN, on the other hand, there is a predominance of entrances with locals, being residents, cabin owners or regular hikers that know the area well. Examples of entrances with local users are Bjorli, Skamsdalen og entrances at Torbudalen. Knowledge about visitor profiles is important for sitespecific management of the entrances to the national park. At the same time, it is important that the use does not impair with the natural qualities in the area. This year we see that a higher portion of the visitors planned their route from home than was the case in the 2009 survey. Knowledge about the visitors makes an important contribution to understanding what nature experiences and opportunities they seek. This helps developing facilities and attractions in areas causing less impact on valuable and vulnerable environments. In this way, management of the national park can facilitate the development of use in DSN, not with bans and restrictions, but through informing, encouraging, managing, and guiding the visitors. An important precondition for managing this way is that the users of DSN are strongly connected to designated recreational infrastructure (marked trails) and in the most popular areas. Manipulation of recreational infrastructure is the key to create good solutions that combine use and conservation of natural resources.