| dc.description.abstract | Svenning, M-A., Diserud, O. & Karlsson, S. 2021. Innkryssing av rømt oppdrettslaks ovenfor og nedenfor Målselvfossen. Norsk institutt for naturforskning.
I henhold til kvalitetsnormen for ville bestander av atlantisk laks er laksebestanden i Målselva klassifisert som svært god for kvalitetselementet gytebestandsmåloppnåelse og høstbart overskudd, mens den er vurdert som svært dårlig for kvalitetselementet genetisk integritet, dvs. ut fra grad av genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks. Fra utløpet i Malangen er det ca. 40 km naturlig anadrom strekning til Målselvfossen. I 1910 ble det etablert en laksetrapp langs fossen som førte til at anadrom fisk kan vandre flere titalls km lenger oppover i vassdraget, og det fanges nå flere laks ovenfor fossen enn nedenfor fossen. Innslaget av rømt oppdrettslaks har vært vesentlig lavere i fangstene ovenfor laksetrappa sammenliknet med nedenfor laksetrappa. Det har derfor blitt stilt spørsmål om hvorvidt denne forskjellen også innebærer at laks som vandrer opp trappa for å gyte ovenfor fossen har lavere akkumulert innkryssing av rømt oppdrettslaks sammenliknet med laks som gyter nedenfor fossen. I dette prosjektet har vi undersøkt innkryssing av rømt oppdrettslaks i voksen laks som ble fanget ovenfor og nedenfor Målselvfossen sent i fiskesesongen 2019. I alt undersøkte vi 60 laks fanget ovenfor fossen og 62 laks fanget nedenfor fossen fra gyteåret 2012, samt 62 og 61 laks fanget henholdsvis ovenfor og nedenfor fossen fra gyteåret 2013. Vi observerte en generelt høy og signifikant grad av innkryssing på 4,3 % for 2012 gyteårsklassen og på 6,7 % for 2013 gyteårsklassen, men det var ingen signifikant forskjell i innkryssing mellom laks fanget nedenfor og ovenfor Målselvfossen. Graden av innkryssing ble estimert til å være høyere ovenfor fossen (5,3 %) enn nedenfor fossen (3,5 %) i gyteårsklassen fra 2012, mens den var lavere ovenfor fossen (5,8 %) enn nedenfor fossen (7,5 %) i gyteårsklassen fra 2013. En eventuell forskjell i akkumulert innkryssing mellom laks som gyter ovenfor fossen og laks som gyter nedenfor fossen vil forutsette at den voksne laksen vandrer tilbake til det samme området der den ble født (lokal ‘homing’). Hel- og halvsøsken innen begge gyteårsklassene ble derfor identifisert, for å avkrefte/bekrefte om disse søskenparene i overveiende grad bestod av individer fanget innen samme område. De genetiske analysene viste imidlertid at søskenpar bestod av individer som var fanget i både samme område og i ulike områder og med like andeler. Ut fra analysene av to de to gyteårsklassene konkluderer vi derfor med at det ikke er noen forskjell i grad av akkumulert innkryssing av rømt oppdrettslaks nedenfor og ovenfor Målselvfossen, og at det ikke finner sted en betydelig genetisk strukturering av laks ved tilbakevending av voksen gytelaks til områder nedenfor eller ovenfor fossen avhengig av hvor de er født. Det er viktig å presisere at vi i dette prosjektet ikke har undersøkt om det skjer en større grad av innkryssing nedenfor Målselvfossen enn ovenfor Målselvfossen, men om det har blitt akkumulert en høyere grad av innkryssing i gytebestanden nedenfor eller ovenfor fossen. Videre har vi vist at estimatene av innkryssing i hele bestanden i Målselvvassdraget ikke forventes å være påvirket av om skjellprøvene som blir analysert kommer fra voksen laks fanget nedenfor eller ovenfor fossen, noe som indikerer at laksen i Målselvvassdraget kan forvaltes som én bestand. For å avdekke om rømt oppdrettslaks faktisk har hatt større gytesuksess nedenfor versus ovenfor Målselvfossen må en estimere innkryssing i årsyngel (i stedet for voksen laks) fanget ovenfor og nedenfor fossen, dvs. hos individer som er gytt og klekket i samme område som de blir fanget. | en_US |
