| dc.description.abstract | Øian, H. (2016). Skoleelevers erfaringer med utstillingen TRÅKK i mangfold natur, Norsk skogmuseum. En forskningsbasert evaluering av skoleelevers utbytte - NINA Rapport 1250, 51 s.
Bakgrunnen for dette prosjektet er Norsk skogmuseums ønske om å få et bedre innblikk i hvordan utstillingen «TRÅKK i mangfoldig natur» blir mottatt og brukt av skoleelever. Utstillingen setter et natur- og kulturhistorisk søkelys på jakt, fangst, fiske og sanking, og tematiserer i den forbindelse økologiske forståelsesmåter av ressursutnyttelse og miljøforvaltning. Ordet TRÅKK viser til at naturomgivelser formes av dyrs og menneskers tilstedeværelse, både i positiv og negativ forstand. Kunnskap om økologiske sammenhenger og biologisk mangfold er i utstillingen presentert i lys av miljøkonsekvenser av menneskelige aktivitet og de mulighetene miljøforvaltning og bærekraftig ressursutnyttelse gir. En sentral målsetning med utstillingen er at den ikke bare skal overlevere ferdig innpakket kunnskap. I stedet skal de besøkende ut fra egne interesser og perspektiver gå på oppdagelsesferd og dermed gis anledning til å reflektere over det de opplever. I den forbindelse er det, i tillegg til utstilte gjenstander, gjort bruk av interaktive virkemidler gjennom digital tekst, lyd og bilde som ofte er nært knyttet opp til utforsking av objektene. Utforming er gjort med henblikk på at det skal være egnet for barn så vel som voksne.
I denne undersøkelsen er det satt fokus på skoleklasser i de to siste trinnene i barneskolen, samt de to første i ungdomsskolen. Med andre ord dreier det seg om elever på 6. og 7. trinn, samt 8. og 9 trinn. Klassene kom i de tilfellene det er snakk om her primært til museet for å besøke utstillingen TRÅKK. Siden Norsk skogmuseum gjennom denne utstillingen legger stor vekt på at de besøkende sitt læringsutbytte skal springe ut av aktiv deltaking, er ett av formålene med denne rapporten å kunne si noe om i hvilken grad dette har iverksatt refleksjonsprosesser hos elevene og om det finnes indikasjoner på at besøket har influert deres forståelse av det utstillingen tematiserer. Som en hjelp til dette har elevene blitt bedt om å besvare to ulike spørreskjemaer før og etter at utstillingen ble besøkt. Spørreskjemaene ble utviklet i samarbeid med ansatte ved Norsk skogmuseum.
Med utgangspunkt i de to spørreskjemaene, har vi sammenlignet elevenes forståelse av sentrale temaer i utstillingen før de kom til museet og etter at utstillingsbesøket var gjennomført. Rapporten setter videre søkelys på hvordan elevene erfarte og verdsatte de ulike delene av utstillingene, slik de fokuserer på høstingsprakiser og ressursutnyttelse, eller miljøforvaltning og økologiske sammenhenger. I tillegg utforskes det hvordan elevene forholdt seg til de forskjellige formidlingsmåtene som tekst, multimedia og gjenstander. Til sist er det foretatt vurderinger av i hvilken grad museumsbesøket bidratt til å endre elevenes perspektiver på temaer utstillingen tar opp.
Mens intensjonen var å rekruttere minst 300 skoleelever, viste det seg etter hvert at flere forskjellige årsaker gjorde det vanskelig å nå dette målet. Etter to år endte vi opp med et antall på 195 svar. Disse elevene var fordelt på 5 skoler i Hedmark og Oppland fylker. 125 er ungdomsskoleelever på 8 og 9. trinn, mens de gjenværende 70 elevene befant seg på 6. og 7. trinn i barneskolen. Det knyttet seg også utfordringer til del 2 av spørreundersøkelsen etter besøket ettersom det bare var 110 elever fordelt på 3 skoler som besvarte denne delen av undersøkelsen. 26 av disse var fra 6. eller 7. trinn, mens 84 tilhører 8. og 9. trinn. Kjønnsfordelingen er relativt lik ved begge spørreundersøkelsene.
