Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark. Endringer fra 2008 til 2018

Abstract

Hofgaard, A. & Myklebost, H.E. 2019. Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark. Endringer fra 2008 til 2018. NINA Rapport 1665. Norsk institutt for naturforskning. Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet er utformet for å avsløre end-ringer i klimasensitive økosystemer, og omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres resultater fra gjenanalyser i Ferdesmyra i Øst-Finnmark 2018, ti år etter førstegangsundersøkelser i 2008. I tillegg presenteres sammenligningsresultater basert på studier fra 1970-tallet, en befaring i 2004 og første gjenanalyse i 2013. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Ferdesmyra og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, dybdeavstand til tele og vegetasjonsfordeling). I et vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endringer av palsmyrer i tid og rom. Ferdesmyra er et ca. 15 km2 stort myrområde med palsformasjoner innen begrensede deler av området. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert i 2008, 2013 og 2018 med hensyn til størrelse, tele og posisjon ved bruk av analyser langs ni permanente analyselinjer. Registreringene danner grunnlaget for analyser av endringer over tid, sammen med fotodokumentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presentert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av markslag (7 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (8 variabler), busksjikt (4 variabler), tele og palshøyde. Overvåkingen av palsforekomsten i Ferdesmyra viser omfattende endringer i permafrostens utbredelse. Palsstørrelse og høyde har avtatt betydelig i overvåkningsperioden og flybilder viser at de fleste palsene som fantes på 1970-tallet nå er helt borte. Alle registrerte og analyserte palser i 2008 var i en fase med sterk nedbryting og gjennomsnittlig dybde til tele for gjenstående palser har økt med 51 cm (fra 95 til 146 cm). Tilbakegang av palsene i Ferdesmyra er et resultat av en prosess som har pågått over lang tid og er i tråd med endringer mot et allerede varmere og fuktigere klima. Siden 1970-tallet har årsmiddeltemperaturen økt med nesten 2 °C, og ligger siden begynnelsen av 2000-tallet over null grader. Denne temperaturutviklingen er meget uguns-tig for palsenes overlevelse. I de tre årene dybden til tele ble målt, var årsmiddeltemperaturen 1-1,3 °C varmere og sommermiddeltemperaturen ca. 4 °C varmere i 2013 og 2018 enn i 2008. Værforskjeller mellom år er avgjørende for hastigheten og trenden i den langsiktige utviklingen. De fleste palser i Ferdesmyra er fragmenter av tidligere større palser og er meget sårbare for endringer i klimaet. Med nåværende hastighet i palsdegenerering vil palsmyrbiotopen i Ferdesmyra sannsynligvis være helt borte innen noen få år eller tiår. En eventuell tilfeldig endring i klimaet vil imidlertid kunne endre hastigheten til prosessen. Vegetasjonen på palsene har endret seg noe i overvåkningsperioden. Den viktigste endringen er økning av busksjiktsdominerte områder. Dette er forhold som er ugunstige for langsiktig overlevelse av palser, da buskvegetasjonen gir tykkere snødekke som motvirker dannelse av tele og vedlikehold av permafrost. Neste analyse av området er planlagt i 2023.

Hofgaard, A. & Myklebost, H.E. 2019. Monitoring of palsa peatlands. Second re-analysis at Ferdesmyra, Eastern Finnmark, Norway. Changes from 2008 to 2018. NINA Report 1665. Norwegian Institute for Nature Research. The monitoring of palsa peatlands is a national monitoring project initiated by the Norwegian Directorate for Nature Management (current Norwegian Environment Agency) in 2004. The project is designed to reveal changes in climatesensitive ecosystems and includes six selected monitoring areas from Finnmark County in the north of Norway to the Dovre region in the south. Areas are analysed every five years. This report presents the results from the second reanalyses in 2018 ten years after the initial investigations at Ferdesmyra in Eastern Finnmark County in 2008. In addition, the presentation includes data based on studies from the 1970s, a survey in 2004 and the first reanalyses in 2013. The report also presents a short background to the need for palsa peatland monitoring, climate data relevant to the Ferdesmyra area, and monitoring methods (analyses of palsa formations, distribution of land cover types, ground frost and vege-tation). Details for climatic requirements and spatiotemporal changes of palsa peatlands are given in an appendix. Ferdesmyra is a ca. 15 km2 peatland area with palsa formations in restricted parts of the area. Palsa formations, thermokarst ponds and erosion areas were analysed in 2008, 2013 and 2018 regarding size, thaw depth and location, by the use of analyses along nine permanent sampling lines. The line-recordings form together with photos along the lines and of selected palsa formations, the basis for analyses of temporal and spatial changes. Results from the line-analyses are presented in tables and figures visualising small scale distribution of land cover types (7 variables), bottom layer (6 variables), field layer (8 variables), shrub layer (4 variables), thaw depth, and palsa height. The monitoring of palsa occurrence in Ferdesmyra has revealed large changes in permafrost distribution. The size and height of palsas decreased considerably during the monitoring period and air photos show that most palsas present in the 1970s have thawed completely. All palsas registred and analysed in 2008 were at a late stage of decay and mean thaw depth of remaining palsas has increased with 51 cm (from 95 to 146 cm). The palsa recession in Ferdesmyra is a result of a long-term process in accordance with the on-going climate trend towards warmer and more humid conditions. Mean annual temperature has increased with ca. 2 °C since the 1970s and is since the early 2000s above zero degrees. This temperature trend is very unfavorable to palsa growth and survival. In the three years when thaw depth was measured, annual mean temperature was 1-1.3 °C warmer and the summer mean temperature 4 °C warmer in 2013 and 2018 than in 2008. Weather differences between years are vital to the rate and trend in the long-term development. Most of the palsas at Ferdesmyra represent fragments from old large palsas and are very vulnerable to changes in the climate. According to the current palsa recession rate, the palsa biotope will likely be completely gone within a few years or decades. Occasional or transient climate changes could, however, change the recession rate. The vegetation on the palsas changed somewhat during the monitoring period. The main change is increase in shrub-covered areas. This change is unfavourable for long-term survival of old palsas as shrub vegetation promote thicker snow cover and thus counteract ground frost development and permafrost preservation. The next analysis of the area is scheduled to 2023.