| dc.description.abstract | Solem, Ø., Jensås, J.G., Havn, T.B., Museth, J., Ulvan, E.M., Bergan, M.A., Almås, P., Granmo, G.M. &. Rognes, T. 2022. Ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Årsrapport 2021. NINA Rapport 2062. Norsk institutt for naturforskning
I perioden 2013-2021 har status hos bestandene av sjøvandrende laksefisk i Gaulavassdraget blitt overvåket gjennom ungfiskundersøkelser i hovedstrengen av Gaula og i noen utvalgte sidevassdrag. I 2021 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 34 stasjoner, hvorav 26 stasjoner var plassert i hovedstrengen av Gaula. Stasjonsnettet i sidevassdrag besto av åtte stasjoner i Sokna. I tillegg ble det høsten 2021 foretatt forundersøkelser på to foreslåtte pilotområder for habitattiltak i nedre deler av elva i form av elektrisk båtfiske (Hoffstad) og strandnært elektrisk fiske (Leberg).
Forekomsten av ungfisk av laks i hovedstrengen av Gaula varierte, men det ble fanget både årsyngel og parr av laks på alle de 26 undersøkte stasjonene. På strekningen fra Støren til Hyttfossen i øvre deler av vassdraget var tettheten av lakseparr i 2021 omtrent på nivå med 2020 eller litt høyere. For områdene fra Støren og ned var tettheten av lakseparr i 2021 noe av det laveste som er registrert i perioden 2013-2021. Med unntak av 2015 og 2019, var tettheten av årsyngel av laks samlet sett for Gaula noe av det høyeste som er registrert i perioden 2013-2021. De høyeste tetthetene av årsyngel ble hovedsakelig funnet i midtre og nederste del av vassdraget. Det er derfor grunn til å anta at tettheten av lakseparr samlet sett vil holde seg stabilt eller øke noe i 2022.
De lave tetthetene av lakseparr som er registrert i de nedre delene av Gaula i løpet av undersøkelsesperioden, tyder på at det i enkelte år er lav produksjon av laksesmolt i denne delen av Gaulavassdraget. Dette skyldes trolig flere faktorer som mangel på gytefisk, begrenset skjultilgang og redusert habitatkvalitet for ungfisk. Den om lag tre mil lange elvestrekningen utgjør en vesentlig del av Gaulas samlete produksjonsareal, og det er derfor viktig å få et best mulig grunnlag for å vurdere produksjonsevnen i dette området. For å øke kunnskapsgrunnlaget, foreslås det å supplere strandnært elektrisk fiske med elektrisk båtfiske i nedre del av Gaula. Dette er en anerkjent måte å få samlet inn data og informasjon om dypere elveområder, som det ikke er mulig å undersøke godt nok strandnært elektrisk fiske (med vading og bruk av bærbart utstyr).
De høyeste tetthetene av lakseparr ble funnet i Sokna, og i Gaula på elvestrekningene fra Støren og opp til Hyttfossen. Tettheten av lakseyngel i Sokna var betydelig lavere i 2021 enn i rekordåret 2019, men fortsatt blant de høyeste tetthetene som er registrert i undersøkelsesperioden. Hos lakseparr var tetthet i Sokna den tredje høyeste som er registrert i perioden. Tetthet av lakseparr i 2021 og av årsyngel i 2020 viser som tidligere år at det her er god sammenheng mellom registrert tetthet av årsyngel ett år og registrert tetthet av parr året etter. Selv om det var en betydelig nedgang i tetthet av årsyngel sammenlignet med 2019 var tettheten fortsatt jevnt over høy i 2021. Vi antar derfor at tetthetene av lakseparr i 2022 vil holde seg stabile eller gå litt opp på alle stasjoner i Sokna. Vinteren 2018 skjedde et uhellsutslipp av svært basiske kjemikalier fra Sok-nedalstunnelen ut i Sokna. Utslippet hadde vesentlig negativ effekt på ungfiskbestanden i Sokna nedstrøms, men effekten var kortvarig. I 2021 synes tettheten av lakseparr på stasjonene ned-strøms utslippspunktet å være på samme nivå som før utslippet.
