En radarbasert undersøkelse av effekten på fugl av merking av høyspentledninger. Pilotprosjekt: Uttesting av metodikk
Abstract
Stokke, B. G., Åström, J., Bevanger, K., Hamre, Ø. og May, R. 2017. En radarbasert undersøkelse av effekten på fugl av merking av høyspentledninger. Pilotprosjekt: Uttesting av metodikk. – NINA Kortrapport 59. 23 s.
Merking av kraftledninger for å redusere risikoen for fuglekollisjoner er et velkjent tema, men effekten av slik merking har vært lite studert. I dette pilotprosjektet ble det foretatt utprøving av fugleradar for å overvåke effekten av merking med grå «grisehaler» i et utvalgt kraftledningsspenn i sentralnettet hvor Statnett er netteier. De primære formålene med pilotprosjektet var uttesting av fugleradar og verifisering av radardata med visuelle observasjoner. Etter nøye vurdering ble et område nær Molde i Møre & Romsdal (Osen i Kleive) valgt for undersøkelsene. Viktige forutsetninger for valg av dette området var at terrenget egnet seg for at radaren kunne dekke flere linjespenn med og uten merking. Denne rapporten oppsummerer faglig bakgrunn for prosjektet, metodikk, erfaringer fra datainnsamlingen og resultater fra datanalysene.
Dette pilotprosjektet har gitt nyttige erfaringer med hensyn til radarutplassering i forhold til opti-mal datainnsamling for det angitte formålet. I tillegg har dataanalysene gitt indikasjoner på en positiv effekt av merking av topplina som et tiltak for å redusere risiko for fuglekollisjoner. Det ble funnet signifikant lavere antall radarspor av fugl med kort avstand til merket toppline sammenlignet med radarspor ved umerket toppline. Dette indikerer at fuglene er oppmerksomme på merkingen. Det mest interessante resultatet var imidlertid at svingradius for fugl var signifikant høyere ved merket enn ved umerket spenn, spesielt på dagtid og ved kortere avstand til linja. Dette er en klar indikasjon på at merking av topplina bidrar til økt synlighet for fugl, og at de svinger unna disse linjene.
Utfordringer i forhold til områdets topografi og vegetasjonsdekke (trehøyde) medførte at fugelradaren måtte flyttes etter en kort testperiode. Den endelige plasseringen av radaren viste seg å være tilfredsstillende med hensyn til horisontalradardata, men innhenting av høydedata fra vertikalradaren var ikke optimal. En dialog med radarleverandøren er iverksatt for å løse dette problemet før radaren tas i bruk i lignende studier i framtiden.
Overvåkingen i dette studiet er blitt foretatt i et område hvor kraftledninger har vært etablert over en lengre tidsperiode. Fuglenes aktivitet kan derfor til en viss grad ha tilpasset seg disse nye strukturene over tid. Framtidige studier bør fokusere på en tilnærming, der radaren blir benyttet for å overvåke fugl i et område før og etter konstruksjon av kraftlinjer med og uten merket toppline, en såkalt BACI-tilnærming. Da vil man få en bedre innsikt i om fuglenes områdebruk påvirkes av kraftlinjer, og i hvilken grad merking av topplina kan redusere risikoen for kollisjoner.