Misforholdet mellom antall besvarelser før og etter besøker setter begrensninger på hvilke muligheter som foreligger når det gjelder å trekker slutninger av sammenligning av svar før og etter besøket. Like fullt kan en sammenligning av resultater gi visse indikasjoner.
På bakgrunn av elevenes svar på vaner og preferanser når det gjelder å ferdes uten i naturomgivelser, ser det ut til at de som har vært med i denne spørreundersøkelsen er aktive med tanke på friluftsliv og natur. At elevene også gjennomgående synes å ha vært relativt godt forberedt i møtet med viktige temaer og problemstillinger (f.eks. begreper om naturmangfold og problemstillinger knyttet til ressursutnyttelse) som tas opp i utstillingen, kan ha med dette å gjøre. En annen ting er det denne undersøkelsen ikke måler, nemlig lærere og skolene innsats for å forberede elevene på museumsbesøket.
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at elevene hadde forholdsvis store forventinger til besøket. I første rekke var det å ha det gøy og være sammen med klassen som ble framhevet. Ikke desto mindre oppga ca. en tredjedel at de gledet seg svært mye eller mye til å få vite noe om hvordan mennesker forandrer naturen. Forventingene var enda større til andre sider ved museumsutstillingen som ble nevnt, slik som film og bilder og utstoppede dyr.
Mens forventningene var store før besøket, svarte godt over halvparten etter besøket at de synes utstillingen var passe morsom. Ca. en femtedel syntes museumsbesøket var morsomt eller svært morsomt. Samtidig var jentene noe mer fornøyd enn guttene. I utgangspunktet var interessen for tekstlige framstillinger en god del mindre enn bruken av multimedia. Derfor var det ikke overraskende at bare en femtedel svarte at de hadde lest mye, mens nærmere halvparten svarte at de hadde sett mye på film og bilder. Det er også verdt å merke seg at mens det var ca. halvparten av elevene som oppga at de gledet seg mye til å se utstoppede dyr, var det mer enn to tredjedeler som oppga at de hadde sett mye utstilte objekter, inkludert utstoppede dyr.
Med andre ord kan det se ut til at de konkrete objektene som er utstilt har hatt omtrent like stor tiltrekningskraft som multimedia delen. Dermed bekreftes det fortrinnet museumsinstitusjoner har når det gjelder den tredimensjonal virkelighet som objekter representerer. I denne forbindelsen må det understrekes at utstillingen TRÅKK er utformet slik at besøkende gis anledning til utforske objekter både gjennom direkte kontakt ved hjelp av interaktive og digitale virkemidler, og at dette er ment å innby til oppdagelser og refleksjon rundt ulike aspekter, f.eks. ved en dyrearts plass i naturen og forholdet til mennesker. Fordi utstilling på denne måten legger til rette for at besøkende kan engasjere seg aktivt i objektene, og ikke alene innta en betrakterrolle, kan det tenkes å ha hatt innvirkning på elevenes engasjement i de utstilte objektene.
Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad og hvordan temaene og problemsstillingene utstillingen er ment å formidle har bidratt til å forandre elevenes perspektiver, gir sammenligning av svargivning før og etter besøket om forståelsen av biologisk mangfold indikasjoner på at slikt i en viss grad kan ha funnet sted. Generelt ser det ut til at elever på alle skoletrinn har en variert forståelse av naturmangfoldsbegrepet. Før besøket var det flere elever enn etter besøket som knyttet mangfold til høstingsaktivitet og ressurssituasjonen for mennesker, mens andelen som forbandt mangfold med en mer økologiske orientert forståelser for samspillseffekter i naturen økte etter besøket.