Undersøkelsene i 2021 viste i likhet med foregående år lavere forekomst av aure enn laks i Gaulavassdraget. Aureunger ble fanget på 22 av de 26 undersøkte stasjonene i Gaula, og på alle de åtte undersøkte stasjonene i Sokna. For vassdraget sett under ett var tetthetene av aureunger svært lave, og for Gaula sin del noe av det laveste som er registret i perioden 2013-2021. Ungfiskundersøkelsene viser dermed ingen positive tendenser for sjøaure i løpet av de siste årene. Situasjonen for sjøaurebestanden i Gaulavassdraget er bekymringsverdig. Midlere tetthet av aureunger var vesentlig lavere enn det som i senere år er funnet i andre større anadrome vassdrag som for eksempel Driva og Eira. Fortsatt er det svært mange sidebekker som ikke produserer fisk, som følge av oppgangsproblemer, forurensing, fysiske inngrep og andre menneskeskapte påvirkninger. For å styrke sjøaurebestandene, må det gjennomføres tiltak i flere sidevassdrag, tilløpsbekker, kroksjøer og sideløp i Gaula, for å bedre oppgangsforhold, gytemuligheter og oppvekstsvilkår for sjøaurebestandene. Samtidig bør overvåkingsaktivitetene fortsette for å sikre et godt forvaltningsgrunnlag for sjøaure i Gaula og gode data for å kvalitetssikre effekten av tiltak.
Kraftutbygging i midtre og øvre deler av Gaulavassdraget har gitt fraføring av vann på strekningen fra Holta og ned til Lundesokna. Denne fraføringen av vann har resultert i en generell reduksjon i vanndekt areal, noe som kan ha en effekt i vinterhalvåret. Sokna bidrar betydelig til vannføringen i Gaula nedstrøms Støren, og kan dermed opprettholde et større vanndekt areal som igjen kan bidrar til høyere tettheter etter samløp med Gaula.
Øvre halvdel av Gaula er svært viktige områder for å opprettholde den totale produksjonen av laks i vassdraget. For høy beskatning og økt avrenning fra tidligere gruvevirksomhet, kan sammen med kraftutbygging være tre av årsakene til de lave tetthetene som enkelte år har blitt registrert i denne delen av vassdraget.
I og med at ungfiskundersøkelsene i perioden 2013-2021 har hatt en generell innretning, er det ikke mulig å gi et sikkert svar på hva som er de viktigste årsakene til at tetthetene av ungfisk varierer en del mellom områder og år. Problemstillingen er også svært sammensatt og faglig komplisert, uavhengig av datakvalitet og innsats i overvåkingen. Imidlertid understøtter resulta-tene fra perioden 2013-2021 tidligere fiskebiologiske vurderinger om at det er et smolttap i Gaula som følge av vassdragsregulering.
Med bakgrunn i oppnådde erfaringer fra Gaulavassdraget og nyere kunnskap fra regulerte laksevassdrag, bør det derfor gjennomføres nye undersøkelser, analyser og vurderinger av hvilke effekter reguleringsinngrepene har på fiskeproduksjonen i vassdraget. I tillegg er det behov for et mer helhetlig undersøkelsesprogram for å undersøke om avrenning fra tidligere gruvedrift har økt. Et slik undersøkelsesprogram bør i tillegg til vannkjemiske undersøkelser også inkludere bunndyrundersøkelser, da slike undersøkelser gir et bedre grunnlag for å trekke konklusjoner enn det øyeblikksbildet som en vannprøve gir. Samtidig vil man også få data knyttet til næringstilbudet for ungfisk i enkelte deler av elva, og informasjon om byttedyrtilbudet gjennom året er tilstrekkelig for å opprettholde en tallrik ungfiskbestand i utvalgte områder av elva. | en_US |
