Gradvis forbedring i kunnskapsgrunnlaget for virkninger av vindkraftutbygging på rein

Abstract

Det er stor enighet blant forskere om at menneskelig aktivitet har en negativ effekt på reinsdyrs (Rangifer tarandus tarandus) adferd og arealbruk. Det har imidlertid vært større uenigheter innenfor de samme forskningsmiljøene om hvordan menneskelig infrastruktur i seg selv påvirker dyrene. I denne sammenheng har vi de siste 20 år studert hvordan vindparker påvirker arealbruken til reinsdyr, inkludert visuelle effekter av turbiner innenfor områder på store avstander, hvor menneskelig aktivitet ikke er endret. I perioden 2004 til 2017 publiserte vi fire ulike studier, et på reinsdyr i inngjerdinger ved Vikna vindpark, to studier på frittgående rein ved Kjøllefjord vindkraftverk og et studie ved helårsbeitene på Vannøy ved Fakken vindkraftverk. Alle fire studier viste minimale effekter, og de effektene som ble dokumentert gjaldt i stor grad for anleggsfasen, og ikke for driftsfasen. De siste 10 årene har vi i tillegg samlet inn data fra to andre reinbeitedistrikter som blir berørt av vindkraftverk, nemlig Fosen og Rákkonjárga. Der har vi både før-, under- og etterdata basert på GPS-merket rein. For Fosen så var endringene i arealbruken innenfor det berørte vinterbeitet svært negative. Både nærområdet til Roan vindpark og det berørte vinterbeitet i sin helhet fikk kraftig redusert bruk. Likevel, med kun 1-2 år med etterdata mener vi årsakssammenhengene er usikre. For å konkludere om årsakssammenhenger må vi ha flere år med etterdata. For Rákkočearru vindpark så fant vi negative effekter på reinens arealbruk på regional skala, både om våren og om høsten. Da har områder på opp til ca. 10 km avstand fra vindparken fått redusert bruk, og områder lenger unna fått økt bruk. Om sommeren fant vi ikke slike negative effekter på regional skala, men vi fant effekter på intermediær skala. Vi konkluderer at årsaken til at man ikke finner negative regionale effekter om sommeren sannsynligvis er på grunn av at reindriften har økt ressursbruken sin i forbindelse med gjeting, tilsyn og driving. Dette for å utnytte de berørte beitene best mulig. Avbøtende tiltak ved fremtidige utbygginger kan være å gi reindriften støtte til økt ressursbruk i form av gjeting i det aktuelle sesongbeitet for å redusere konsekvensene av negativ påvirkning, eventuelt redusere fysiske hindringer slik som autovern, skjæringer, fyllinger eller andre strukturer som kan påvirke både reinsdyrenes og reindriftens egen bevegelse under oppsamlings- og drivingsarbeid.

Scientists agree that human activities have negative effects on reindeer (Rangifer tarandus tarandus) behavior and area use. On the other hand, there is disagreement about how infrastructure alone influences reindeer. Over the last 22 years, we have studied how wind power plants influence reindeer area use, including visual effects from turbines at far distances and where levels of human activity remained constant. During 2004-2017, we published 4 separate studies: One for reindeer in enclosures near the Vikna wind plant, two studies on free ranging reindeer in connection with the Kjøllefjord wind plant, and one study with a year-round island inhabiting population on Vannøy with the Fakken wind plant. All four studies showed minimal effects, with slight indications of negative effects for the construction period, but nothing during plant operation. Over the last 10 years, we have collected data in two other reindeer herding districts affected by wind plants; Fosen and Rákkonjárga. Here we have data from before, during and after plant construction for GPS-tagged reindeer. Very negative changes in area use were recorded for the affected winter ranges on Fosen. Areas close to the wind plant on Roan, as well as the winter range in general, showed significantly reduced use. Nevertheless, with only 1-2 years of data from after construction, causation remains uncertain. For conclusions about causation and not correlation, we need additional years with “after-data”. For the Rákkočearru wind plant, we found negative effects on the reindeers’ area use on a regional scale for both spring and autumn. Areas up to 10 km away from the plant had reduced use, while areas further than 10 km showed increased use. For summer, no effects were found at a regional scale, while there was an effect at an intermediate scale. We conclude that a lack of effect in summer is likely a result of increased, focused herding activities counteracting negative effects. In this way, herders aim to utilize their available range optimally. Mitigation measures in connection with wind plants could be providing herders with resources that allow them to adapt their herding practice in the affected areas. Other mitigation measures include minimizing physical barriers in the landscape, such as fences, steep roadsides or road dividers, or structures that otherwise influence the movement patters for the reindeer and herders while herding reindeer.