Sammenligningen av svargivingen før og etter besøket på spørsmålet om hvorfor man trodde utstillingen hadde fått navnet TRÅKK viser at det ved begge anledninger var et klart flertall av elevene – dvs. omtrent to tredjedeler - som valgte det ene av de tre oppgitte svaralternativene som inkluderte menneskers utnyttelse og forvaltning av naturressurser. Det viser seg imidlertid en endring ved at andelen som valgte et svaralternativ som fokuserte på naturødeleggelser ble mindre etter besøket. Samtidig økte oppslutningen om alternativet som fokuserte mer på føre-var-prinsipper. En mulig forklaring på denne endringen kan ligge i at flere elever før de kom kan ha hatt forventninger om en utstilling som en tematiserte miljøødeleggelser, men at denne forestillingen ble modifisert som resultat av at utstillingen i stor grad fokuser på mulighetene miljøforvaltning og bærekraftig ressursutnyttelse gir. I den grad dette er riktig, ser vi her et eksempel på at utstillingen har bidratt til å skape refleksjon og perspektivendringer hos elevene.
Den mest slående forskjellen mellom gutter og jenter som tok del i spørreundersøkelsen er at en langt større andel av jentene enn guttene mente at TRÅKK viste til spor mennesker og dyr 5
har satt naturen. Samtidig var det en større andeler blant guttene som pekte på de to alternativene som på ulike måter ga mer direkte assosiasjoner til menneskelige miljøødeleggelser. Jenter var også noe mer tilbøyelige til å knytte biologisk mangfold til økologiske samspillseffekter, mens guttene i større grad fikk assosiasjoner i retning menneskers miljøødeleggelser. Her var imidlertid forskjellene noe mindre framtredende.
Jenter var i tillegg noe mer positivt innstilt i sin generelle evaluering av besøket. De syntes i større grad enn gutter at besøket var morsomt, mens guttene var overrepresentert i den relativt lille andelen som syntes det ikke var morsomt i det hele tatt. Forskjellene kan tenkes å være frambrakt av flere forhold. For det første er jenter i denne alderen ofte mer modne enn gutter og dessuten gjennomgående mer «skoleflinke». For det andre kan ulike interesser mellom kjønnene har medført at jenter og gutter under oppdagelsesferden i utstillingen har rettet oppmerksomheten mot andre perspektiver og temaer en guttene.
Et resultat fra spørreundersøkelsen som må framheves, er at elevene åpenbart satt pris på og hadde utbytte av formidling både gjennom interaktive multimediaplattformer med lyd og bilder og de utstilte objektene. Det finnes en del forskning som viser at to-dimensjonal (virtuell eller modell) og tredimensjonal (gjenstander) representasjon har ulike virkninger og funksjonen når det gjelder formidling og læring i museer: Mens todimensjonal representasjoner kan være mer effektive for å forklare kompliserte sammenhenger og prosesser, henvender objekters tredimensjonalitet seg mer direkte til kroppslig sansing og til hverdagserfaringer. Det siste kan medvirke til at elever identifiserer seg med og engasjerer seg mer i tematikken når det på denne måten kan erfares konkret og mer kroppslig. Selv om museer med stort hell i stadig større grad tar i bruk til dels avanserte multimediaplattformer, er samtidig museenes styrke muligheten til å tilby de besøkende konkretiserte kroppslige erfaringer gjennom de utstilte objektene. Ikke minst i en tid der stadig mer formidles og kommuniseres gjennom digitale medier, kan det dessuten tenkes at tredimensjonal formidling i dag har en annen og viktigere rolle enn det hadde tidligere.
Resultatene fra spørreundersøkelsene viste ikke overraskende at bruken av interaktive og digitale virkemidler bidro til å engasjere elevene. Samtidig er det grunn til å merke seg at utstilte gjenstander, ikke minst utstoppede dyr, var noe som i stor grad tiltrakk seg elevenes oppmerksomhet. Dette understreker blant annet poenget med at i den grad digital eller virtuell formidling overtar, står man i fare for miste den verdifulle auraen konkrete objekter har. I den store sammenhengen representerer det siste en av de sentrale fortrinnene museer har som kunnskapsformidlende institusjon. Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at Skogmuseet gjennom utstillingen TRÅKK et godt stykke på vei har lykkes i å integrere de to- og tredimensjonale formidlingsformene, og at dette har bidratt til å engasjere elever i kunnskapssøken.
