Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk

Abstract

Nilsson, A.L.K., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Hamre, Ø. & Systad, G.H.R. 2023. Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk. NINA Rapport 2228. Norsk institutt for naturforskning. Etterundersøkelsene bekreftet funnene fra forundersøkelsene av et omfattende fugletrekk over Guleslettene som årlig passerer vindkraftverket vår (mars-mai) og høst (juli-oktober). I møte med vindkraftverket kunne vi vise at fuglene trakk høyere og at flere gjorde unnvikelsesmanøvrer enn før det ble bygget. Det ble funnet totalt 105 drepte fugler de to årene det ble søkt etter kollisjonsofre, 31 om våren og 74 om høsten. Hver turbin drepte mellom null og fem fugler per trekksesong; Hoveddelen av fuglene som ble drept av turbinene i Guleslettene vindkraftverk var spurvefugl, noe som er i tråd med forventningene siden spurvefugl utgjør mesteparten av de forbitrekkende fuglene (visuelle observasjoner og songmeterdata). Kollisjonsfunnene inkluderer fem individer av rødlistede arter (fire heilo Pluvialis apricaria og en stær Sturnus vulgaris). Spurvefugl er den mest tallrike gruppen fugler, men de er små og kan være utfordrende å finne i søkene etter kollisjonsdrepte fugler. Søkene etter kollisjonsofre ble gjort av hunder trent for formålet. Siden hundene på Guleslettene var dyktige til å finne mindre fugler selv i utfordrende værforhold, designet vi et eksperiment med utlegging av døde fugler for å estimere hvor stor den faktiske turbindødeligheten var. Større spurvefugler som stær og trost var klart lettere å finne (74 %) enn mindre spurvefugler som rødstrupe og heipiplerke (17 %), selv for godt trente hunder. Basert på dette estimerte vi at 400 fugler samlet sett ble drept under etterundersøkelsene 2021-2022 (341 små spurvefugler, 45 større småfugler samt 14 store fugler). Dette tilsvarer 0,77 drepte fugler per turbin og undersøkelsesmåned, eller 0,62 drepte fugler per produsert GWh. Det understrekes at dette er et estimat for vår- og høstsesongen, og inkluderer ikke sommer- eller vintersesongen. En sammenligning av radardata fra vårsesongene i for- og etterundersøkelsene viste at fuglene som passerte Guleslettene om dagen trakk høyere etter utbygging enn før turbinene var på plass. Vi kunne også vise at flere fugler endret trekkretning i møte med turbinene i vindkraftverket. Dette tyder på at fuglene aktivt unnviker å fly gjennom vindkraftverket. Natt-trekket over Guleslettene gikk på samme høyde både før- og etter utbygging, noe som indikerer at nattrekkende fugler kanskje ikke har samme muligheter til å oppdage hinder foran dem i luftlagene, og derfor er mer utsatt for kollisjon enn dagtrekkende arter. Siden trekkaktiviteten fortsatt var høy etter utbyggingen, og det faktisk ble registrert flere radarspor i etter- enn forundersøkelsen, trekker fuglene sannsynligvis gjennom området i like stor grad som før vindkraftverket ble bygget. Trekket foregår hovedsakelig om natten. Om høsten trakk også større finkeflokker gjennom området på formiddagstimene. Sammenligning av data fra songmetere (lyttebokser) og radar viste en større aktivitet om dagen av lydytrende fugler enn om natten, noe som indikerer at den store massen av nattrekkende fugler lager lite lyd, eller at de flyr for høyt for at lydene registreres av songmeterne. Deteksjonene fra radar og songmetere samvarierte i svært liten grad, og songmeterdata alene er dermed ikke egnet for å kvantifisere trekkaktivitet. Songmeteropptak, sammen med visuelle observasjoner, bidro derimot med artsbestemmelse av fuglene som trakk forbi.

Nilsson, A.L.K., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Hamre, Ø. & Systad, G.H.R. 2023. The consequences of Guleslettene wind farm for migratory birds. Post-constructions studies at Guleslettene wind farm. NINA Report 2228. Norwegian Institute for Nature Research. There are extensive migratory movements primarily by passerine birds across the mountain plat-eau where Guleslettene windfarm is situated, as confirmed by the post-construction studies. When approaching the windfarm, birds took height, and more birds corrected their heading than pre-construction. Even though the migration was substantial, wind turbine mortality was not unexpectedly high. In total, 105 birds were killed by the turbines during the two years of the post-construction study, 31 during the spring migrations and 74 during the autumn migrations. Each turbine killed between zero and five birds per migratory spring and autumn season; Most migrants are passerines and, as expected, they made up the majority of the killed birds (visual observations, songmeter registrations and the pre-construction studies). Among the killed birds were five birds of species on the national Red List of threatened species (four European golden plovers Pluvialis apricaria and one European starling Sturnus vulgaris). Passerines are the most numerous of living birds, but they and other small-bodied birds might be particularly challenging to find during the carcass surveys. Because the search parties at Guleslettene were adept at finding small-bodied birds even in challenging conditions, we designed an experiment placing dead birds under the turbines to estimate the true turbine mortality. Larger passerines, such as starlings and thrushes, were clearly easier to locate for the dogs (74 %) than the smallest passerines, such as European robins and Meadow pipits (17 %). Based on this, we estimated that a total of 400 birds were killed during the post-construction studies 2021-2022 (341 small, 45 larger passerines and 14 large birds). This is equivalent to 0.77 killed birds per turbine and study month, or 0.62 killed birds per produced GWh. These are estimates for spring and autumn migration, not including the breeding nor the wintering season. A comparison of radar data from the pre- and post-construction surveys during the spring seasons demonstrated that birds passing Guleslettene during diurnal migration flew higher post-construction. Birds also adjusted their course when approaching the turbines, presumably to avoid them. This implies that birds actively avoid flying through the windfarm. The nocturnal migration was not affected by the windfarm, indicating that nocturnal migrants might not detect obstacles in their airspace and might therefore be more prone to collisions than diurnal migrants. Migratory intensity remained high post-construction; in fact, there were more tracks during the post- than the pre-constructions phase. Birds thus continue to migrate across the area also during post-construction. Most migrants were nocturnal, although large flocks of finches passed the plateau during the morning hours. Songmeter data, in contrast, demonstrated a larger activity during day than night, indicating that the large numbers of nocturnal migrants were silent. The correlation between radar and songmeter data was weak, indicating that songmeters are inadequate for recording migratory activity. On the other hand, songmeters and visual observations contributed to species determination and ground-truthing of radar data of migratory birds passing Guleslettene wind-farm.