Resultatene fra spørreundersøkelsen gir med andre ord relativt klare indikasjoner på at utstillingen begeistret en stor andel av elevene på begge skolenivåer og at formålet museet har med utstillingen om å sette i gang refleksjoner hos elevene dermed for en stor del har lyktes. Det siste tydeliggjøres ved at det hos en del av elevene åpenbart har funnet sted en perspektivendring blant annet når det gjelder forståelsen av mangfoldsbegrepet.
Konkluderende punkter:
Elevene hadde relativt gode forkunnskaper om sentrale temaer i utstillingen
Jenter var gjennomgående bedre faglig orientert før besøket, f.eks. om begrepet om naturmangfold
Flertallet av elevene lot til å være godt orientert om hva som kan ligge bak utstillingens navn, TRÅKK.
Selv om det varierte noe med kjønn og alder, er elevene som besøkte utstillingen mye ute og i kontakt med naturen
Forventningene til besøket var relativt store. Selv om forventningen til besøket i første rekke rettet seg mot ha det gøy, var det også store andeler som oppga at de gledet seg til å oppleve innholdet i museet
I en generell vurdering av hvordan besøket hadde vært endte det store flertallet på «sånn» passe. Samtidig var det ca. en fjerdedel syntes utstillingen hadde vært morsom. Det er en svak tendens til at jenter var mer positive i sin vurdering en gutter.
Mens en femtedel av elevene oppga at de hadde forholdt seg mer enn litt til tekstmaterialet som var tilgjengelig, var tilsvarende andel for multimedia ca. halvparten og for ting og utstoppede dyr godt over to tredjedeler.
Etter besøket var elevene var delt i omtrent to like deler med tanke på hva de forsto med begrepet fremmede arter. Den ene halvparten assosierte uttrykket med giftige planter og farlige dyr, mens den andre halvparten fikk tanker mer i retning av økologisk balanse.
Elevene hadde gjennomgående god oversikt over hvilke matslag som kan høstes i skogen.
Resultatet av spørreskjemaet som ble svart etter besøket viser at elevene gjennomgående hadde kjennskap til at forskjeller i vegetasjonstyper og – sammensetning i ulike skoglandskap kan være resultat av menneskers tilstedeværelse.
Analysen av svarene i skjemaene som ble fylt ut før og etter besøket tyder på at utstillingen bidro til å gi en del av elevene en bedre forståelse av hvordan naturmangfolds-begrepet kan knyttes til økologiske samspillseffekter.
Et flertall av elevene knyttet både før og etter besøket navnet TRÅKK til at mennesker setter spor etter seg i naturen. Samtidig kan det se ut til at en del elever i løpet av be-søket gikk fra å forbinde TRÅKK-navnet med miljøødeleggelser til å assosiere det med et føre-var-prinsipp i miljøspørsmål. Denne endringen kan muligens ha å gjøre med at disse elevene ble influert av at utstillingen også fokuserer på de mulighetene miljøforvaltning og bærekraftig ressursutnyttelse gir.
Generelt tyder resultatene fra spørreundersøkelsen på at museet et godt stykke på vei har nådd sine mål gjennom den formidlingsstrategien utstillingen TRÅKK representerer i å engasjere besøkende skoleelever og skape refleksjoner og endringer forståelses-måter hos dem.
Resultatene av denne spørreundersøkelsen må tolkes med forsiktighet ettersom antall respondenter, spesielt etter besøket, er lavt. Bruk av spørreskjemaer ovenfor barn og unge gir også enkelte begrensninger med tanke på hvor mange spørsmål som er tilrådelig og hvordan spørsmålene kan utformes. Å måle refleksjonsprosesser det er snakk om her vil optimalt kreve mange spørsmålsbatterier. I en eventuelt videreføring av denne evalueringen, eller ved tilsvarende evalueringer av lignende utstillinger bør det vurderes bruk av gruppeintervjuer med elever, eventuelt som supplement til bruk av spørreskjemaer. | nb_NO |
